Julia Sofie Pleym Ansvarlig for trygghetsstandarder,
mentiverdi.no
Publisert:
26. september 2025 kl. 07:24
Oppdatert:
26. september 2025 kl. 07:24
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
På alt fra frokostblandingen til sjampoen er ingredienslister en selvfølge. Vi får vite hva maten inneholder, hvilke tilsetningsstoffer som finnes i kosmetikken, og til og med hvilke grenseverdier som gjelder for vannet i springen.
Men når det gjelder tamponger og bind? Ingenting. Ingen krav om innholdsdeklarasjon, ingen obligatoriske tester for farlige kjemikalier, ingen systematisk offentlig kontroll.
Konsekvensen er at millioner av kvinner gjennom hele sin reproduktive fase kan bli eksponert for stoffer med dokumentert helserisiko – uten å ha mulighet til å vite hva kroppen deres faktisk utsettes for.
Vi blir sykere. Hvorfor? Eksponeringen kan ikke sammenlignes med vanlig hudkontakt eller maten vi spiser. Vaginalt vev tar opp stoffer langt mer effektivt, og de går rett inn i blodet uten å passere leveren, kroppens viktigste filter mot mange av de skadelige stoffene.
Forskning har antydet at opptaket kan være opptil 42 ganger høyere enn på vanlig hud. Når en gjennomsnittlig kvinne i tillegg bruker rundt 11 000 engangsprodukter gjennom livet, sier det seg selv at den samlede belastningen kan bli betydelig. Og dette skjer altså uten systematisk kontroll.
I lang tid manglet vi uavhengig forskning på hva menstruasjonsprodukter faktisk inneholder. Nå begynner bildet å tegne seg, og funnene er ikke til å bagatellisere.
Et eksempel: Forskere ved University of California, Berkeley testet i 2024 tamponger fra 14 ulike merker – også noen som selges i Europa. Alle inneholdt tungmetaller. Ikke bare spor, men samtlige av de 16 metallene de lette etter: bly, arsen, kadmium, kvikksølv. Dette i produkter kvinner bruker intimt, måned etter måned, i flere tiår.
En britisk rapport fra 2025 fant noe annet, men like bekymringsfullt: Glyfosat, verdens mest brukte ugressmiddel, i tamponger. Konsentrasjonene var opptil 40 ganger høyere enn grensen for drikkevann.
Og selv produkter som markedsføres som «grønnere» alternativer, viser seg å ikke nødvendigvis være tryggere. Notre Dame-forskere fant PFAS – såkalte evighetskjemikalier – i en tredjedel av menstruasjonsundertøyet de testet og i en fjerdedel av gjenbrukbare bind.
Forbrukerne står dermed i blinde. Ingen krav til troverdige merkeordninger, ingen pålitelig offentlig kontroll, ingen garanti for at «trygt» faktisk betyr trygt.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!