Minst 3,3 milliarder kroner som egentlig var øremerket nytt forsvarsmateriell, har de siste årene gått til konsulentbruk. Tall Dagens Næringsliv har hentet inn, viser at konsulentutgiftene i Forsvarsmateriell øker hvert år og at stadig mer hentes direkte fra investeringsbudsjettet.
– Midt i fjorårets budsjettår fikk vi en økning på fire milliarder kroner til investeringer. Da sier det seg selv at vi ikke klarer å rekruttere folk raskt nok, sier Gro Jære, direktør i Forsvarsmateriell.
– Det brevet fra departementet var en anledning til å utvide en praksis som allerede var der.
Normalt skal slike utgifter dekkes over driftsbudsjettet, men i fjor åpnet Forsvarsdepartementet for mer fleksibel bruk av investeringsmidlene. Departementet skriver i et brev at dette egentlig strider mot regjeringens mål om å kutte i statens konsulentbruk, men viser til behovet for raskere fremdrift.
Totalt har Forsvarsmateriell brukt 4,1 milliarder kroner på konsulenter siden 2020. Bare i fjor beløp utgiftene seg til 891 millioner – over 250 millioner mer enn det som ble oppgitt i årsrapporten. Der var bare deler av beløpet synlig, mens resten ble nevnt i en fotnote.
– Vi har vært transparente på det vi har rapportert, og åpne om det vi ikke har rapportert i fotnoten, sier Jære.
Blant mottakerne av milliardene finner man IT- og konsulentselskaper som Atea, Capgemini og Boston Consulting Group, i tillegg til advokatselskapene Haavind og Wikborg Rein. Forsvarsmateriell mener en stor del av konsulenttjenestene faktisk bidrar til utvikling av nytt materiell, særlig i samarbeid med forsvarsindustrien.