De fant referanser til ikke-eksisterende forskning – en typisk hallusinasjon fra KI-roboten. Forskerne varslet media.
Rapporten om skolestruktur kunne få store konsekvenser for mange familier og bydeler. Det at kildene var falsifiserte var alvorlig. Som følge av avsløringen er skolestruktursaken stilt i bero, i overskuelig fremtid.
Kommunen innrømmet etter hvert å ha brukt ChatGPT i rapportarbeidet. En ekstern gjennomgang fra PwC konkluderte at Tromsø kommune var inkompetent da de benyttet KI i denne saken. Det var riktignok flere ubesvarte spørsmål etter denne gjennomgangen.
Samme dag som avsløringen kom, søkte Nordlys innsyn i chat-loggen. Offentlighetsloven sier at det skal forventes svar i løpet av 1–3 dager.
Nordlys hadde purret på svar flere ganger, men fikk ikke avslaget fra kommunen før en måned hadde gått. NRK fikk avslag samtidig.
Det betydde i praksis at kommunen hemmeligholdt hvilke spørsmål de hadde stilt til ChatGPT.
Avslaget kom til tross for at både Grunnloven og offentlighetsloven prinsippfester som en hovedregel at saksdokumenter hos kommunen er offentlige.
Nordlys har vektlagt at allmennheten har en legitim interesse i å kunne gjøre seg kjent med hvordan kommunen har brukt kunstig intelligens i saksbehandlingen og at bruken av KI inn i skolestruktursaken har stor offentlig interesse, både fra media og for enkeltpersoner som er berørt av saken.
Derfor klaget Nordlys kommunen til Statsforvalteren. Tirsdag fikk avisen medhold i klagen og tilgang til et dokument på over 690 sider.
Statsforvalterens vedtak er den første behandlingen av en klagesak om ChatGPT-logger. Kommunen mente dette måtte avklares prinsipielt av statsforvalteren, før de ga innsyn i dokumentet.
Det er uforståelig. Prinsippene i grunnloven og offentlighetsloven ligger fast, uansett om det er chat-logger eller andre dokumenter som skal gis innsyn i.
Alt kommunen oppnådde med sitt avslag er en meningsløs trenering på et halvt år.