Allerede om ett år kan de første brikkene være på plass.
EU planlegger nå en helt ny «dronevegg» langs østflanken for å sikre at droner ikke kan krysse russegrensa uten å bli oppdaget.
– Europa skal forsvare hver kvadratcentimeter av sitt territorium, forsikret EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun lanserte initiativet tidligere i september.
Med i samarbeidet er Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. I tillegg er Danmark og Slovakia koblet inn – og Ukraina.
De ti landene holder allerede fredag et møte om saken med EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius.
Norge på gangen
Norge, derimot, er så langt ikke med i diskusjonene. Det får TV 2 bekreftet av kilder både på norsk side og på EU-siden.
Men det betyr ikke at Norge kommer til å bli utestengt.
EU-kommisjonens holdning er at døra ikke bør lukkes for Norge, får TV 2 opplyst. Men det er medlemslandene som til syvende og sist avgjør hvem som skal inviteres inn.
Samtidig må Norge også rekke opp hånda selv.
– Det Norge bør gjøre nå, er å drive lobbyvirksomhet opp mot EUs medlemsland. Dette er et godt tidspunkt for å banke på Danmarks dør og si «vi vil være med», sier en EU-kilde.
INN ELLER UT?: Foreløpig er ikke Jonas Gahr Støre og Norge med i EUs planer om dronevegg. Danskene og deres statsminister Mette Frederiksen kan bli viktige hvis man ønsker å bli inkludert.
Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Grunnen til at nettopp Danmark er viktig, er at det er danskene som for tida har formannskapet i EU.
Totrinnsrakett
Inntil videre fortsetter diskusjonene innad i EU om hva droneveggen skal bestå av.
Første trinn blir å få opp teknologi for å detektere droner som trenger seg inn i europeisk luftrom. Det kan for eksempel gjøres med akustiske sensorer, en teknologi som allerede er utplassert i Ukraina.
Andre trinn er håndtering av dronene som eventuelt oppdages.
Her ligger flere teknologiske muligheter på bordet – fra våpensystemer for å skyte dem ned til jamming av dronene med radiostøy.
Forsvarskommissær Kubilius har anslått at det vil ta rundt ett år å sette opp første trinn.
– Vi må forstå at vi mangler evnen til å detektere droner, sa han i et intervju med Euractiv denne uka.
– Vi har kanskje god evne til å oppdage kampfly og missiler, men droner er annerledes. De flyr lavt, og de er små.
Muligheter for norsk industri
Hjemme i Norge har Heimevernet allerede begynt å teste antidronesystemer, og den norske våpenprodusenten Kongsberg leverer antidroneteknologi til flere land.
Samtidig er Norge med i Safe, et EU-program for felles anskaffelse av forsvarsprodukter.
STENGT: Luftrommet over Gardermoen ble tidligere i uken stengt etter droneobservasjon.
Foto: Lars Nyland / TV 2
Safe ligger an til å bli viktig når droneveggen skal bygges.
Gjennom Safe er EU blant annet i ferd med å rulle ut et låneprogram på til sammen 150 milliarder euro, men disse lånene er det kun medlemslandene som kan ta opp. Norge står dermed utenfor låneordningen.
Det Norge og andre Safe-partnere derimot kan gjøre, er å delta i forsvarsanskaffelser sammen med EU-land og Ukraina, forklarer Thomas Regnier, talsperson for forsvar i EU-kommisjonen.
– De kan også forhandle fram gjensidig fordelaktige avtaler om deltakelse av deres respektive industrier i slike anskaffelser, sier Regnier til TV 2.
Jobber med strategi
Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet sier Norge allerede har deltatt på første møte i Safe.
Hun beskriver satsing på dronekapasitet som ett av flere mulige initiativer som ligger på bordet der.
– Dersom von der Leyens initiativ konkretiseres innenfor rammeverket av Safe, så vil selvsagt også Norge delta i de diskusjonene, sier Gerhardsen.
Samtidig jobber regjeringen med en ny dronestrategi for forsvarssektoren.
– Krigen i Ukraina har vist viktigheten av antidronekrigføring, og i likhet med resten av Nato-alliansen har Norge behov for å styrke sin kapasitet på dette området.