Kraftige luftveisinfeksjoner, som både influensa og covid-19, kan i seg seg være alvorlig for mange, især personer i risikogruppene.

I en ny amerikansk studie, publisert i Nature, konkluderer forskere med at kraftige luftveisinfeksjoner kan få svært alvorlige konsekvenser for nettopp én risikogruppe – kvinner som har, eller har hatt brystkreft.

Brystkreftpasienter som blir smittet av covid-19, eller en annen kraftig luftveisinfeksjon, har dobbelt så stor risiko for å dø av kreftsykdommen, viser studien.

– Resultatene er dramatiske, sier James DeGregori, kreftbiolog ved University of Colorado School of Medicine, og en av forfatterne bak studien.

Les også: Helle fikk kreft med spredning etter feil – får likevel ikke erstatning

Vekker sovende kreftceller i lungene

Etter endt kreftbehandling, kan kreftceller fremdeles ligge hvilende, eller sovende i kroppen, noen ganger i flere tiår.

Hos enkelte vil cellene våkne igjen, og da vil man kunne oppleve tilbakefall og spredning av kreftsykdommen.

Nå mener forskerne å ha funnet en sammenheng mellom nettopp luftveisinfeksjonen, og oppvåkningen av disse sovende kreftcellene.

Gjennom eksperimenter på mus, så forskerne at kreftcellene våknet til liv av luftveisinfeksjoner som covid-19 og influensa.

– Ikke bare vekket luftveisinfeksjonene kreftcellene, de fikk dem også til å spre seg og multiplisere seg, forklarer DeGregori til Nature.

Les også: Ny kreftmedisin splitter legene: – Helt uforsvarlig

Doblet risikoen

Forskerne ønsket å se om funnene de hadde fra forsøkene på mus, lot seg overføre til trender de kunne seg også blant faktiske kreftpasienter.

Derfor sammenliknet de funnene med data fra brystkreftrammede både i USA og Storbritannia.

487 personer som både hadde overlevd brystkreft og hadde blitt smittet med covid-19, ble sammenliknet med 4350 brystkreftpasienter som ikke hadde blitt smittet.

Ut ifra dataene, kunne forskerne konkludere med to ting:

  • Tidligere kreftpasienter som testet positivt for covid-19, hadde nesten dobbelt så stor risiko for å dø av kreft, sammenliknet med dem som ikke ble smittet av luftveissykdommer.
  • Personer som tidligere har overlevd brystkreft, hadde 50 prosent større risiko for å utvikle spredning de første månedene etter å ha vært smittet med covid-19.

Les også: Dramatisk kreft-rapport fra WHO: Voldsom økning blant norske kvinner

– Behov for mer forskning

Elisabeth Jakobsen, kommunikasjonsleder i Kreftregisteret ved FHI, er klar på at man ikke skal trekke for store konklusjoner basert på studier som denne alene.

– Flere studier er det ofte behov for, også her. Ikke minst siden de biologiske studiene er gjort på mus og ikke mennesker, sier hun til Nettavisen.

Jakobsen viser til at forskermiljøet selv er forsiktige med å konkludere med effekten på mennesker.

– Forskerne understreker selv at man skal være forsiktig med å tolke for mye om mennesker inn i dyrestudier, forklarer hun og legger til:

– Som de også selv påpeker, er det dessuten behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som kan redusere risikoen for spredning av kreft, skulle man finne de samme trekkene og mekanismene hos mennesker.

Les også: Amanda (30) fikk sjelden krefttype: – Venter på smellen

Ingen økning etter pandemien

I 2020 førte koronarestriksjoner til at man delvis måtte sette mammografiprogrammet på vent, som igjen førte til at færre fikk brystkreftdiagnose enn vanlig.

– I årene som fulgte etter 2020 ble det da også en oppsving i antall brystkreftdiagnoser, noe vi anser som opphenting av diagnoser som normalt ville blitt stilt i 2020, forklarer hun.

Tall fra Kreftregisteret viser at det likevel ikke har vært en økning av tilfeller med spredning i Norge de siste årene.

– I våre tall ser vi ikke noen store svingninger for kreft med spredning i etterkant av pandemien. Basert på det vi har registrert er det foreløpig ikke noe som vekker vår bekymring for at covid-virus i praksis fører til mer alvorlig kreftsykdom, forteller Jakobsen og utdyper:

– Vi ser ikke noen tydelig trend med økning av pasienter som allerede på diagnosetidspunktet har brystkreft med metastaser, altså fjernspredning. Her ligger andelen stabilt på rundt fire prosent hvert år. I antall tilfeller utgjør dette nå rundt 170 per år av totalt rundt 4000 brystkrefttilfeller årlig.

– Det er heller ingen betydelige endringer i andel som får nyoppståtte metastaser i etterkant av en brystkreftdiagnose, altså at brystkreften sprer seg etter en tid at den har blitt oppdaget og behandlet – her ligger andelen over tid stabilt på under ett prosent, forklarer hun.

Likevel understreker Jakobsen at Kreftregisteret og FHI kommer til å overvåke virkningene av pandemien i mange år fremover.

STABIL: Statistikk fra Kreftregisteret viser at antallet pasienter med spredning, har holdt seg stabil gjennom pandemiårene.
Foto: Kreftregisteret (FHI)

Les også: Marthe har fått kreftbeskjeden fire ganger