Gazastripa er fire mil lang og ei mil bred. Normalt ville det tatt 30 minutter med bil i 80 km fart å kjøre hele strekningen fra sør til nord på denne landstripa. Og tilsvarende, mindre enn 10 minutter fra østgrensa og til strandkanten i vest. På disse 400 kvadratkilometrene befinner det seg fortsatt 2,1 millioner mennesker. Jeg skriver befinner, for de bor ikke lenger. De har ikke noe å bo i.
Dette lille landområdet, og folket som befinner seg der, innstengt og isolert, har nå blitt bomba, beskutt og rasert dag og natt i snart to år, med alt det den israelske militærmakta har til disposisjon av verdens mest avanserte våpensystemer.
Det er skapt et kontinuerlig helvete av ødeleggelse, død og fordervelse. Israels versjon av carpe diem, grip dagen, for den palestinske befolkningen.
Israel kaller det krig, men enhver som har vilje til å bruke øynene, ser at dette ikke er en krig mot en militær motstander. Det er en krig mot et folk.
Konsekvensene av det kan ikke bare telles i antall døde. Det omfatter også alle som allerede er, og alle de som daglig blir fysisk ødelagt og gjort til pleietrengende og krøplinger for resten av et liv. Det omfatter alle psykisk ødelagte. Det gjelder de daglige og framtidige konsekvensene for alle barna som er blitt foreldreløse og familieløse, og dermed er uten en historisk sammenheng som normalt befinner seg bak og omkring ethvert menneske. Familienes eiendeler, minner, bilder, og medlemmer ligger sundsprengt og begravd i ruinene.
I ruiner ligger også moskeer, kirker, universiteter, skoler, bibliotek, sykehus, landbruksområder. Alle offentlige bygninger med alle kartotekene, registrene, journalene. Og selvfølgelig, gravplassene. Rasert med bulldosere.
Det er en «krig» med det åpenbare formål å gjøre dette folket historieløse, utslette alt som minner om dette folkets historie. Sammen med historien til hvert enkelt menneske.
Hva mer trenger vi nå å vite for å konkludere med at dette er et målretta folkemord?
Israels framferd på Gaza har allerede gått inn i historia, og fortsetter å gjøre det for hver ny dag som går. For historie skapes hver dag, og denne historien kommer til å forfølge Israel og folket der i all overskuelig framtid.