Saken oppsummert
- To norske havner, Brettesnes og Kopervik, er politianmeldt av Kystverket for brudd på ISPS-regelverket, som sikrer havneanlegg mot trusler som smugling og sabotasje.
- Pelagia Hordafor på Brettesnes har tatt imot 193 skip uten nødvendig godkjenning siden september 2023, til tross for advarsler fra Kystverket.
- Kystverket advarer om risiko for smugling gjennom metoder som «At Sea Drop Off», hvor ulovlig last kan tas i land som vanlig gods.
- Pelagia erkjenner at godkjenningen utløp, men hevder sikkerheten har vært ivaretatt og at tiltak er forbedret i perioden uten godkjenning.
- Kopervik Havneanlegg har også blitt anmeldt, men har stanset ulovlig drift og mener bedre kommunikasjon fra Kystverket kunne forhindret saken.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
På den idylliske øya Storemolla, rett øst for Svolvær i Lofoten, ligger Brettesnes.
Blant hyttefolk og rundt ti fastboende, ligger en gammel fabrikk med store hvite tanker.
Her driver sjømatselskapet Pelagia Hordafor. Fabrikken holder liv i kaia, helt sør på den fredfulle øya.
Her håndteres biprodukter fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Bein, skinn og fiskehoder blir kvernet og gjæret i syre, en prosess kalt ensilering.
Råvarene kommer sjøveien med store lasteskip til havna.
Et av kravene for at norske havner skal kunne ta imot skip som kan gå mellom forskjellige land, er en ISPS-godkjenning.
Det er et internasjonalt sikkerhetsregelverk for skip og havneanlegg. Reglene krever en risikovurdering, en sikringsplan og kontroll med adgang og aktivitet.
Her er det åpne porter til kaia.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Tenk deg sikkerhetskontrollen på en flyplass. Vakter som sjekke hvem som kommer inn og ut. Det samme prinsippet gjelder ved skipshavner til utlandet.
Det er Kystverket som er ansvarlige for at alle havner i Norge følger disse reglene. En slik godkjenning varer normalt i fem år.
Siden 27. september 2023 har Pelagia-anlegget på Brettesnes manglet en slik godkjenning.
I juli anmeldte Kystverket Pelagia Hordafor Brettesnes til politiet for brudd på ISPS-regelverket.
– På generelt grunnlag så er det veldig alvorlig, sier avdelingsleder for maritim sikring i Kystverket, Richard Lobb Utne.
Avdelingsleder for maritim sikring i Kystverket, Richard Lobb Utne, mener sikringen er alvorlig.
Foto: Privat
NRK har spurt om Kystverket har konkrete mistanker om smugling eller annen uønsket aktivitet ved de to anmeldte anleggene.
– Nei, det har vi ikke, svarer Utne.
193 skip uten godkjenning
Pelagia hadde godkjenning før, men lot den løpe ut i september 2023.
Likevel har skip fortsatt å komme. Ifølge anmeldelsen har 193 fartøy med internasjonalt sikringssertifikat (ISSC) anløpt Brettesnes etter at godkjenningen utløp.
Fire av dem kom etter at Kystverket 16. juni 2025 sendte brev, med klar beskjed om at videre drift ikke var lov.
Kystverket opplyser at avvikene så langt ikke er fikset.
Anlegget ligger på øya Stormolla i Vågan kommune.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Kan åpne dører for smugling
Utne i Kystverket, sier at uten godkjent plan og vurdering av trusler, verdier og sårbarheter, vet ingen om anlegget er sikret godt nok.
Da kan en havn i praksis bli en inngangsport for smugling, etterretning og sabotasje.
ISPS-regelverket kom opprinnelig etter terrorangrepet i USA, 11. september 2001. I dag handler det ofte også om organisert kriminalitet.
På baksiden av kaia står porten på gløtt.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Kystverket peker på en metode som kalles At Sea Drop Off (ASDO). Ulovlig last kan flyttes fra et skip til en fiskebåt ute på havet, og tas i land som om det var vanlig gods.
«Når lasten senere losses i en norsk fiskerihavn, kan den fremstå som en del av normal fiskerivirksomhet», skriver Kystverket i en e-post til NRK.
Slik last kan raskt gli inn i vanlige transport- og lagerkjeder. Da er den vanskelig å oppdage.
– Formell forglemmelse
Pelagia erkjenner at godkjenningen løp ut i september 2023, uten at det ble fanget opp.
– Dette ble oppdaget i vår før vi mottok brevet fra Kystverket. Rett etter at vi oppdaget at godkjenningen var utløpt, gikk vi raskt i gang med å få hjelp fra konsulentselskap til å få ny søknad på plass, skriver konsernsjef Egil Magne Haugstad i en uttalelse til NRK.
Han sier at det bare er Pelagias egne, norskregistrerte fartøy som har anløpt. Det skjer ikke mannskapsbytter på Brettesnes.
Ifølge selskapet har sikkerheten vært ivaretatt hele tiden, også uten godkjenning.
– Alle sikkerhetstiltak har vært overholdt også i perioden etter at godkjenningen utløp. Begge operatørene på anlegget har PFSO-kurs, og sikringstiltakene er både opprettholdt og utbedret i løpet av våren, forteller Haugstad.
Kystverket registrerte likevel fire anløp etter varselbrevet i juni. Pelagia forklarer det slik:
– Vi tolket brevet fra Kystverket slik at så lenge prosessen var påbegynt, kunne vi fortsatt ta imot båtene våre, skriver Haugstad.
←
Her kan hvem som helst gå inn og ut
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Et skilt varsler uvedkommende.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Skiltet viser at dette området er ett avgrenset ISPS-område.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
→
Han mener en full stans vil rammet havbruksnæringen.
– En stenging av Brettesnes ville gjort det umulig å betjene næringen. Da kommer fiskehelse og velferd i spill, spesielt i en periode med omfattende nedslakting av fisk. Ingen ville vært tjent med å tvinge frem større utfordringer på grunn av en formell forglemmelse.
Pelagia opplyser at søknaden om ny ISPS-godkjenning er klar til innsending.
Selskapet skriver at de har kamera, låst port, tydelig skilting og døgnkontinuerlig tilsyn. I sommer er gjerdet forlenget ned til sjøkanten.
– Vi har prosedyrer, beredskapsplaner, avvikssystem og utpekt sikkerhetsoffiser. Risikoen er vurdert som svært lav, skriver Haugstad til NRK.
Et lavt gjerde skiller havna fra omverden.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Havn i Rogaland anmeldt
Pelagia er ikke alene. Denne våren anmeldte Kystverket også Kopervik Havneanlegg på Karmøy. Der utløp godkjenningen 23. januar 2023.
– Situasjonen er bra nå, og vi har fikset opp i det. Dette var båter som kom uforberedt på oss og trengte en kai å legge til. Vi trodde ikke at vi gjorde noe galt, sier daglig leder, Morgan Haringstad.
Da de forsto regelverket, stanset de.
– Da vi fant ut at det vi gjorde ikke var lov, sluttet vi med det på dagen, og vi tar ikke lenger imot slike fartøy.
Haringstad mener saken kunne vært løst med bedre kommunikasjon.
– Vi hørte ingenting fra Kystverket før vi var anmeldt. Det er lov å ta en telefon og varsle, sier han.
Ved siden av hyttefolk og rundt ti fastboende, er det sjømatselskapet Pelagia som holder liv i kaia, helt sør på øya.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Publisert
21.09.2025, kl. 20.21