Verden planlegger kraftig økning i produksjon av olje, gass og kull – NRK – Klima

Verden planlegger å utvinne mer enn dobbelt så mye fossil energi som det som er forenlig med å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Det går frem av en rapport som Stockholm Environment Institute la frem mandag.

Rapporten – med navnet Produksjonsgapet – viser avstanden mellom planlagt produksjon av fossile brensler og det nivået som er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.

– I de utslippstallene vi har sett over tid og den politikken som land legger fram, så er det ikke noen store tegn på at vi kommer til å redusere bruken av fossil energi, sier Solveig Aamodt

Til tross for det som er kjent om klimaendringer, viser rapporten at det kommer til å bli en vekst i produksjonen av olje, kull og gass i årene fremover.

– Dette er dramatiske tall. Vi står midt i en klimakrise og likevel planlegger fossilprodusentene å produsere 120 prosent mer fossilt enn hva karbonbudsjettene tillater. Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i Verdens naturfond WWF.

Selv om tallene viser kraftig økning, er ikke forsker ved Cicero Solveig Aamodt, overrasket.

– Med økende handelskrig og fokus på mange andre ting enn klima, så er det ikke veldig overraskende at vi ikke tar et stort steg i riktig retning, sier hun.

Norge på listene

– Denne rapporten er både en advarsel og en guide, skriver FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres forordet til rapporten fra Unep.

Foto: Markus Schreiber / AP / NTB

Rapporten tar for seg de 20 største produsentene av olje, gass og kull.

Norge er blant landene på listene. I 2022 var Norge verdens 10. største produsent av olje. Når det gjaldt gass var Norge verdens 7. største.

Sammenlignet med 2023, er dagens planer for mer produksjon. Kullproduksjonen planlegges å øke til 2035, og både olje- og gassproduksjonen fortsetter å stige helt til 2050.

• Av verdens 16 største oljeprodusenter vil 12 øke produksjonen.
• Av verdens 18 største gassprodusenter vil 15 øke produksjonen.

Argumenterer for eget land

Solveig Aamodt sier at den norske regjeringen, både denne og den foregående, har mange argumenter for hvorfor Norge bør drive med olje- og gassproduksjon.

Hun viser til at Norge argumenter for at vi har miljøvennlig olje. Samtidig har India, som produserer og bruker mye kull, argumenter for at de har veldig lave utslipp og energiforbruk per person.

– De mener det er mye bedre argumenter for at de skal kunne bruke kull, enn at allerede rike land tjener penger på olje, sier Aamodt.

– Alle land har ifølge seg selv en god grunn for å fortsette med fossil energi, oppsummer hun.

• Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?

  De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.

  Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.

  Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.

• Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

  1,5 grader

  At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.

  Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.

  I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.

• To grader

  For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.

  Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.

  To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen

• Tre grader

  Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.

  Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.

• Truls Alnes Antonsen / ©

  Er det bare å gi opp, da?

  Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

  Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.

  Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.

– Synger på siste vers

I sommer kom FNs internasjonale domstol (ICJ) med en uttalelse om at det kunne være «en internasjonalt ulovlig handling» å ikke begrense økningen av produksjon av fossile brennstoff.

ICJ mente at det kan utløse erstatningsansvar hos land som utvinner kull, olje og gass.

FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres skriver i forordet til rapporten at «fossilindustrien synger på siste vers og den vet det selv».

Figueres tar utgangspunkt i at verden er i ferd med en omstilling til grønnere energikilder, Men Andaur i WWF mener at rapporten viser hvor galt det kan være på vei.

– Vi risikerer å låse oss til utslipp fra nye olje-, gass- og kullprosjekt i mange tiår framover som vil styre verden ut i en fullstendig klimakollaps, sier hun.

CO₂ i atmosfæren
målt i deler per million partikler (ppm)460deler per million partikler (ppm)?Trykk for forklaring av deler per million, forkortet ppmGå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er grafen så bølgete?

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Hva er problemet med mye CO₂ i atmosfæren?

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Blir det mindre CO₂ i atmosfæren om utslipp kuttes?

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Publisert

22.09.2025, kl. 22.26