(Nettavisen): Det første kjøkkenredskapet gastroenterolog Saurabh Sethi vil til livs, er skjærefjøler av plast.

Han er spesialist på mage- og tarmsykdommer, utdannet fra det prestisjetunge universitetet Harvard i USA, og har over en million følgere på Instagram, under navnet doctor.sethi.

Han peker på plastfjøler som en versting.

– Når du skjærer på det med kniv får du små partikler av plast inn i maten, sier Sethi i en TikTok-video.

Jo mer fjøla er i bruk, jo flere partikler av mikroplast samler seg på kniven når du kutter og skjærer.

Han anbefaler å bruke skjærefjøler av andre typer materialer, som tre, bambus eller glass.

Les også: Advarer mot duftprodukter: – Bruk det minst mulig

OSLO  20141203.
Rå kylling, kyllingbakterie, antibiotikaresistent, kyllingfillet. antibiotika, mat, skjærefjøl.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

GIFTIG: Skjærefjøler i plast inneholder mikroplast som enkelt overføres til maten du kutter opp.
Foto: NTB/Cornelius Poppe

Kjemikalier i belegget

Videre drar han frem gamle non-stick-stekepanner som en potensiell helsefare. Dette fordi non-stick-belegget inneholder kjemikalier, kjent som Per-og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Dette er vann-, flekk- og fettavvisende stoffer, som dermed egner seg godt som belegg i stekepanner for å ikke brenne fast maten.

FHI har tidligere vist til at disse stoffene forstyrrer immunsystemet, og noen studier har rapportert økt forekomst av enkelte typer kreft som følge av eksponering for PFAS.

Flere typer PFAS-er kan også hemme fosterutvikling.

Non-stick-panner som lages i dag er som regel fri for disse kjemikaliene, men i belegget til eldre stekepanner er det fremdeles utbredt.

– Velg heller rustfritt stål, jern eller kjeramiske panner, lyder rådet fra Sethi.

Les også: Inger Lise hadde for mye farlig stoff i kroppen – så ble det verre

Skadelig duft

Om du ikke har det på kjøkkenet, er det likevel en sjanse for at du har ett eller flere stående rundt om i hjemmet: Duftlys. Heller ikke dette hører hjemme i et sunt hjem, mener Sethi.

Han forklarer det med at mange duftlys inneholder ftalater, en gruppe kjemikalier som ofte brukes i for eksempel lys og hudpleieprodukter for å mykgjøre plast og gummi.

PARTIKLER: Duftprodukter som duftlys frigjør partikler i luften som kan føre til helseskade, forklarer forskere.
Foto: Emil Johansen

Disse kjemikaliene kan, i likhet med PFAS, være hormonforstyrrende. Noen typer ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige, og kan gi fosterskader. Noen er også klassifisert som kreftfremkallende. Siden ftalater ikke binder seg til andre materialer, kan de lett flytte seg over til luft, vann eller støv hjemme. Bruken av ftalater reguleres via EU, og Norge følger også dette regelverket.

Les også: Vil ha vekk gift i stekepanner og klær: – Det haster

Også her har Sethi forslag til alternative produkter som kan gjøre samme nytten som duftlys:

– Bruk duftfrie lys laget av soya-, kokosnøtt- eller bivoks.

– Fritt frem til hjernen

Tidligere i år omtalte Nettavisen denne studien, som slo fast at duftlys kan være skadelig på lik linje som gasskomfyrer og dieselmotorer.

– Når partiklene kommer inn i blodbanen, er det fritt frem til hjernen, hjertet og andre indre organer. Blir mengden med partikler stor, kan det gi alvorlige helseeffekter både på kort sikt, og ikke minst over tid. Å puste inn forhøyede konsentrasjoner av partikler over tid er kanskje det skumleste, fordi vi ikke vil merke problemet på samme måte som når vi kjenner ubehag over kort tid, sa forsker i miljøkjemi og helse, Alexander Håland, til Nettavisen i mars.