Saken oppsummert:
- Storbritannia, Canada og Australia har anerkjent Palestina som stat. Flere europeiske land er ventet å følge etter.
- Statsminister Keir Starmer begrunner avgjørelsen med håp om fred og en tostatsløsning.
- Anerkjennelsen skjer i forkant av FNs hovedforsamling og har skapt sterke reaksjoner fra Israel, som kaller det en «belønning for terror».
- Norge støtter avgjørelsen og mener det er avgjørende for å løse den langvarige konflikten.
- Anerkjennelsen ses som et viktig steg for å skape fortgang i fredsforhandlingene og presse Israel til å endre sin politikk.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– I dag, for å vekke håpet om fred for palestinere og israelere, og en tostatsløsning, anerkjenner Storbritannia Palestina som stat.
Det sier statsminister Keir Starmer i en uttalelse søndag.
←
Palestinas ambassadør i Storbritannia, Husam Zomlot, feirer mens han ser på TV-sendingen av at Starmer formelt anerkjenner Palestina som stat.
Foto: JUSTIN TALLIS / AFP / NTB
Keir Starmer møtte Palestinas president Mahmoud Abbas i London 8. september.
Foto: JONATHAN BRADY / AFP / NTB
→
Kunngjøringen kommer dagen før høynivåuken i FNs hovedforsamling i New York finner sted.
Storbritannia er dermed det andre G7-landet som formelt anerkjenner Palestina som stat.
Canada kunngjorde anerkjennelse av Palestina tidligere søndag, omtrent samtidig som Australia.
– Canada anerkjenner staten Palestina og tilbyr vårt partnerskap i å bygge et fredelig framtidshåp for både staten Palestina og staten Israel, sier Canadas statsminister Mark Carney i en uttalelse.
Søndag kveld ble det klart at også Portugal formelt anerkjenner Palestina.
Canada er det første av G7-landene som anerkjenner Palestina som stat. Her statsminister Mark Carney tidligere i september.
Foto: Amber Bracken / AP / NTB
Netanyahu: – Det blir ingen palestinsk stat
Særlig Storbritannias anerkjennelse av Palestina har symbolsk tyngde. Storbritannia spilte en viktig rolle i opprettelsen av staten Israel etter andre verdenskrig og har lenge vært landets alliert.
Starmer varslet anerkjennelse av Palestina i juli hvis ikke Israel tok «vesentlige grep» for å bedre situasjonen i Gaza, som å inngå våpenhvile på Gazastripen og forplikte seg til en langvarig fredsprosess som ville føre til en tostatsløsning.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har kalt tiltaket å «belønne terror», med henvisning til Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023, der 1200 personer ble drept og 251 tatt som gisler.
– Det blir ingen palestinsk stat, sier Netanyahu søndag, ifølge Reuters.
Han sier videre at Israel vil fortsette å utvide jødiske bosetninger på Vestbredden.
Netanyahu holder opp et kart med tittelen «Det nye Midtøsten» hvor Israels territorium dekker over Palestina under FN-toppmøtet 22. september 2023.
Foto: Mary Altaffer / AP / NTB
Utenriksdepartementet i Israel reagerer også skarpt søndag.
– Anerkjennelsen av en palestinsk stat fremmer ikke fred, men gjør regionen enda mer ustabil og svekker sjansene for en fredelig løsning i framtiden, sier utenriksdepartementet i Israel i en uttalelse.
Palestina roser avgjørelsen
Siden Storbritannias signaler i juli har Israel innledet en bakkeinvasjon av Gaza by og drevet flere hundre tusen på flukt.
←
Palestinere fra Gaza by flykter langs en kystvei i nærheten av Nuseirat 19. september.
Foto: EYAD BABA / AFP / NTB
En røyksky stiger over Gaza søndag.
Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
→
Nesten 80 prosent av bygningene i Gaza er lagt i grus og rundt 65.000 personer har blitt drept i Gaza i løpet av den over 700 dager lange krigen.
President for selvstyremyndighetene i Palestina, Mahmoud Abbas, roser anerkjennelsen av Palestina som et nødvendig steg mot en langvarig fred i regionen.
– Hans eksellense roser Storbritannia sin anerkjennelse av den uavhengige staten Palestina og slår fast at dette er et viktig og nødvendig steg mot å oppnå en rettferdig og verig fred i tråd med internasjonal legitimitet, heter det i en uttalelse fra presidentkontoret.
Mahmoud Abbas og 80 andre tjenestepersoner fra Palestina nektes visum til USA og får dermed ikke møte i FNs hovedforsamling neste uke.
←
Palestinas representanter nektes visum til USA og vil ikke få møte i FNs hovedforsamling. Her taler Abbas under toppmøtet i FN 26. september 2024.
Foto: Frank Franklin II / AP / NTB
Abbas på talerstolen i 2022.
Foto: Julia Nikhinson / AP / NTB
I 2020 holdt Abbas opp et kart over palestinske områder siden 1917 i forbindelse med Trumps plan for fred mellom Israel og Palestina.
Foto: JOHANNES EISELE / AFP / NTB
Abbas og de palestinske representantene vil ikke få mulighet til å møte FN-delegatene i år. Her hilser Abbas på delegater fra Egypt under FNs toppmøte i 2018.
Foto: DON EMMERT / AFP / NTB
Palestina har siden 2012 vært regnet som en «observatørstat uten medlemskap» i FN. Her taler Abbas i 2012 da Palestinas status i FN ble hevet fra «annen enhet» til landets nåværende observatørstatus.
Foto: CHIP EAST / Reuters / NTB
→
Støre mener Norge viste vei
I et intervju med NRK søndag snakker statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om betydningen av at flere store land nå formelt anerkjenner Palestina som stat.
– Aldri har det vært større enighet om en anerkjennelse av Palestina, som en viktig brikke for å få varig fred. Det trekker også mot en tostatsløsning, at Israel og Palestina kan leve side om side i fred, sier Støre.
Jonas Gahr Støre er i USA i forbindelse med FNs toppmøte. Her på vei til ubåtbasen Naval Submarine Base New London i Connecticut med sjef for sjøforsvaret Oliver Berdal.
Foto: Pontus Höök / NTB
Norge anerkjente Palestina som stat sammen med Irland, Spania i mai i fjor. Fra før har over 140 av verdens 193 land anerkjent Palestina som stat.
Støre mener Norges beslutning utgjør en viktig bakgrunn for de landene som følger etter nå.
– Det at land som Storbritannia, Portugal og Canada nå anerkjenner, det vil jeg, i all beskjedenhet, si viser at det Norge, Spania og Irland gjorde i mai i fjor har utløst at også andre land gjør dette. Budskapet er: Palestinerne har rett til å bli behandlet som en enhet med rettigheter og plikter under FN-pakten, som andre land.
Kartet viser land som anerkjenner Palestina. Landene i gult har tidligere anerkjent Palestina, mens landene i rødt har anerkjent Palestina søndag 21. september eller ventes å anerkjenne Palestina i forkant av FNs hovedforsamling mandag.
Utenriksminister Espen Barth Eide er klar på at han mener anerkjennelse er et steg på veien til fred.
– Dette er helt avgjørende for å løse den underliggende konflikten. Det er ikke dette som stopper den akutte krigen i Gaza, men skal man ut av den mange ti år lange konflikten må verdenssamfunnet trappe opp politikken, gjøre den tydeligere og være klar med Israel at dette går ikke lenger, sier Eide til NRK.
Utenriksminister Espen Barth Eide ved siden av Palestinas statsminister Muhammed Mustafa under et møte i Den globale alliansen for implementeringen av tostatsløsningen i Oslo rådhus 15. januar. Over 80 land deltok på møtet.
Foto: Heiko Junge / NTB
Flere land ventes å følge etter
Frankrike, Belgia og flere andre har varslet at de kommer til å anerkjenne Palestina i forkant av FNs hovedforsamling mandag.
Grunnen til at Storbritannia – trolig Canada og Australia også – kunngjør anerkjennelse søndag skal være fordi jødisk nyttår, Rosh Hashanah, markeres mandag.
Ifølge BBC har diplomater fortalt at de ikke ville støte israelere med en så omstridt avgjørelse idet de markerer en helligdag.
Macron møtte Netanyahu i Jerusalem i oktober 2023 for å vise solidaritet med Israel og jobbe mot deeskalering og en tostatsløsning. Siden har forholdet mellom lederne kjølnet.
Foto: CHRISTOPHE ENA / AFP / NTB
Frankrike, som organiserer en egen konferanse under møtet, har valgt å stå med mandag.
En annen grunn skal være at Starmer ikke kommer til å være til stede på FNs hovedforsamling neste uke, og at en kunngjøring av et slikt kaliber burde offentliggjøres av statsministeren selv.
– Ikke en belønning til Hamas
Under Trumps statsbesøk til Storbritannia tidligere i uken markerte presidenten motstand mot Storbritannias varslede avgjørelse.
– Jeg er uenig med statsministeren på dette punktet. En av våre få uenigheter, faktisk, svarte Trump.
USA er Israels nærmeste allierte. Trump snakket i stedet om at Hamas må frigi de israelske gislene.
USAs president Donald Trump og Storbritannias statsminister Keir Starmer under en felles pressekonferanse på statsministerens landsted Chequers utenfor London torsdag.
Foto: Leon Neal / Reuters / NTB
48 gisler er fortsatt i Hamas’ varetekt. Israelsk etterretning anslår at kun 20 av dem fortsatt er i live.
Statsminister Starmer insisterer på at anerkjennelse av Palestina ikke er en belønning til Hamas.
– La oss være ærlige, Hamas er en brutal terrororganisasjon. Vårt krav om en tostatsløsning er den rake motsetningen av deres hatefulle visjon, sier Starmer og legger til:
– Vi er klar på at denne avgjørelsen ikke er en belønning til Hamas, fordi det betyr at Hamas ikke vil ha en fremtid, ingen rolle i myndighetene, ingen rolle i sikkerhet.
Publisert
21.09.2025, kl. 15.21
Oppdatert
22.09.2025, kl. 00.41