I den evige debatten om Call of Duty versus Battlefield har jeg alltid hatt en tendens til å helle mer mot EAs skytespillserie enn Activisions årlige epos. Riktignok har dette ikke vært så lett å opprettholde det siste tiåret på grunn av vilt ujevne Battlefield prosjekter, men når begge seriene skyter på alle sylindere, er det vanligvis Battlefield som jeg foretrekker. I flerspillerforstand, altså. Når det gjelder enspillerkampanjer, har jeg alltid funnet at Call of Duty har Battlefield pipped, selv om sistnevnte har hatt noen fantastiske historier og øyeblikk i fortiden. Spørsmålet er da hvor Battlefield 6s kampanje vil ligge på spekteret fra middelmådig til mesterlig.
Selv om vi ikke vil vite det før lanseringen 10. oktober, har jeg hatt muligheten til å oppleve en bit av Battlefield 6s kampanje som en del av en forhåndsvisning. Den besto av tre oppdrag gjennom den bredere historien, som fant sted i Gibraltar, New York City og Tadsjikistan, og de hadde alle litt forskjellige elementer som gjorde dem unike.
Det første av dem, Operation Gladius, hadde størst fokus på action med kjøretøy og begynte med en intens scene der amerikanske marinesoldater stormet en strand som en del av en pansret amfibietropp. Det var intenst, voldsomt, høylytt og gikk som på skinner da du skjøt ned leire og soldater som sto i veien for kjøretøyene, mens du slo hull i Pax Aramata forsvarsverkene. Dette er før du går ut av kjøretøyet og fortsetter å jobbe deg opp gjennom de trange gatene i Gibraltar, mens du forsvarer stridsvognen mot fiendtlige soldater som gjemmer seg i bygningene rundt, og til og med reparerer stridsvognen med blåselampen din når det trengs. Dette var mer klaustrofobisk og dødelig, ettersom fiendene gjemmer seg rundt hjørnene og bruker kraftige snikskyttere og eksplosiver for å sette deg under press, alt mens du presser deg mot målet, et Pax Armata -hovedkvarter som brukes av den sentrale skurken i spillet.
Dette er en annonse:
Nå vil jeg ikke gå i dybden på de narrative elementene for å forhindre spoilere, men selv bare dette første oppdraget viser at Battlefield Studios ikke ønsker å tilby en kampanje som tidligere titler. Dette er noe mer beslektet med Call of Duty historier. Det er fokusert, mer lineært, danser linjen med politisk lyd, og har mange settstykker som definerer opplevelsen. Det er også en slags opplæring i hva som tilbys i flerspillerdelen, der du blir introdusert til ulike kjøretøy og våpen, klassespesialiteter og kjernemekanikken i Battlefield 6, om enn i et langsommere og tryggere miljø med datastyrte fiender og ikke intense online-spillere. For meg gjør dette kampanjen mer interessant, ettersom den tydeligvis er ute etter å fortelle en mer sammenhengende historie enn tidligere, samtidig som den byr på en rystende og nervepirrende narrativ utvikling.
Uansett på No Sleep, som kommer et par oppdrag senere. Husker du det episke Call of Duty: Modern Warfare -oppdraget i Camden Town som heter Clean House? Det der du metodisk måtte rydde rom i et byhus i London midt på natten? Dette er litt som det, der du beveger deg gjennom et nabolag i New York og rydder ut Pax Armata fiender mens du forsøker å forhindre deres siste terrorangrep. Det er mye langsommere og byr på rom-for-rom-kamp, der du bryter opp dører med en slegge sammen med teamet ditt. Det er mer strategisk og fokusert, og akkurat når du begynner å gå lei av dette, bryter det ut og blir kaotisk med en togjakt, en helikopterevakuering og et vanvittig løp over en bro som kollapser i et desperat forsøk på å redde dagen. Det føles til tider som om du spiller gjennom en actionfilm, og det viser absolutt at Battlefield Studios er villig til å ta flere risikoer med variasjonen som tilbys i denne kampanjen.
Dette er en annonse:
Og så kommer det siste oppdraget i denne forhåndsvisningen, som igjen er noen flere nedover linjen. Operation Ember Strike Det siste oppdraget, som det kalles, er det jeg vil anse som det svakeste av det som ble presentert i denne forhåndsvisningen. Det plasserte meg på et mer åpent nivå og ga meg en håndfull mål og ba meg i utgangspunktet om å krysse dem av som jeg så passende. Det er litt mer beslektet med det Call of Duty har flørtet med i det siste til middels effekt, og de samme problemene som Activision har møtt, spiller ut her, der mangelen på fokus tar dampen ut av oppdraget en smule. I tillegg var de delene som er fokuserte og ser ut til å tilby kulisselignende elementer stort sett underveldende. Du får bruke et lite styrt rakettsystem for å ødelegge møtende kjøretøy, med den ulempen at hvert kjøretøy kommer mot deg i en rett linje, noe som gjør det i utgangspunktet ingen utfordring overhodet. I tillegg føles ikke selve hovedmomentet med å ødelegge en massiv menneskeskapt struktur like spennende som lignende øyeblikk føltes i Battlefield 4s faktiske flerspiller, noe som er litt av en merkelig følelse med tanke på at spillet er godt over 10 år gammelt.
Det er her jeg begynner å merke sprekker i Battlefield 6 -kampanjens rustning, for selv om det utvilsomt er en bedre retning enn de mindre fokuserte og spennende åpne oppdragene vi hadde i Battlefield 1, for eksempel, er ikke selve utførelsen her oppe på samme standard som Call of Duty. For det første beveger ikke fiendene seg særlig mye og står og venter på deg på samme måte som fiendene gjorde i Rainbow Six Vegas 2s Terrorist Hunt. Dine allierte er, som i alle andre skytespill, helt ubrukelige og er egentlig vandrende hjertestartere som gjenoppliver deg når du blir slått ned. Det er massevis av samleobjekter og andre utfordringer å fullføre som flertallet av spillerne sannsynligvis gir blaffen i og vil glemme at de eksisterte i det øyeblikket de avslutter kampanjen for første og eneste gang de noensinne spiller den…
Men til tross for alt dette synes jeg denne kampanjen viser fremgang i hvordan Battlefield leverer sine enspillertilbud. Det mer fokuserte designet vil fungere i sin favør generelt, og kombinasjonen av den utmerkede ødeleggelsesmotoren og kulissene fører til minneverdige øyeblikk. I tillegg er elementet av troppssamhold og det å kunne dirigere og gi kommandoer til de datastyrte allierte et herlig ekstraelement som burde være med i flere spill med NPC-allierte.
Så for å komme tilbake til spørsmålet om hvor Battlefield 6s kampanje vil befinne seg på skalaen fra middelmådig til mesterlig. Jeg kan ikke unngå å føle at den befinner seg et sted i midten. Det vil underholde i de timene det varer, det vil være deler som folk setter pris på og deler de ikke gjør, men fra det jeg har sett, forventer jeg at dette skal skille seg ut over all konkurranse? Jeg er ikke sikker på at det er der ennå. Heldigvis ser flerspillermodusen, som de fleste Battlefield fans er mer begeistret for, ut til å være virkelig spesiell.