Venstresiden angriper folk som Ungarns statsminister Vitor Orbán og USAs president Donald Trump for autoritære holdninger og nedbygging av demokratiet. Det er en viktig debatt.

Men andre deler av den nasjonalistiske høyrebølgen har sluppet søkelyset, og det er reaksjonære holdninger til familieverdier, religion og nasjonalisme.

Dette er i strid med norske verdier og norske økonomiske interesser.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android .

I løpet av de siste tiårene har Norge vist at vekst, velferd og frihet henger sammen. Ikke på tross av likestilling, internasjonalt samarbeid og moderne familieforståelse, men på grunn av dem.

Men nå ser vi en voksende bevegelse, konservativ og høyre-nasjonalistisk, som vil rykke oss tilbake mot 1950-tallets idealer.

Den er ødeleggende hva vi står for og trenger her i landet.

Kvinnelige reaksjonære forbilder

Paradoksalt nok er det ikke bare middelaldrene menn som markedsfører disse politiske idéene. Både i Tyskland, Frankrike og Italia er det profilerte kvinnelige frontfigurer som står for en miks av familieverdier og nasjonalisme:

  • Italias statsminister Giorgia Meloni har frontet «ja til den naturlige familien» og er kjent for utsagn som «Jeg er kvinne, mor, italiener og kristen».
  • Frankrikes Marine Le Pen, leder for Nasjonal samling, har EU som fiendebilde og mener at den europeiske unionen er «antidemokratisk og antinasjonal».
  • Tysklands Alice Weidel (leder for Alternativ for Tyskland, AfD) er lesbisk og næringsliberal, men er klimaskeptiker, ønsker å rive alle vindmøller og satse på kullkraft. Også hun er EU-skeptisk og vil vingeklippe unionen.

Uten handel – ingen velferd

I Norge er det spennende å se hvordan Høyre vil reorientere seg med en ny leder etter valgnederlaget. Spesielt er det interessant å se om partiet vil flørte med nasjonale strømninger i Senterpartiet og Fremskrittspartiet, eller søke mot Kristelig Folkepartis nye kristenkonservative linje.

Etter en valgkamp om formuesskatt må høyresiden finne en ny og moderne politikk som hviler på norske verdier og interesser, og slår ned på naiv nasjonalisme i strid med norske verdier:

Norge er tjent med internasjonal frihandel uten tollmurer. Små land som Norge trenger kjøreregler som temmer egoistiske stormakter, og da er ikke alenegang noen løsning. Både FN, Nato og EØS-avtalen er bærebjelker.

Fyndord som selvråderett og selvforsyning høres bra ut, men er ikke noe vern mot økonomiske stormakter som finner på egne spilleregler. Norge må søke ly under EU-paraplyen og støtte Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Kvinnelige verdier er lønnsomme

I mange land er det en motsetning mellom partier og politikere som står for en tradisjonell nasjonal egoisme på den ene siden, og moderne, internasjonale idealister på den andre siden.

I Norge er dette konflikter som går tvers gjennom partier som Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Innvandringspolitikk har vært en drivkraft i denne konflikten, men med en innvandrerbefolkning som nærmer seg en million mennesker, er det for sent å drømme seg tilbake til 1950-tallet hvor en farget person var en sensasjon.

Like meningsløst er det å ønske seg tilbake til kjønnsroller og familiestrukturer fra Einar Gerhardsens tid. Et av våre største framskritt har vært at så mange kvinner har fått mulighet til yrkesdeltakelse. Dette har vært en motor for vekst, innovasjon og sosial mobilitet.

Statistisk

KVINNELIGE VERDIER: I Norge nærmer kvinnelig yrkesdeltakelse menns-

«Ja til den naturlige familien»

– Ja til den naturlige familien, nei til LGBT-lobbyen, sier Meloni.

Som om det bare er kjernefamilien med mor, far og to barn som er «naturlig».

I Norge vet vi at både likekjønnede og aleneforeldre kan gi barn omsorg og en trygg barndom.

Når nasjonalistiske tradisjonalister sier at kvinnens plass først og fremst er hjemme, at jobben hennes «tar fra familien», så mener jeg vi risikerer å ofre både individers frihet og nasjonens økonomiske bærekraft.

Donald Trump sier det på sin måte: «I’ll protect women whether they like it or not.»

Dette uttrykker mer enn beskyttelse; det sier at kvinner ikke trenger å bestemme over eget liv og egne valg — en paternalistisk holdning som skraper bort ved likestillingens fundament.

Gro Harlem Brundtland og Erna Solberg

Norge er, med rette, stolt over kvinnelige ledere og kvinnelig yrkesdeltakelse.

Når Gro Harlem Brundtland (86) står på FNs talerstol og Erna Solberg er den borgerlige politikeren etter krigen som har vært statsminister lengst, så er det i tråd med våre idealer.

  • Fra tidlig på 1970-tallet økte kvinners yrkesdeltakelse i Norge, og den ligger nå på 70 prosent. Her ligger det verdiskaping på mange hundre milliarder kroner i året, men fortsatt jobber mange kvinner deltid i offentlige lavtlønnsyrker.
  • Neste bølge er å øke sysselsettingen i innvandrerbefolkningen, noe som vil utløse nye hundrevis av milliarder i verdiskaping. Statistikken viser at både lønn og yrkesdeltakelse øker fra år til år i innvandrerbefolkningen.

Mye av dette er åpenbare selvfølgeligheter, men i en tid med en bølge av høyreorientert tradisjonalisme må det sies. Opprører mot woke er vel og bra, men ikke la oss havne i den motsatte grøften!

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet under artikkelen.