Norge er «delt i to» etter at det lørdag 30. august gikk et kvikkleireskred ved Nesvatnet mellom Ronglan og Åsen i Levanger.
Skredet tok med seg både E6 og jernbanelinjen.
Det har ført til problemer med transporten mellom nord og sør i landet.
Nå er det satt opp en avbøtende toglinje for gods fra den nordlige siden av raset og det jobbes for å få på plass en omkjøringsvei for tungtransport.
– Jeg har ikke hørt en eneste politiker eller andre snakke om mulighetene og kapasiteten vi har i sjøtransport, og at det kan spille en viktig rolle i krisetider.
Det sier havnedirektør Knut Thomas Kusslid ved Trondheim Hamn.
Havnedirektør Knut Thomas Kusslid ved Trondheim Hamn mener flere burde se mot havet når de skal frakte gods.
Foto: NRK
Prøver å finne alternativer
Han forteller at de nå er i kontakt med Bodø Havn, rederier og CargoNet for å få på plass en rute mellom Trondheim og Bodø.
– Det er en terskel for å komme i gang når man risikerer å seile med halvfulle skip en av veiene.
– Det vil være behov for at staten går inn med noe sikkerhet. Men det vil jo i så fall være lommerusk i forhold til hva dette skredet koster.
I tillegg ser de på ledig kapasitet på eksisterende ruter.
– Vi håper CargoNet, som til vanlig frakter på tog, kunne hatt en koordinerende rolle.
Sjøtransport som beredskap
Havnedirektøren sier at et større bilde er at vi er sårbare som nasjon.
– I stort sett hele Norge går jernbane og riksveinettet i samme korridor. Vi er på full fart inn i en klimakrise med mer ekstremvær, mer styrtregn, flere jordras og flere kvikkleireras. Og det er helt sikkert ikke siste gangen vi kommer til å oppleve den type situasjoner.
– Med flere hundre godsfartøy som går opp og ned, og med over 3000 anløpssteder langs hele norskekysten, så er det klart at sjøtransporten kan spille en mye viktigere rolle i krisetider.
Han sier bransjen må jobbe hardere med å sette sjøtransporten på dagsordenen.
– Stort sett er den uberørt av alt som er av ras og ekstremvær.
– Et godsfartøy seiler opp til Bodø på ca. 24 timer. Med omkjøringene som er nå, og hviletidsregimet, tror jeg det bortimot kommer på ett fett. Mye av godset er heller ikke så tidskritisk, bare man vet når man får det.
Store mengder går sjøveien
– Sjøtransport er allerede særdeles viktig for næringslivet. 90 prosent av norsk eksport og 80 prosent av norsk import kommer sjøveien. Samtidig går omkring halvparten av all innlands transport sjøveien.
Det sier Kenneth Erdal, seniorrådgiver i Kystrederiene.
– Det sier noe om sjøtransportens viktige rolle for utvikling av næringsliv i landet. Sjøtransport har som fortrinn at den har et stort kapasitetsnivå for transport av store volum, noe som gjør den til en effektiv og kostnadseffektiv løsning for gods.
– Hva med sjøen
– Man snakker om at det er problematisk og det tar et helt år før vei og jernbane blir fiksa. Men, hva med sjøen? Den ligger der og kan fint brukes.
Han tror den viktigste grunnen til at sjøtransport lett blir glemt, er vane.
– Det er veldig lett å ta opp telefonen og ringe til en lastebil. Det er én ting. En annen ting er kunnskap. En kjenner kanskje ikke til at sjøtransporten er et fullgodt alternativ til både landevei og jernbane.
Han mener transportmuligheter bør utfylle hverandre.
– Transportform bør brukes etter sine naturlige fortrinn med tog og lastebil på tvers og båttransport på langs i Norge.
Han sier at sjøtransport ofte et mer miljøvennlig alternativ enn andre transportformer per tonn gods, spesielt når det gjelder utslipp.
– Ett skip kan erstatte flere hundre trailere.
Var et mål
Regiondirektør i NHO Trøndelag Guro Angell Gimse er uenig i at sjøveien ikke er på dagsorden i forbindelse med raset.
Hun opplever at næringslivet har vært framme i skoa blant annet med å låne ut kaianlegg.
– Det framstår som en litt lengre vei å gå å bruke sjøveien. Men det behøver det absolutt ikke å være.
Gimse sier at sjøveien er kjempeviktig, spesielt i beredskapssammenheng, men at det må være konkurransedyktig på pris,
– Det er bekymringsfullt at det er så mye som går på vei nå. Så vi har nødt til å tenke nytt, og da er jo sjøveien løsningen, rett og slett.
– Jeg er jo litt skuffa over at regjeringa for et par år siden tok bort overføringsmålet til sjø. For det har alltid vært ett mål, at man skal overføre mer til bane og sjø. Men nå er sjømålet tatt bort, så det må vi få tilbake igjen.
– Skjer ting fort nok nå etter raset i Levanger?
– Det gjenstår å se. Nå er jeg veldig glad for at man får til avlastningsveien. Så må jo det skje fort. Vinteren er straks her. Og så er jeg veldig glad for alle initiativ som peker på sjøveien, sier Gimse.
Guro Angell Gimse i NHO mener næringslivet nå har en mulighet til å teste ut sjøtransport.
Foto: Anders Werner Øfsti / NRK
Mer over på båt
Norske Skog Skogn, som får mesteparten av tømmeret til papirproduksjon fra Sør-Norge, ligger ca. en mil nord for skredet.
Fabrikken får levert tømmer og andre innsatsvarer både med tog, lastebil og skip.
Nå ble det full stopp i leveringene på bane.
– Vi kjører allerede mye på båt, men vi øker båtvolumet så lenge jernbanen er ute.
Det sier Håvard Busklein, administrerende direktør Norske Skog Skogn.
– Vi har tro på at dette skal fungere bra kortsiktig, men de største skogressursene ligger i Innlandet der tog er foretrukket og til dels eneste mulige løsning for å få ut tømmeret.
Norske Skog tar imot 1,2 millioner kubikk med tømmer på årsbasis.
Foto: TARIQ ALISUBH / NRK LUFTFOTO
Frykter noe forsvinner ut av landet
Busklein forteller at leverandører allerede har varslet økte transportkostnader som følge av skredet.
– Derfor er vi spente på hvor lenge vi blir uten banen og om det vil bli vanskeligere for oss å sikre nok råstoff til en forsvarlig kostnad.
– For oss vil dette bli betydelige summer etter hvert – og særlig dersom vi blir uten både E6 og bane i flere måneder fremover. Dette er krevende for oss.
Han er redd noen vil finne andre alternativer.
– Vi frykter at en del leverandører må finne alternative avsetningskanaler for virket som vil sende verdiskapinga ut av landet.
Publisert
22.09.2025, kl. 21.24