Vitaminbjørner:

Barn spiser det som godteri. Hvert år får Gifttelefonen hundrevis av henvendelser fra bekymrede foreldre.

KOSTTILSKUDD: Vitaminbjørner kommer i flere farger og smaker, og er populært blant småbarnsforeldre. Foto: Renate Karlsmoen / Dagbladet

Søte, seige og fargerike. Vitaminbjørner kan minne mer om smågodt enn helseprodukt – og nettopp det får Giftinformasjonen til å ringes ned av bekymrede foreldre.

– Vi får rundt 600–700 henvendelser hvert år om barn som har fått i seg for mange vitaminbjørner, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud til Dagbladet.

Ringes ned

Ifølge Tosterud er det sjelden nødvendig med legehjelp etter slike uhell, men bekymringen er stor nok til at de har laget en egen artikkel på Helsenorge for å veilede småbarnsforeldre.

Hun forteller til Dagbladet at Giftinformasjonen de siste åra har fått rundt 600–700 henvendelser årlig om akutte eller kroniske inntak av vitaminer. I fjor gjaldt rundt 500 av disse barn under ti år.

Akutte inntak betyr at barn har spist store mengder på én gang – for eksempel tømt halve boksen med bjørner i et jafs. Kroniske inntak handler om at barnet får i seg for mange dag etter dag, slik at vitaminene kan hope seg opp i kroppen over tid.

– Antallet henvendelser reflekterer ikke nødvendigvis hvor mange uhell som faktisk skjer, siden mange finner svar på nettsidene våre og dermed slipper å ringe, sier Tosterud.

Hun påpeker at overinntak av vitaminbjørner sjelden gir alvorlige problemer, men at risikoen er større ved feilinntak av andre tilskudd, som jerntabletter.

– Hvis man får vitaminer forskrevet av lege, bør man ha lav terskel for å kontakte oss ved feil- eller overdosering, sier hun.

Siden A- og D-vitamin lagres i kroppen, anbefales det å ta en pause fra andre tilskudd i en periode dersom barnet har fått i seg mange bjørner på én gang. Ved høyt inntak over tid bør man kontakte lege.

Advarer: – Vær skeptisk

Også Mattilsynet advarer mot for høye doser av vitaminer fra kosttilskudd, særlig de fettløselige vitaminene A, D, E og K som lagres i kroppen.

– Vi får stort sett i oss det vi trenger fra maten, men noen næringsstoffer kan det være en utfordring å få nok av, sier Marius Kallerud Beck, seksjonssjef for kjemisk mattrygghet.

STYR UNNA: Marius Kallerud Beck, seksjonssjef for kjemisk mattrygghet, advarer mot kosttilskudd som markedsfører med å forebygge eller behandle sykdom. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Han forklarer at kosttilskudd kan være nødvendig for enkelte grupper eller i visse perioder av livet, men at de ikke bør brukes som erstatning for et variert kosthold.

Beck minner samtidig om at markedsføringen av kosttilskudd er strengt regulert: Det er ikke lov å gi inntrykk av at produktene kan forebygge eller behandle sykdom, og bare helsepåstander godkjent av EU kan brukes.

– Vær skeptisk til produkter som lover rask og kraftig virkning, og styr unna kosttilskudd som markedsføres med å forebygge eller behandle sykdom, råder Beck.

Vi bruker milliarder

Nordmenn bruker store summer på kosttilskudd. Nesten åtte av ti oppgir at de tar ulike tilskudd i løpet av et år, ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).

Tran, mineraler og multivitaminer er blant de mest populære.

I 2024 brukte hver nordmann i snitt over 1600 kroner på kosttilskudd. Totalt tilsvarer det rundt 5,7 milliarder kroner på landsbasis.

Dette er unntaket

Også Folkehelseinstituttet (FHI) peker på at friske barn ikke har behov for vitaminbjørner eller lignende.

– Så lenge barnet har et sunt og variert kosthold, vil de aller fleste få dekket behovet for vitaminer og mineraler, sier seniorforsker Mari Mohn Paulsen.

Hun understreker at det generelt er bedre å dekke behovet gjennom mat enn gjennom tilskudd.

Ifølge Helsedirektoratet er spedbarn unntaket, som anbefales vitamin D-dråper fra én ukes alder.

Når det gjelder innhold, forklarer Paulsen at vitaminbjørner ikke inneholder tilsatt sukker, men søtstoffet maltitol. Dette kan virke avførende i store mengder. Hun minner også om at kunstige søtstoffer bør unngås til barn under tre år.

Orkla: – Ikke en erstatning

Hannah Storrud, merkevaresjef for Vitaminbjørner i Norge, peker på at selskapet allerede har dialog med Giftinformasjonen og at veiledning er tilgjengelig på Helsenorge.no.

– Vi tar denne bekymringen på alvor og har stort fokus på ansvarlig kommunikasjon og tydelig merking, sier hun.

Hun avviser samtidig at vitaminbjørner er bortkastede penger.

– Våre produkter er ment som et supplement i situasjoner der det kan være vanskelig å dekke behovet via mat alene, skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Hun peker på barn som er kresne, småspiser eller har spesielle ernæringsbehov, og forklarer at såkalte gummy-tilskudd kan være et praktisk alternativ for dem som sliter med å svelge tabletter.

Hun viser til at produktene er tydelig merket som kosttilskudd, med barnesikret lokk, doseringsråd og informasjon som sier at de skal oppbevares utilgjengelig for barn.

– Kosttilskudd skal aldri erstatte et variert kosthold, men kan være nyttig for enkelte grupper, sier hun.

Vitaminbjørner selges av Orkla, en av Norges største produsenter av mat- og helseprodukter.