På to år er ulvestammen i Norge nesten halvert – og ulovlig jakt får skylden.
– Vi er bekymret for at ulven ikke er trygg noe sted, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland til VG.
Førstestatsadvokat i Økokrim
– Den ulovlige jakten er omfattende. Våre funn tyder på at aktørene er villige til å legge ned atskillig innsats for å ta ut ulv, fortsetter han.
Les også: Ulvepar i Eidskog drept – ti menn siktet i saken
I forrige uke ferdigstilte ØkokrimØkokrimØkokrim er en norsk enhet som etterforsker og påtaler økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. en rapport om ulovlig rovviltjakt.
Hovedfunn i rapporten
- Fire av de fem rovviltartene i Norge – ulv, jerv, bjørn og gaupe – står i fare for å bli utryddet. Den femte er kongeørn, som har status som «livskraftig» i Artsdatabanken.
- Ulovlig jakt utgjør en alvorlig trussel mot disse artene.
- Ulvebestanden i Sør-Skandinavia har hatt en nedgang de siste fire årene.
- Politiet får en rekke tips om ulovlig jakt på rovvilt og mistenker omfattende ulovlig jakt. Flere ulverevir på norsk-svensk grense har sporløst forsvunnet. I Norden er det flere pågående etterforskninger av jegere som er siktet for alvorlig miljøkriminalitet i form av ulovlig jakt.
- Ulvejakt er et omstridt tema. Det er sterke og delte meninger om saken i befolkningen.
- Det er krevende å vurdere det reelle omfanget av ulovlig jakt, ettersom lovbruddene ofte skjer i utmark med lite kontrollvirksomhet.
- Ulovlig jakt på rovvilt vanskeliggjør forvaltningen til naturvernmyndighetene, og gjør det utfordrende å vurdere effekten av forebyggende tiltak mot husdyr og tamrein, samt skadefelling.
- Høyesterett har slått fast at fengsel uten vilkår er utgangspunktet for ulovlig jakt på totalfredet rovvilt – ulv, bjørn og jerv. Særlig allmennpreventive hensyn skal veie tungt, i tillegg til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til bevaring av de utrydningstruede artene.
Kilde: Økokrim
Vis merVarsler ikke politiet
I rapporten tegner Økokrim et bilde av lukkede jegermiljøer som får hjelp og tips direkte fra bygda når ulven viser seg.
Flere innbyggere – som ikke engang jakter selv – sier ifølge rapporten at de heller holder munn enn å varsle politiet dersom de får vite om eller oppdager ulovlig jakt.
Lokale aktører legger til rette for og kamuflerer den ulovlige jakten, ifølge rapporten.
Det vises også til en undersøkelse fra RovviltdataRovviltdataRovviltdata er en database eller kilde som samler informasjon om rovdyr, som ulver, i Norge.: Der svarte to av ti at de ikke ville meldt fra til myndighetene dersom en jaktkamerat skjøt ulv ulovlig.
«Funn fra tidligere rettssaker og intervjuer med beboere i bygdesamfunn underbygger dette. Innbyggere sier at de ikke ville rapportert dersom de visste om eller oppdaget ulovlig rovviltjakt, og at de har forståelse for hvorfor disse dyrene blir avlivet», skriver Økokrim.
– Store lidelser
I Norge har antallet ulver rast fra rundt 129 dyr i 2023 til rundt 60 i 2025.
Langs svenskegrensen har 130 ulver blitt til 45 – og en hel flokk ved Finnskogen er sporløst borte.
Både svensk politi og en forsker mener ulovlig jakt er årsaken til at Finnskogen-flokken er borte, ifølge rapporten.
Så mye som halvparten av ulvene i Skandinavia blir drept ulovlig – flere enn alle som dør av sult, sykdom, påkjørsler og naturlige årsaker til sammen, slås det fast.
– Ulovlig jakt på disse dyrene er alvorlig miljøkriminalitet. Den ulovlige jakten involverer ofte brutale fellingsmetoder og utsetter dyrene for store lidelser, sier Høviskeland.
Økokrim skriver at ulovlig jakt er et nordisk problem, noe flere saker fra det siste året viser:
- I Sverige er fem nordmenn – blant dem NRK-profilen Isak Dreyer – tiltalttiltaltEn person som er tiltalt er formelt anklaget for å ha begått en kriminell handling og må møte i retten. for ulovlig jakt.
- I Finland ble nylig 26 personer, blant dem en lokalpolitiker, dømt for ulovlig og organisert jakt på flere dyr, blant annet ulv og gaupe.
- Det siste året har Økokrim satt inn store ressurser i Eidskog, der et ulvepar hadde slått seg ned. Hannulven ble skutt 6. januar – ulvetispa dagen etter.
I saken fra Eidskog er ti menn fra Innlandet siktetsiktetEn person som er siktet er mistenkt for å ha begått en kriminell handling og er under etterforskning., og politiet har beslaglagt over hundre våpen.
– Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken, den er fortsatt under etterforskning, sier Høviskeland.
Les også: Dette er bevisene i bjørnejakt-saken
Rapporten beskriver den typiske jegeren.
- Etablerte jegere: Ofte personer som også driver med lovlig jakt, med godkjent jegerprøve og tilgang på våpen.
- Ikke vanlige kriminelle: De fleste jegerne kan ikke knyttes til annen kriminalitet, det eneste lovbruddet er den ulovlige jakten.
Motivene for den ulovlige jakten spenner fra å beskytte husdyr og jakthunder til protest mot rovviltpolitikken – eller ren spenning og troféjakt, ifølge rapporten.
Rapporten slår fast at sakene er svært krevende å etterforske.
Dyrene blir drept «langt fra folk» i store områder med skog og fjell, med lav risiko for å bli oppdaget.
Derfor er det ofte få vitner – og lite håndfast bevismateriale for etterforskerne å gå etter.
I tillegg blir ikke sakene meldt inn av publikum:
«Politiet får informasjon om slike hendelser hovedsakelig i form av tips eller tilfeldige kontroller», står det i rapporten.
Førstestatsadvokaten advarer likevel jegerne:
– Det er mange som tar loven i egne hender, men de skal være klar over at det er en åpenbar risiko for å bli tatt. I tillegg til fengselsstraff, kan man fratas retten til å jakte i flere år og få inndrattinndrattNår noe blir inndratt, betyr det at det blir tatt bort eller konfiskert av myndighetene, ofte som en straff eller sikkerhetstiltak. våpnene sine, sier Høviskeland.