Den siste uken har nye målinger vist at høyrepartier leder i flere av Europas største og mest innflytelsesrike nasjoner. Rassemblement National er størst i Frankrike, Fratelli d’Italia holder ledelsen i Italia, FPÖ topper i Østerrike – og i Tyskland måles AfD foran CDU/CSU.
Bak tallene skjuler det seg en tydelig trend: høyresiden setter dagsorden i debatten om migrasjon, økonomi og nasjonal selvbestemmelse. Utviklingen markerer et dramatisk skifte i europeisk politikk, der velgere i land etter land vender ryggen til de etablerte partiene.
Målingene gir et glimt av et Europa på vei inn i en ny politisk æra – med partier som for få år siden ble sett på som utenfor makten, nå i førersetet.
Frankrike: RN leder, til tross for Le Pens utestengelse
En fersk måling fra Ifop viser at Rassemblement National ligger klart først dersom det ble nyvalg, med rundt 33–34 prosent. Partiet har dermed en solid ledelse foran venstrealliansen og president Macrons leir.
Også Public Sénat melder om at RN trekker fra i opinionen.
Samtidig er partileder Marine Le Pen selv utestengt fra å stille til valg i fem år etter en rettsdom for underslag i partiet, ifølge AP News. Hun har anket dommen, men utestengelsen gjelder inntil videre.
RN har vært den dominerende kraften på ytre høyre flere år, og ledes de facto av Jordan Bardella i mellomtiden, mens Le Pen er bundet av rettsprosessen.
Bardella har bygd en mer ungdommelig profil som appellerer til yngre velgere, og har suksessfult forsøkt å tone ned enkelte kontroversielle aspekter – noe som virker å utvide RN sin tiltrekningskraft.
Italia: Meloni styrker grepet om velgerne
Giorgia Melonis Fratelli d’Italia holder seg stabilt på rundt 29–30 prosent, ifølge YouTrend. Det gir statsministeren en tydelig ledelse ned til Partito Democratico på andreplass.
Samme bilde omtales også av italienske medier denne uken, der FdI beskrives som «nettopp under 30 prosent», skriver Sky TG24.
Meloni har bygget sin posisjon på en kombinasjon av sterk kontroll på migrasjon og en mer EU-pragmatisk linje enn tidligere, noe som gjør at hun fortsatt samler brede velgergrupper. At hun har framstått som konkret og handlekraftig i politiske markeringer har gjort at velgere oppfatter FdI som en stabil kraft i usikre tider.
Fratelli d’Italia er nå det første partiet på flere tiår som har klart å dominere italiensk politikk, med Melonis personlige popularitet som en nøkkelfaktor bak oppslutningen.
Les også: Forskning: Derfor ledes «ytre høyre-partier» ofte av kvinner
Østerrike: FPÖ nærmer seg historiske høyder
Frihetspartiet (FPÖ) befester seg som landets største parti. En OGM-måling publisert av Kurier setter partiet på 33 prosent, mens Kronen Zeitung rapporterer hele 36 prosent i en IFDD-måling. Begge peker mot at FPÖ har en solid posisjon inn mot valgåret.
Partiet ledes av Herbert Kickl, kjent for sin harde linje i innvandringsspørsmål og tydelig kritikk av de etablerte partiene. Partiet har hatt fremgang særlig på grunn av misnøye med både konservative ÖVP og sosialdemokratene.
Videre uttrykker velgere i Østerrikere særlig misnøye med boligpriser og levekostnader, noe som FPÖ har adressert i sine forslag til politiske reformer.
FPÖ har tidligere vært i regjering flere ganger, men står nå sterkere enn noen gang på målinger, og Kickl har gjort klart at han ønsker statsministerposten dersom partiet holder ledelsen frem til valget i 2026.
Les også: AfD tredobler oppslutningen i lokalvalg i Vest-Tyskland
Tyskland: AfD passerer Unionen i sjokk-måling
En fersk INSA-måling, publisert av Bild, viser AfD på 26 prosent mot CDU/CSUs 25. Dette er første gang byrået måler AfD foran Unionen på nasjonalt plan.
En oversikt fra Wahlrecht.de viser likevel at bildet varierer mellom byråene, og at Unionen fortsatt ligger foran hos flere konkurrenter.
AfD har hatt økende støtte spesielt i de østlige delstatene, der økonomisk stagnasjon og demografiske utfordringer samt høye levekostnader, har preget debatten. Partiets vekst knyttes ofte til kritikk av innvandringspolitikk samt bekymringer for inflasjon og strømpriser.
Les også: Skandale i Tyskland: Demokratiet knebles – AfD utestengt fra valg (+)
Hva driver høyrebølgen i Europa?
Økonomisk misnøye med betydelig inflasjon, masseinnvandring, næringslivsspørsmål, mistillit til etablerte styresmakter og politisk uro løftes fram som de viktigste årsakene til høyresidens økning i oppslutning.
Det samme ser vi i Norge, der Fremskrittspartiet i valget for tre uker siden oppnådde sitt beste resultat noensinne – drevet frem av nettopp de sakene som nå løfter høyrepartier i Europa.
Flere velgere i Europa mener de etablerte partiene ikke leverer, og vender seg derfor til alternativer som kjemper for sterkere nasjonal selvstendighet, mindre statlig byråkratisk overstyring av mennesker og markeder, samt individualistisk ideologisk forankring.
At høyrepartier topper enkeltmålinger betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de vinner valgene. For å gjøre fremgangen varig må de omsette oppslutningen i organisatorisk styrke og troverdig politikk.
Samtidig er signalet klart: høyresiden har vind i seilene i flere av Europas mest sentrale land. Om denne bølgen holder seg til valgurnene, kan den endre maktbalansen i hele EU og gi en ny politisk kurs for kontinentet.