Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.
– Det er mange rentekroner å tjene på å være bevisst på hvor man plasserer korte penger, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate.
– Det dummeste du gjør er å ha altfor mye penger på lønnskonto eller driftskonto.
30 milliarder
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er svært mange som har nettopp det. Norske husholdninger har 1400 milliarder kroner i bankinnskudd som ikke er bundet. Gjennomsnittsrenten for disse var i 2024 på 2,8 prosent.
– I samme periode hadde de beste høyrentekontoene en rente på rundt 5 prosent, sier Sættem.
– Differansen tilsvarer hele 30 milliarder kroner i potensielt ekstra renteinntekter for Ola og Kari.
For bedrifter utgjør differansen mellom beste innskuddsrente og gjennomsnittsrenten for 2024 1,6 prosentpoeng. På 1000 milliarder kroner i ikke-bundne innskudd er den mulige rentegevinsten hele16 milliarder kroner, ifølge beregninger fra Fixrate.
To alternativer
Sættem trekker frem to alternative plasseringer for pengene: Høyrentekonto, gjerne i en annen bank, eller likviditetsfond. Begge deler vil i dag kunne gi en rente på rundt 5 prosent.
– Å få 5 prosent rente i dag på innskuddskonto i en forbrukslånsbank er et veldig godt tilbud, nærmest en gratis lunsj, sier han.
– Den høyeste renten på bankinnskudd for privatpersoner gir som regel nisjebankene, typisk forbrukslånsbankene. Her kan du få fra 4,5 til 5 prosent.
De høyeste rentene
For to uker siden introduserte Heder Bank, tidligere Mybank, en sparekonto med en innskuddsrente på hele 5,06 prosent effektiv rente.
Kredittbanken, som er en del av SpareBank 1 og Eika gikk dermed med en innskuddsrente på 5 prosent ned til andre plass på listen over høyrentekontoer uten bruksbegrensninger.
Høyrentekontoene i de tradisjonelle bankene har ofte mindre gunstige betingelser.
– Her er renten i dag ofte 2 til 4,5 prosent, avhengig av beløp. Disse kontoene har som regel begrensninger i antall uttak per år, typisk 4 til 12 uttak, sier Sættem.
Likviditetsfond
Et alternativ til høyrentekonto er et likviditetsfond.
– Våre tall fra de siste fem årene viser at de siste årene har likviditetsfond med lav risiko gitt omlag samme avkastning som de aller beste innskuddsrentene i bedriftsmarkedet, sier Sættem.
– Ordinære likviditetsfond har gitt noe høyere avkastning, 20-30 basispunkter mer i gjennomsnitt.
– Forventninger om rentekutt gjør at du må regne med noe lavere avkastning fremover. Forventet avkastning i likviditetsfond de neste 12 månedene er mellom 4,2 og 5,2 prosent målt ved effektiv rente i fondene.
Et likviditetsfond er altså et rentefond som hovedsakelig investerer i kortsiktige rentebærende verdipapirer med lav risiko og høy kredittkvalitet.
– Norske likviditetsfond investerer kun i det vi kaller Investment Grade-segmentet av rentemarkedet. Dette er en rating som gis til utstedere som klassifiseres som de sikreste betalerne i lånemarkedet. Lånene her har kort rentebinding og innebærer derfor en lavere renterisiko sammenlignet med fond som investerer i instrumenter med lengre rentebinding.
Små svingninger
Likviditetsfond kan deles inn i to kategorier: Likviditetsfond med lav risiko og ordinære likviditetsfond.
Likviditetsfond med lav risiko må ha rentebindingstid (rentedurasjon) , på mindre enn 0,5 år og en løpetid på lånene i porteføljen (kredittdurasjon) på mindre enn 1 år. Ordinære likviditetsfond må ha en rentedurasjon på mindre enn 1 år og kredittdurasjon på mindre enn 1,5 år.
– Fordelen med likviditetsfond er at du kan forvente å få markedsrente minus en lav kostnad samt at du kan få ut pengene på 2-3 bankdager, sier Sættem.
Ulempen med likviditetsfond er at de svinger noe i verdi.
– Man kan få negativ avkastning enkelte måneder. For eksempel falt likviditetsfond med lav risiko med 0,5–1 prosent på noen uker i mars 2020, og det tok en til to måneder før verdiene var oppe på gamle toppnivå. Ordinære likviditetsfond falt om lag dobbelt så mye, 1–2 prosent, og «time to recovery» var 3–4 måneder, sier han.
– Hva påvirker svingningene i likviditetsfondene?
– Likviditetsfond svinger hovedsakelig med renter, kredittpåslag og likviditet i finansmarkedene. Store bevegelser i inflasjon, styringsrenter og tilliten til banksystemet slår ut i mindre verdiendringer, men under normale forhold er likviditetsfond svært stabile, sier Sættem.
Bankinnskudd vs. likviditetsfond
Bankinnskudd
Fordeler: Enkelt og forutsigbartFleksibilitet med tanke på uttakRisikofritt opp til 2 mill. (bankenes sikringsfond)
Ulemper: Store rentevariasjoner mellom bankeneLønnskonto har ofte 0 prosent renteMange kontoer har uttaksbegrensninger
Likviditetsfond
Fordeler: Marginalt høyere forventet avkastning enn beste bankrenteGod diversifiseringProfesjonell forvaltning til lav pris
Ulemper: Svinger noe i verdi, kan få negativ avkastning enkelte måneder2-3 dagers oppgjørstidForvaltningsavgift og plattformavgift
Forventer utsatt skatt
En kommende endring kan gjøre likviditetsfond litt mer attraktivt, mener Sættem.
– Regjeringen, ved tidligere finansminister Vedum, har lovet utsatt skatt på norskregistrerte rentefond fra og med 2026. Dette vil gjøre rentefond noe mer attraktivt enn bankinnskudd skattemessig, siden renteinntekter på bankinnskudd fortsatt vil bli beskattet årlig.
Slike akkumulerende rentefond har ikke vært mulig i Norge, men finnes i de fleste andre land.
– Er det store summer, lang tidshorisont og god avkastningen vil skatteutsettelsen dreie seg om betydelige beløp, påpeker Sættem.
– Det er grunnen til at mange store institusjonelle investorer har valgt akkumulerende rentefond som er registrert i utlandet.
Opp til 2 mill.
Også bankinnskudd har en viss risiko.
– En bank, og ikke minst en forbrukslånsbank, kan gå konkurs, sier Sættem.
Bankinnskudd er garantert av Bankenes sikringsfond opp til 2 millioner kroner per innskyter per bank. Har du mer enn dette, kan det være tryggere å plassere pengene i et likviditetsfond enn i en liten forbrukslånsbank, mener Sættem.
Han minner likevel om at ingen har tapt penger på bankinnskudd i Norge de siste 100 årene, men legger til at historien ikke garanterer fremtiden. Under finanskrisen i 2008 måtte norske innskytere i islandske filial-banker vente på pengene sine, men alle fikk dem tilbake til slutt.
– For beløp over 2 millioner kroner vil jeg hevde at en plassering i et likviditetsfond er tryggere enn et innskudd i en forbrukslånsbank.
Glemmer å forhandle
Fixrate tilbyr bankinnskudd og rentefond for bedrifter i Norge, og er på vei inn i Sverige.
– I bedriftsmarkedet er NIBOR-knyttede bankinnskudd vanlig, og disse har altså pengemarkedsrenten som referanserente. Her kan bedriftene få en innskuddsrente på mellom 4,4 og 4,6 prosent via Fixrate, med 31 dagers oppsigelsestid, som er vanlig i bedriftsmarkedet, sier Sættem.
Fordi bedriftene fort kan ha store summer stående på konto mener han at mange går glipp av store summer ved ikke å være bevisst.
– Det er et paradoks at folk flest og bedrifter flest er langt mer opptatt av lånsrenter enn av innskuddsrenter. Det gjelder også dem med store innskudd. Mange forhandler ned lånerenten, men de færreste forhandler opp innskuddsrenten, sier Bjørn Erik Sættem.