Ann Kristin Livrud ser på TV med ektemannen. En halvtime inn i episoden kommer en ny karakter inn i serien. Men denne nye karakteren introduseres ikke og kommer med masse informasjon som Ann Kristin ikke skjønner bæret av.
– Hvem er han der? spør hun ektemannen i all forvirring.
– Han der har jo vært med fra start. Det er hovedpersonen, jo! sier ektemannen bekymra.
Å se på TV har blitt en utfordring for Ann Kristin, for hun glemmer fort hvem som er med og handlingsforløpet.
Grafikk: Karoline Forberg / NRK
Det var absolutt ikke første eller eneste gang Ann Kristins hukommelse skremte ektemannen. Men det var ikke alltid sånn.
Ann Kristins korttidshukommelse har blitt betraktelig svekket. Og for en gangs skyld er ikke alderen den mest sannsynlige gjerningspersonen.
Det skyldes, etter alt å dømme, «chemo-brain».
Ann Kristins ektemann er bekymret.
Foto: Karoline Forberg / NRK
Aggressiv kreft
I 2022 fikk Ann Kristin en beskjed hun ikke ønsker mot sin største fiende.
– Jeg hadde kreft i bukspyttkjertelen. Det er den verste typen kreft. Det er bare femten prosent som overlever den. Så jeg tenkte: Nå har jeg bare seks måneder igjen å leve.
– Hele livet rakna, sier Ann Kristin og ser mot ektemannen.
Men Ann Kristin var en av de heldige. Kreften hadde ikke fått spredning, så etter operasjon, cellegift og stråling, ble hun frisk igjen.
Frisk fra kreften, i det minste.
– Jeg tror ikke jeg fikk så mye informasjon om senskadene av behandlingen. Første prioritering var jo at jeg skulle bli frisk. Men jeg har blitt veldig overraska i etterkant.
Ann Kristin har skrevet ned senskadene hun fortsatt opplever to år etter at hun ble kreftfri.
Symptomene Ann Kristin har skrevet opp på en lapp: Tørre øyne, nedsatt hørsel, følsom, dårlig hukommelse og konsentrasjon, fremskyndet slitasje, smerter i høyre leg, pitring i hendene når det er kaldt og dårlig søvn.
Foto: Karoline Forberg / NRK
– Jeg skal ikke akkurat juge og si at jeg hadde veldig god korttidshukommelse før, ler Ann Kristin og ser mot mannen/sin personlige løgndetektor på andre siden av stuebordet.
– Men den har bare blitt pyton verre!, og ektemannen nikker anerkjennende.
Dette er «chemo-brain»
– På fagspråket kaller man det gjerne for kognitive vansker eller kognitive seneffekter, sier psykologspesialist og postdoktor Sunniva Brurok Myklebost. Hun forsker på kognitive vansker hos personer som har hatt kreft ved Haukeland sykehus.
Men i dagligtale kaller mange det for «chemo-brain», da det skjer i etterkant av cellegift (chemotherapy på engelsk).
Sunniva Brurok Myklebost
- Psykologspesialist og postdoktor
Myklebost ramser opp de vanligste symptomene:
- Oppmerksomhetsvansker
- Konsentrasjonsvansker
- Problemer med korttids- og langtidshukommelse
- Problemer med å finne riktige ord
- Utfordringer med multitasking
- Mange opplever kognitive utfordringer flere år etter at kreftbehandlingen er avsluttet
– Så går jo også mye av dette inn i hverandre. Man kan oppleve at man har dårlig hukommelse, men så kan det jo egentlig være at du har oppmerksomhetsvansker. Hvis ikke du klarer å følge med, så husker du jo heller ikke, forteller Myklebost.
7 av 10 opplever «chemo-brain».
Grafikk: Karoline Forberg / NRK
Forskning viser at omtrent 7 av 10 kreftoverlende opplever slike vansker i ettertid.
Myklebost forteller at i en undersøkelse hun var med på å gjennomføre for to år siden, fikk de svar fra 700 tidligere kreftpasienter.
– Der fant vi ut at så å si ingen hadde fått behandling for denne type vansker, og få hadde fått informasjon om hvor vanlig det er eller hva det er.
Påvirker mental helse
Gjennom sine forskningsstudier ønsker Myklebost å få tilbud og tjenester som kan håndtere «chemo-brain» inn i behandlingssystemet. For slik det er nå, finnes det ikke i Norge.
– Det å ha slike kognitive vansker påvirker også mental helse. Man kan føle at man mister identiteten sin når man ikke kan fungere i hverdagen som tidligere, sier Myklebost.
Forskeren opplever at mange av de utsatte er bekymret for om det for eksempel er demens.
– Og det er jo en ganske skummel tanke som tar mye energi. Så det er mye grubling, negative tanker og bekymringer knyttet til slike vansker.
Grafikk: Karoline Forberg / NRK
En del opplever at når de er ferdig med kreftbehandlingen, er de litt etterlatt til seg selv. Myklebost mener at det å få inn mer oppfølging når det gjelder mental- og kognitiv helse er viktig.
– Så vårt mål med det arbeidet vi gjør nå, er å få ut et eller annet som kan være til hjelp for denne gruppen på sikt. Men det tar jo litt tid før man noe går fra forskning til et helsetjenestetilbud, dessverre.
Mest glad for å overleve
Ann Kristin forteller at hun selvfølgelig er takknemlig for at hun overlevde den aggressive kreften, og at det er det viktigste. Men skulle ønske hun ble fortalt at alt ikke ville gå tilbake til normalen etter overlevelse fra kreft.
– Men hva vet vel jeg. Jeg har jo så dårlig hukommelse nå at det kan jo faktisk hende de har sagt det til meg. Kanskje flere ganger, ler Ann Kristin, som har beholdt humoren både før, under og etter kreften.
Ann Kristin Livrud håper at hukommelsen en dag vil komme tilbake til normalen.
Foto: Karoline Forberg / NRK
Forskerens tips til Ann Kristin
– Jeg vil råde til å bruke kalender systematisk, skrive ting ned, passe på å ta pauser. Ikke gjør for mange ting på en gang. Og finn en hverdag som ligger til rette for denne type vansker, så man ikke blir overveldet og stresset. Det vet vi virker, selv om noen kan synes at det er et nederlag å være nødt til å bruke hjelpemidler når man ikke trengte det tidligere.
Videre råder hun Ann Kristin til å se på sine ulike utfordringer, og ta tak i det som det finnes tilbud for.
– Hvis man har man problemer for søvn, få behandling for det. Har man symptomer på depresjon? Oppsøk hjelp for det.
Å bruke strategier er Myklebost sin hovedbefaling.
Publisert
22.09.2025, kl. 15.11
Oppdatert
22.09.2025, kl. 15.21