En av de mest forutsigbare kritikerne av bispeutnevnelsen av Stig Lægdene er kommentator i den kristne dagsavisen Dagen, teolog og filosof Espen Ottosen.

Sist gang jeg hørte ham var i Dagsnytt 18 i NRK her om dagen. Der sa han alt jeg tror han har sagt før og det inspirerte meg til et lite tankeeksperiment.

Tenk om! Kirkerådet utnevner herved Espen Ottosen til biskop i Den norske kirke. Hans hilsen er at han nå vil være biskop for alle som tilhører kirken og at hans første gjerning vil være å invitere alle skeive som også står i kirken til gjestebud i bispegården. For han som tror kirken kan deles inn i fløyer vil bli kjent i den fløyen han kaller den liberale, den fløyen som ligger til venstre. Og selv om det ikke sto i manus ble han så grepet av sine egne ord at han ville bidra til at folk fra fløyene kunne møtes der alle fløyene møtes i kirkens kjøkken og snakke sammen over en kopp kaffe.

Skeive kirkemedlemmer

Det første han oppdager er at skeive kirkemedlemmer er like forskjellige som de som kaller seg streite. På det skeive gjestebudet er det kristne fra både bedehus og katedral, fra det lavkirkelige til det høykirkelige selv om de fleste er midt imellom og ikke vet helt hvor de hører hjemme. Annet enn i kirken hvis det er plass til livene deres.

Det andre han oppdager er at folk fra hans egen flokk kommer, ja til og meg fra hans egen familie. De han vil skal finne ut hvordan de er skapt og som han fremfor alt ønsker alt godt.

Så lytter han, for det har han sagt at han skal gjøre. Nå er han ikke kommentator med øye for opplagstallene. Nå er han en biskop som vil bli kjent med de han skal være biskop for.

Bli forandret

Livsfortellingene har låner øre til er mangfoldige og forskjellige. Men når han i sitt bønnkammer skal oppsummere det han har hørt , er det dette: Dette er hans søstre og brødre som trenger kirkens velsignelse og forbønn for sin kjærlighet.

Det er ikke sikkert han forandrer mening, men han blir forandret i møte med noe som er mer enn hans meninger slik bare et menneskemøte kan få en rett-troende til å tro litt skeivt en sen nattetime.

Det er som sagt en tankelek.

Jeg er ingen trofast leser av Vårt Land og ingen abonnent på Dagen. Til det er min tro for svak. Men jeg hørte Espen Ottosen på Dagsnytt 18 der han ofte er gjest. Denne gang (den 23. denne måned) debatterte han med den nye biskopen i Nord-Hålogaland. Og jeg tror nok det han sa der er det han alltid skriver: Han er lei seg for utviklingen i kirka og tror på bibelens ord om en Gud som alltid er den samme. Ja, til evig tid. Derfor kan han ikke si ja til homofile og kanskje heller ikke til prester som er kvinner. Eller har han endret mening på dette siste? For selv om Gud er den samme er ikke Ottosen den samme, til evig tid. Han kan forandre seg. Og mon tro om ikke også Gud kan det? Det er en bibelsk tanke.

Og jeg tenker: Ja, vi tror på den samme Gud. Men verken den nå avgåtte biskop Ottosen og den snart pensjonerte sokneprest Bremer vet med sikkerhet hvem Gud er, annet enn det vi som kirke bekjenner, tror og håper. Og selv om Gud er et hankjønnsord, vil vel ikke engang Ottosen si at Gud er en mann?

TEOLOG OG FILOSOF: Espen Ottosen |
Foto: Thea Svendsen, Tønsbergs Blad

Alt må tolkes

Vi har begge studert teologi og selv om lærestedet er forskjellig vil jeg tro at vi er begge er opplært i fortolkningens kunst. At bibelens ord skal og må fortolkes.

Og vi er begge lutheranere og vi har lært at Martin Luther åpnet bibelen for folk flest og ba oss alle lete etter skriftens sak i skriften alene. Og skriftens sak er Kristus og skriften alene er ordet om nåde. Guds ord er det levende ord som skaper tro i tvilende sinn og håp i hustrige sjeler. Guds ord er ikke det samme som bibelen, men den ånd som stiger opp fra de eldgamle tekstene og som ikke sier hva vi skal mene, men hvordan vi kan tro.

Espen Ottosen er en skriftlærd og har nok saumfart tekster der den nye biskopen i nord har uttalt seg. Og klart finner han ord og formuleringer som flere enn han kan stille spørsmål ved. Det kan han finne hos de fleste, også hos seg selv får jeg tro og håpe.

Men i den samtalen biskopen skal ha med sitt bispedømme vil det ikke handle om overskrifter og spissformuleringer men om å lytte til hverandre og finne vei til enhet selv om det ikke blir enighet.

Jeg vil for min egen del ikke kalle motstandere av kvinners prestetjeneste som rasister. For kvinner er ingen rase til forskjell fra menn. Men skal man bruke en karakteristikk for denne motstanden vil det passe bedre med sexister, altså et skille på bakgrunn av kjønn.

Å rette sin kjærlighet

Nå skal de nye biskopen snakke med folk og ikke minst rette sin kjærlighet til de som leser bibelen annerledes enn han og står i andre tradisjoner. Jeg tviler på at han kommer til å gi dem karakteristikker, men komme dem i møte. Ikke for å bli enig, men for å strekke seg langt og vise respekt. Slik han også kan vente respekt den andre veien.

Nord Hålogaland bispedømme er sammensatt av alle slags folk og mye slags fe. Vi tror den nye biskopen har i seg muligheten til å være tydelig og åpen. Men ingen er ferdig og bispeveien er også et sted å snuble på. Det tror jeg læstadianere som folk flest her nord vil ha stor forståelse for.

… og å elske sine fiender

Jeg skulle ønske at Espen Ottosen – neste gang jeg hører ham på Dagsnytt 18 – vil være mindre skråsikker. Og kanskje til og med overraske med på kristent vis tenke motsatt og legge et godt ord inn for sine fiender.