– Det er for mange kanselleringer. Det er for stor usikkerhet. Det er for mange uforutsette ting som skjer. Som gjør at folk kvier seg for å ta båten eller å planlegge en tur til byen, sier Ørjan Pedersen.
Han er leder i Helligvær velforening. Et øysamfunn utenfor Bodø med rundt 100 innbyggere.
I januar 2024 ble to splitter nye hurtigbåter satt inn i sambandene mellom Bodø og øyene utenfor. Båtene går delvis på strøm og delvis på diesel, ble av omtalt som «stjerneskudd» i sosiale medier av Nordland fylkeskommune.
«Hybridbåten kombinerer elektrisk effektivitet og dieseldrift, samt universelt utformet slik alle sammen kan bli med på reise over bølgene, drevet av innovasjon og bærekraft.»
«MS Fjordstrøm» har vært ute av drift flere ganger.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK
– Som et forskningsprosjekt
Men ett og ett halvt år senere, er øyboerne alt annet enn fornøyd med «stjerneskuddene».
– Det forandra seg ganske betydelig når de to nye båtene kom. Det er nesten som det er et forskningsprosjekt. Men de burde testet det ut på samfunn som har alternativ reisevei. Det har ikke vi, sier Pedersen.
Han møter NRK på hurtigbåtkaia i Bodø sammen med flere andre frustrerte øyværinger.
Pedersen beskriver teknologien i maskinrommet som «litt prematurt».
– Båtene i seg selv er kjempefine, men de svikter for ofte.
Over 200 innstilte avganger
Også denne uka har den ene båten «MS Fjordstrøm» vært ute av drift flere dager grunnet teknisk feil.
NRK har tidligere omtalt at de nye båtene hadde seks motorhavari de første månedene i drift.
Det skyldes blant annet at ladetårene på kaia i Bodø ikke på plass, og dieselmotorene måtte derfor kjøres ekstra hardt.
Fylkesråden for samferdsel var likevel fornøyd med satsingen på grønn teknologi.
– Vi må nesten få lov å gjøre erfaringer basert på riktige forutsetninger, sa Marianne Dobak Kvensjø (H) til NRK i fjor høst.
Men ett år senere er det fortsatt flere utfordringer med hybridbåtene.
Tall fra fylkeskommunen som viser at det så langt i år har vært over 200 innstilte avganger på de to sambandene. Det er i snitt nær en daglig innstilt avgang.
Rundt 40 av disse skyldes teknisk svikt.
Kristin Dreyer har dagpendlet fra Helligvær siden 2011.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK
I perioder har det også vært utfordringer med mangel på reservefartøy, ifølge øyfolket.
– Det er slitsomt. Vi må hele tiden holde oss oppdatert på alle trafikkmeldingene. Noen av oss pendlere har jo små barn hjemme på øya, og det blir mye bekymring, sier Kristin Dreyer.
Hun har dagpendlet fra Helligvær til Bodø siden 2011, men sier hun aldri før opplevd det så utfordrende som de siste årene.
– Det har vært så mye kanselleringer som har gjort det veldig uforutsigbart å planlegge. I perioder så har jeg vært nødt til å ta inn hos familie i Bodø fordi jeg ikke tør forlate byen, forklarer Dreyer.
Antall innstilte avganger fra nyttår
36 innstilte avganger i år grunnet teknisk feil med de relativt nye hybridhurtigbåtene på rutene Bodø-Væran og Bodø-Gildeskål.
135 innstilte avganger i år grunnet dårlig vær på begge sambandene.
34 innstilte avganger i år grunnet mannskapsmangel på begge sambandene.
Totalt 205 innstilte avganger på de to sambandene til og med 11 september.
(tall fra Nordland fylkeskommune)
– Barnesykdommer
Det er rederiet Norled som drifter de nye hybridbåtene i Nordland.
Snart to år etter at de ble satt i drift, forklarer rederiet problemene fortsatt som «barnesykdommer».
TANGTRØBBEL: Cathrine Gjertsen i Norled bekrefter utfordringer med hurtigbåtene.
Foto: Norled
– Introduksjonen av hybridelektriske fartøy er enda å regne som ny teknologi og kan sammenlignes med de første elbilene. På sikt vil dette bli mer stabilt, men det er enda barnesykdommer, skriver kommunikasjonssjef Cathrine Gjertsen til NRK.
– Hva tenker rederiet om antallet innstilte avganger i år grunnet tekniske årsaker?
– Det er svært beklagelig at det er innstillinger. Vi gjør det vi kan for å lære og forbedre oss, samt benytte reservefartøy.
Stenger ned systemer midt på havet
NRK har fått tips om episoder der hurtigbåtene skal ha «blacket ut» mens båtene har vært i drift med passasjerer på åpnet hav.
Gjertsen bekrefter hendelsene på spørsmål fra NRK, og forklarer det med overoppheting.
– Ja, det kan jeg bekrefte. Mangel på kjøling av fremdriftsmaskineriet har ført til at vi har måttet stenge ned systemer for ikke få overoppheting av fremdriftssystemene. En varig overoppheting kan resultere i driftsavbrudd av vesentlig lengre varighet.
Årsaken skal være groe, tang og skjell som legger seg i sjøvannsinntaket til kjølesystemet på båtene.
Øyfolket frykter at trøbbel med båtene vil gi færre passasjerer og et enda dårligere båttilbud.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK
– Vi arbeider så fort som mulig med å fjerne groe, tang og skjell når fartøyet ligger til kai og har satt inn reservefartøy. Vi vurderer også ytterligere verkstedsopphold, skriver Gjertsen.
For øyfolket er tålmodigheten oppbrukt. De frykter at et stadig lavere passasjertall vil gjøre båttilbudet enda dårligere på sikt.
– Jeg er redd for at det blir mindre attraktivt å bo på øyene. Det er for mye styr med hurtigbåtene. Det er ikke så lett å få folk til å ha lyst til å flytte ut dit, sier Kristin Dreyer.
Det bor rundt 100 mennesker på Helligvær utenfor Bodø. I tillegg bor det et ytterligere hundretalls mennesker på andre bebodde øyer i det som kalles «Værran».
Foto: Sondre Skjelvik / NRK
Vil ikke kommentere
Fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø, har ikke ønsket å kommentere saken, og viser til rederiet Norled.
– Vi har stor forståelse for frustrasjonen. Passasjerene er sårbare uten hurtigbåten og er avhengig av denne. Vi gjør det vi kan for å løse problemene, sier kommunikasjonssjef Catrine Gjertsen.
Publisert
22.09.2025, kl. 05.17