I en ideell verden skulle den kjærlige minneseremonien for Charlie Kirk kunne bli et vendepunkt for den aggressive polariseringen som preger det amerikanske samfunnet.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
E-post 
Mandag 22. september kl. 13:34
Dessverre er det lite som tyder på at det kommer til å skje, selv om enken Erika Kirk hadde et forsonende budskap og på mange måter satte president Donald Trump i skyggen.
Hun snakket om Jesus som døde på korset, og kjempet med tårene da hun kom inn på morderen.
– Den unge mannen, jeg tilgir ham. Jeg tilgir ham, for det gjorde Kristus og det ville Charlie ha gjort.
Det var seremoniens vakreste øyeblikk av en enke som kommer til å føre Charlie Kirks arbeid videre. Hun var i dyp sorg, men var også tydelig glad for den voldsomme støtten fra de 70.000 på tribunene på det som til daglig er en arena for amerikansk fotball.
På forhånd var det mange som spurte seg om seremonien i Arizona skulle bli en andaktsstund eller en krigserklæring mot det USA som ikke støtter Donald Trump og MAGAMAGAMAGA står for «Make America Great Again», som er et politisk slagord og bevegelse assosiert med Donald Trump og hans tilhengere.-bevegelsen.
Det ble begge deler.
Rett før Erika Kirk hadde kommet med sitt forsonende budskap, hadde Trumps nære rådgiver Stephen Miller fastslått at «ilden brenner med et rettferdig raseri som våre fiender ikke forstår». Men i en minneseremoni som var bemerkelsesverdig respektfull og kjærlig, var han den eneste som virkelig snakket om hat og sa at motstanderne var «ondskap».
Selv Elon Musk var avmålt da han ble intervjuet av VG og snakket om at «Charlie var en som trodde på dialog og åpen debatt».
Vi har i tiden etter drapet opplevd en kamp om Kirks ettermæle. Var han en provokatør som spredte hatretorikkhatretorikkHatretorikk refererer til tale eller uttrykk som sprer hat, fiendtlighet eller fordommer mot en bestemt gruppe mennesker., eller en Kristus-lignende, samlende skikkelse? Heldigvis er både venstre- og høyresiden enige om at politiske drap ikke hører noe steds hjemme, aller minst i det allerede sterkt polariserte USA.
Under søndagens arrangement i Glendale tok de bibelske referansene aldri slutt: profet, martyr, apostel, disippel. Kirk har blitt omtalt som den 13. disippelen.
Nesten alle talerne hadde kristne budskap. Seremonien ble derfor også en manifestasjon for den kristne høyresiden i USA, som gjennomgår noe som vi kanskje kan kalle en vekkelse, i hvert fall en stor interesse ved siden av politikken.
Donald Trump har selv sagt etter attentatforsøket mot ham i 2024 at han tror at Gud hadde en mening med å la ham overleve.
Han hadde en helt annen tone i sin tale enn det enken hadde. «Jeg hater mine motstandere, og jeg ønsker ikke det beste for dem», sa presidenten, og innrømmet at han og Charlie Kirk slik sett var veldig forskjellige.
Det dystre bakteppet for søndagens minnemarkering er at det liberale demokratietdet liberale demokratietLiberalt demokrati er en form for styresett der individuelle friheter og rettigheter er beskyttet, og makten er fordelt for å forhindre misbruk. i USA er utfordret.
LES: Hanne Skartveit kommenterer: Rakner USA nå?
Donald Trump har til nå brukt drapet på Charlie Kirk til å splitte USA enda mer, i stedet for å samle og forsone.
En del av tilskuerne syntes ikke om måten han uttrykte seg på da han kom fram som siste taler på minnemarkeringen. Stemningen var en helt annen enn da Erika Kirk talte. Kanskje merket presidenten selv det, og inviterte henne opp på scenen igjen – noe som ga voldsom applaus.
Men dessverre er det lite som tyder på at Erika Kirks tårer og forsonende tone får gjennomslag i dagens USA.
Om det skulle skje, må vi ty til enda et bibelsk ord: Mirakel.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.