Debatt, Krigen i Ukraina | Europeiske land bidrar aktivt til å forlenge krigen i Ukraina 

«De mest effektive sanksjonene er brannene ved Russlands oljeraffinerier». Slik hilste Volodomyr Zelenskyj det ukrainske folket i en tale søndag. Den kom rett etter at ukrainske droner hadde angrepet Russlands nest største oljeraffineri. Ukraina har angrepet 10 lignende raffinerier i år, og har frarøvet Russland en femtedel av sin raffineringskapasitet.

Dette skjer samtidig som europeiske land importerer stadig mer russisk gass. Ifølge tall fra Skandinaviska Enskilda Banken (SEK) kjøpte Europa russisk gass for 6,3 milliarder euro i fjor, mens de i første halvår i år har handlet for 4,5 milliarder. Fortsetter importen i samme tempo vil europeiske land kjøpe russisk gass for rundt 100 milliarder kroner i år, sier gassanalytiker i SEK Ole Valby til NRK.

I dette ligger litt av forklaringen på Zelenskyjs uttalelse. For gassimporten fortsetter tross alle sanksjonene og de 100 milliardene fra Europa går rett til Putins krigsmaskin. Den smøres, både direkte og indirekte av olje og gass. Ja, hele Putins makt er i stor grad bygget på disse inntektene.

Det er ingen tvil om at Vladimir Putin støttes av et flertall av det russiske folk. Det handler delvis om politikk og det at han har gjenreist Russland som stormakt. Men det handler også mye om økonomi. Da Putin fikk makta ved nyttår 2000 var oljeprisen 27 dollar fatet. Åtte år senere var den 133 dollar.

Dette ga den russiske stat enorme inntekter og Putin var ikke redd for å bruke dem. Det ble investert store summer i utbygging av infrastruktur der nye idrettsanlegg, kulturhus og bruer dukket opp over hele landet. Lønningen steg også kraftig og vanlige russere fikk plutselig råd til både ny bil og en ekstra ferietur.

Eksportinntektene ble ikke mindre viktig etter invasjonen av Ukraina. Det er en ekstremt kostbar krig, både økonomisk og i tap av menneskeliv. Likevel har det lyktes Putin å skjerme stordelen av befolkningen fra effektene av krigen. Ja, for mange har lønna skutt i været i takt med økt satsing på våpenproduksjon. Finansiert av olje- og gassinntektene.

Disse inntektene har vært viktige på en annen måte også. Krigen i Ukraina har utviklet seg til en kjøttkvern som krever stadige nye soldater. Dette ordnes i stor grad ved å betale enorme summer til de som verver seg. Særlig gjelder det soldater fra fattige provinser som kan sikre hele familiens framtid ved å slåss i Ukraina.

Også pengene til disse soldaten hentes fra eksportinntektene. Det gjør at Putin slipper å mobilisere soldater fra mer sentrale – og russiske deler av landet – som Moskva og St. Petersburg. Livet der kan dermed fortsette omtrent som før krigen og uten at noen risikerer å få sine sønner hjem i en kiste.

Dette er nå i ferd med å endres. Det skyldes bare delvis vestlige sanksjoner, vel så viktig er svakere oljepriser og en sterkere rubel. Det har ført til at Russlands olje- og gassinntekter i juni falt kraftig for tredje måned på rad. Gassinntektene ble faktisk mer enn halvert, og det skyldes i stor grad at Gazproms eksport til Europa nådde sitt laveste nivå siden tidlig på 1970-tallet.

Man skal derfor ikke overdrive effekten av de 100 milliardene Europa fremdeles kjøper gass for. Selv om de bidrar til å smøre Putins krigsmaskin gir Europa enda mer i militær støtte til Ukraina. Å redusere gassimporten er likevel svært viktig, ikke minst siden Russland fra før sliter med svak oljepris og sterk rubel.

Olje- og gassinntekter gir i dag det klart viktigste bidraget til det russiske statsbudsjettet, opp mot 50 prosent av de totale inntektene i perioder. Når disse inntektene nå faller kraftig skaper det stor økonomisk uro. For en uke siden signaliserte Putin derfor at han er åpen for å øke skattene for å kunne finansiere krigen.

En slik skatteøkning, kombinert med tidligere forlag om å kutte i pensjonene vil ikke gjøre krigen mer populær. Tvinges Putin dessuten til å bruke tvang for å rekruttere soldater fra storbyene vil hans popularitet droppe enda mer. Å bidra til en ytterligere reduksjon i Russlands olje- og gassinntekter kan dermed bli den raskeste veien til fred i Ukraina.

Dette er også sentralt i Donald Trumps nye strategi for å påvirke Putin. «Putin vil slutte å drepe folk hvis energiprisen faller til 10 dollar fatet», sa han nylig til CNBC. «Han kommer ikke til å ha noe valg fordi økonomien hans stinker». Trump har også gitt India en svært høy tollsats, blant annet for å få landet til å redusere sin import av russisk gass.

Som alltid med Trump har han en dobbelt agenda. USA er i dag verdens største eksportør av flytende gass (LNG) og øker stadig sin produksjon. Trump vil at både India og Europa skal kjøpe amerikansk gass i stedet for russisk. Hans energiminister Chris Wright besøkte forrige uke flere europeiske land og varslet en dobling av USAs gasseksport i løpet av de neste fem årene.

De fleste analytikere er da også enige om at Europa relativt raskt kan erstatte all sin import av russisk gass med gass fra land som Norge, USA og Qatar. EUs plan er å gjøre det i løpet av 2026. Årsaken er økonomisk. Det vil bli svært dyrt å bygge nye mottaksanlegg for LNG raskt og land uten kyst sliter med å importere gass via skip.

En for rask reduksjon i importen av russisk gass vil derfor kunne gi økte energipriser, og det kan undergrave folks oppslutning om både sine politikere og støtten til Ukraina. At utviklingen av fossilfri energi også sliter bidrar ikke til å bedre situasjonen. Gass vil i mange år ennå stå helt sentralt i den europeiske energimiksen.

Krigen i Ukraina er inne i sitt fjerde år. Tapene har vært, og er enorme. Likevel tyder intet på at Putin er i nærheten av å ønske en fred andre enn Russland kan leve med. Han tror ennå han kan vinne. Beste måten å få ham til å ombestemme seg på er å strupe gassinntektene enda mer. Eller som Zelenskyj nylig slo fast: «Den russiske krigsmaskinen vil bare stoppe når den går tom for drivstoff».