- FNs sikkerhetsråd holder hastemøte mandag etter at tre russiske MiG-31 krenket Estlands luftrom.
- NUPI-forskere og utenriksministeren sier Russland tester Vestens forsvarsvilje.
- Estland ber Nato om artikkel 4-konsultasjoner.
- Russland avviser kritikken.
Vis mer
Tre russiske jagerfly av typen MiG-31 oppholdt seg over Finskebukta i 12 minutter før Nato-fly grep inn og avskar dem.
Det førte til sterke reaksjoner fra blant annet Norge, Nato og Donald Trump, og Estland tok initiativ til å be om et hastemøte i SikkerhetsrådetSikkerhetsrådetFN-organ med ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet..
Det er andre gang på ti dager at Sikkerhetsrådet diskuterer russisk aggresjon. Forrige møte ble innkalt av Polen, etter at 19 russiske droner krenket polsk luftrom.
Aktiver kart
– Når slike handlinger begås av et permanent medlem av Sikkerhetsrådet, må de tas opp der, skrev Estlands utenriksminister Margus Tsahkna på X søndag.
Nupi-forsker John Karlsrud mener vi ikke bør vente oss konkrete vedtak fra møtet.
– Vi kan forvente at de vestlige landene vil sterkt fordømme overflygningene, mens russerne vil prøve å vifte det bort. Symboleffekten ligger i at møtet i det hele tatt finner sted, sier Karlsrud.
Forsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved NUPI.
– Hva kan Sikkerhetsrådet oppnå når Russland sitter som fast medlem med vetorettvetorettEn spesiell rett som gir Sikkerhetsrådets faste medlemsland muligheten til å stoppe en beslutning eller resolusjon i FNs sikkerhetsråd.?
– Det blir umulig å få en resolusjon eller noe annet ut av et sånt møte.
Nupi-kollega Karsten Friis deler vurderingen.
– Når ett av de fem vetolandene i Sikkerhetsrådet er involvert i en konflikt, blir Rådet lammet. Det vil skje nå også, skriver Friis til VG.
Likevel mener Karlsrud at møtet vil få uvanlig stor oppmerksomhet. Denne uken samles verdensledere i New York til FNs høynivåuke og 80-årsmarkeringen av organisasjonen.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er begge i New York denne uken. Mellom de mange møtene tar Eide seg tid til å kommentere Sikkerhetsrådets krisemøte overfor VG.
Utenriksminister i Norge
Eide understreker at møtet går rett til kjernen av Sikkerhetsrådets mandat. Selv om Russland har vetorett og en resolusjon er usannsynlig, mener han møtet i seg selv er viktig.
– Det er verdifullt i seg selv å bruke anledningen til en tydelig markering. Noen ganger er møter viktige i seg selv, sier Eide.
Tester Vesten
– Hva er det Russland egentlig ønsker å oppnå ved å krenke estisk luftrom?
– Russland driver og trykktester vestlig forsvarsevne og vilje, sier John Karlsrud i NUPI.
Han viser til at russerne den siste tiden har sendt droner over Romania og Polen – og nå tre jagerfly inn i Estlands luftrom. Ifølge Karlsrud er dette en måte å undersøke hvor sterk Natos vilje er til å stå samlet.
– Og hvor sterk er viljen?
– Så langt holder Nato og Europa stand. Det har vært ganske rask respons både fra Nato og USA, svarer Nupi-forskeren.
Han peker på at Russland gjennom hele Ukraina-krigen har tegnet opp «røde linjer» overfor Vesten – linjer som gradvis har blitt skjøvet bakover.
– Dette er bare en ny linje, der Russland rasler med våpnene for å se om de kan bremse støtten til Ukraina, sier Karlsrud.
– Tyder noe på at Russland klarer det?
– Ikke i denne runden.
Utenriksminister Eide mener Russlands opptreden viser at landet ikke er interessert i fred.
– Tvert imot prøver de å teste Nato og skremme. Det smarteste man kan gjøre hvis noen prøver å skremme deg, er å ikke bli skremt, men maksimere presset tilbake, sier Eide.
Han er fornøyd med at NATO har reagert tydelig både militært og politisk, men tror ikke det vil hindre Russland i å fortsette å teste alliansen.
– Russland har håpet på å skape krigstretthet i Vesten, men tvert imot ser vi at samholdet i Europa holder, sier Eide.
Estland har også bedt om konsultasjoner i Nato etter artikkel 4, som gir medlemsland rett til å bringe sikkerhetsspørsmål inn for alliansen. Møtet finner sted tirsdag, der Nato-landenes ambassadører skal drøfte situasjonen.
Eide mener møtet i NATO kan resultere i mer konkrete tiltak.
– Allerede etter dronekrenkelsen av Polen ble Eastern SentryEastern Sentry«Eastern Sentry» er en NATO-operasjon som ble lansert som svar på russiske drone- og luftromskrenkelser. Den skal styrke alliansens beredskap med kampfly, fregatter, luftvern og overvåkning, og har særlig fokus på mottiltak mot droner og bedre evne til å oppdage og avskjære trusler. etablert, med flere jagerfly sendt til Baltikum og Polen. Nå vil vi snakke videre om den type tiltak.
Russland: Estland lyver
Det russiske forsvarsdepartementet avviser kritikken og hevder at flyturene ble gjennomført «i streng samsvar med internasjonale regler».
Latvias president Edgars Rinkėvičs advarte samtidig på Facebook om faren for en «alvorlig konflikt» dersom Russland fortsetter å provosere NATO.
– Russland gjør akkurat nok til at det virker som de ikke går for langt, sa han.