Dette er ikke bare en «intern teologisk detalj». Det er et spørsmål om menneskeverd og om kirken i det 21. århundre skal være en plass for likeverd, eller en arena der kvinner systematisk settes på sidelinjen.

Når jeg trekker frem islamister som sammenligning, er det ikke fordi jeg tror Samemisjonen praktiserer sharialover eller steining. Det vet alle. Men på et prinsipielt nivå er det en likhet: kvinner blir nektet samme tilgang til religiøs tjeneste fordi de er kvinner. Enten man pakker det inn i «teologisk tradisjon» eller «Guds vilje», er resultatet det samme – halvparten av menneskeheten holdes nede.

Les også

I Kirks tid: Når Samemisjonen blir islamister

At dette provoserer, er i seg selv talende. Vi kan diskutere språkbruk, men vi bør heller diskutere substansen: Hvorfor er det i 2025 fortsatt mulig å forsvare at kvinner ikke kan lede gudstjenester i et kristent kapell i Norge?

For ca. 45 år siden drev Samemisjonen gamle- og sykehjem mange steder i Sápmi. For å bli ansatt i en sykepleierstilling i deres institusjoner måtte du erkjenne deg som personlig kristen. Dette var et viktigere krav enn at sykepleieren hadde samiskkunnskaper og dermed kunne både forstå og snakke med pasienter.

For 10 år siden var det en kvinnelig prest i Karasjok som ble nærmest «mobbet ut» av sin prestegjerning. Samemisjonens nærradio (Radio DSF) pleide å kringkaste gudstjenestene fra denne kirken. Men når Samemisjonen skjønte at det var en kvinnelig prest som skulle holde preken og at det var en Pride-gudstjeneste, nektet Samemisjonen sin nærradiostasjon (Radio DSF) kringkaste gudstjenesten. Som redaksjonelt ansvarlige har de naturligvis full rett til å gjøre det, men handlingen åpenbarer etter min mening en kvinnefiendtlig og homofob holdning.

Samemisjonens leder Lars Halsos uttaler følgende til NRK Sápmi 18. september:

«Kvinner er det flotteste Gud har skapt. Mange kvinner er svært dyktige, og jeg gleder meg over å møte dem i ulike sammenhenger. Det var en stor opplevelse for meg å høre en dyktig kvinnelig samisk forkynner på et møte i Samemisjonen i sommer.»

Les gjerne Halsos sin uttalelse en gang til og smak på den. Hva er det han egentlig sier om kvinner? Smaker det fortsatt like godt?

Samemisjonen fremstiller seg som en minoritet under press, og ja – samiske kristne miljøer har all grunn til å kreve respekt for sin historie og tro. Men respekt betyr ikke at man skal stå uimotsagt når man fremmer et teologisk system som i praksis gjør kvinner til annenrangs. Å kalle dette for «tradisjon» fritar ingen for kritikk.

Jeg står derfor fast ved min sammenligning. Den var bevisst skarp – fordi saken er alvorlig. Når man ekskluderer kvinner fra prestetjeneste, er man på samme logiske spor som de som i andre kulturer og religioner gjør nøyaktig det samme.

Så kan man velge å ta anstøt av retorikken. Eller man kan ta inn over seg budskapet: Det er på tide at kristne organisasjoner i Norge – inkludert Samemisjonen – innser at evangeliet ikke er kjønnsdiskriminerende, og at kirken aldri kan bli hel når kvinner skyves ut av embetene.

Jeg vil heller være skyldig i å bruke for sterke ord enn i å tie om en urett.

  • PS: Siden det fortsatt er noen som ynder å bruke min tittel fra 10 år tilbake, så må de gjerne gjøre det. For deres skyld signerer jeg dette innlegget slik dere synes å like det.