– Eg har levd lenger enn dei fleste av dykk, og eg har sett skilnaden som FN utgjer, seier 86 år gamle Brundtland frå talarstolen i FNs hovudkvarter i New York.
– Eg har sett opp- og nedturane, og har ingen tolmod med dei som prøver å seie at FN no er utdatert.
Den tidlegare statsministeren talte på opninga av 80-årsmarkeringa for FN.
Noverande og tidlegare statsminister i New York.
Foto: Pontus Höök / NTB
Ho starta talen med å fortelje om korleis ho vaks opp i eit Europa der grusomheitene frå andre verdskrigen var godt synlege.
– Det var med dette bakteppet at FN blei grunnlagd. Ikkje som eit symbol, men som eit løfte, seier ho.
– Eit løfte om å utstyre menneskeheita med juridiske og diplomatiske verktøy for å hindre erobringar og dominans. Eit løfte om eit bolverk mot totalitarianisme, rasisme og undertrykking.
Gro Harlem Brundtland (1939)
- Lege og tidlegare politikar for Arbeidarpartiet.
- Brundtland blei Noregs første kvinnelege statsminister, og sat i tre periodar: 1981, 1986-1989 og 1990-1996.
- Blei internasjonalt kjend som leiar av FN sin verdskommisjon for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) som i 1987 la fram rapporten Vår felles framtid.
- Rapporten innførte omgrepet «berekraftig utvikling» og knytte miljø, utvikling og menneskerettar saman.
- Frå 1998 til 2003 har ho generaldirektør i Verdas helseorganisasjon (WHO).
Eit langt liv
Brundtland utdjupar fleire av dei historiske opp- og nedturane i FN.
Under FNs kvinneår i 1975 hadde ho akkurat kome inn i regjering i Noreg.
– Mange av dei mannlege kollegaane mine visste knapt korleis dei skulle handtere meg. Men i 1979 kom FN-konvensjonen om å eliminere alle former for kjønnsdiskriminering, og i 1981 blei eg statsminister, seier ho.
←
Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland ledet Brundtland-kommisjonen for miljø og utvikling i FN. Her presenterer hun rapporten «Vår felles fremtid» i 1987.
Foto: Henrik Laurvik / NTB
Brundtland på talerstolen under FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995.
Foto: REUTER / NTB
Daværende generalsekretær i FN, Boutros Boutros Ghali, kysser hånden til Brundtland før et møte i 1994.
Foto: Tor Richardsen / NTB
Brundtland og tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan på Arbeiderpartiets landsmøte i Folkets Hus i Oslo i 2007.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
En ung Jonas Gahr Støre hjelper Brundtland å ta på kåpen etter hun talte til WHO i Geneve i januar 1998. Brundtland ble utnevnt til generaldirektør i WHO fra 1998 til 2003.
Foto: DONALD STAMPFLI / AP / NTB
→
For 30 år sidan snakka ho om behovet for å få slutt på kjønnsapartheid på den fjerde verdskonferansen om kvinner, i Beijing.
– Eg trudde vi ville ha kome lenger no, eg kunne ikkje sett føre meg kor intense tilbakeslaga skulle bli. Men trass all motgang har FN metodisk abreidd for å styrke kvinners posisjon, og med nok besluttsomheit vil vi nå dit til slutt, seier Brundtland.
Opprettinga av FN
- FN vart oppretta den 24. oktober 1945, etter slutten på andre verdskrigen.
- Hovudmålet var å skape fred og tryggleik i verda, hindre krig og fremje samarbeid mellom land.
- FN arbeider også for menneskerettar, humanitær hjelp, utvikling og folkeretten.
- Organisasjonen vart grunnlagt av 51 medlemsland, og har i dag over 190 medlemsland. Hovudkvarteret ligg i New York.
- Blant FNs organ er Tryggingsrådet, Generalforsamlinga og Den internasjonale domstolen (ICJ).
I 1987 la Brundtland-kommisjonen fram rapporten Vår felles framtid, som blei mest kjend for å ha innført omgrepet «berekraftig utvikling».
– Men i dag har vi gått over planetens grenser, og vi nærmar oss vippepunkt der det ikkje er nokon veg tilbake.
– Fred er modig
Generalsekretær Antonio Guterres opna markeringa med ein tale om utfordringane FN står overfor i dag.
– FNs prinsipp er under angrep som aldri før, sa han, og ramsa opp:
- Brot på folkeretten i Gaza, Ukraina, Sudan og fleire andre land
- Fattigdom og svolt
- Skogbrannar, flaum og rekordvarme
FNs generalsekretær talte.
Foto: Mike Segar / Reuters / NTB
– Det er ei vedvarande myte at fred er naivt, at rettferd er sentimentalt, at den einaste ekte politikken er den som handlar om makt og sjølvinteresser. Men grunnleggarane av FN var ikkje nokon idealistar, dei var også rørte av verkelegheita og hadde sett krig, sa han.
– Men dei visste at til sjuande og sist, er fred det modigaste, det mest praktiske, det mest naudsynte.
Publisert
22.09.2025, kl. 15.37
Oppdatert
22.09.2025, kl. 16.11