I grunnloven vår av 1814 måtte det allerede i paragraf 2 slås fast at jøder ikke fikk tilgang til riket. Eidsvollsmennene hadde neppe møtt noen selv, på denne tiden var det nemlig ingen jøder i landet.
Men trolig hadde noen av lovmakerne lest sin Luther, der han i «Von der Juden und ihren Lügen» i 1543 beskrev jødene som giftslanger, djevelens barn og parasitter. Han oppfordret derfor gode kristne til å tenne på husene og synagogene deres.
De første jødene kom først i 1852, og antallet her i landet har senere aldri vært mer enn om lag 2.000 personer.
Under den andre verdenskrigen var norsk politi aktivt med og registrerte, arresterte og leverte til Gestapo alle jødene de fikk fatt i, uansett kjønn, alder eller helsetilstand. Totalt ble 773 sendt til konsentrasjons-leirene i Hitler-Tyskland og Polen, der et ufattelig folkemord tok livet av hele seks millioner jøder fra hele Europa. Mange ble sendt direkte fra krøttervognene til gasskamrene. De hadde ikke gjort noe galt, det var nok at de tilhørte en rase som måtte nådeløst utryddes.
Bare 38 kom levende tilbake til Norge, og mens de gjennomgikk ufattelige lidelser i leirene, ble deres boliger, bedrifter og bankkontoer konfiskerte. Det var lite hjelp å få fra norske myndigheter i 1945, de fikk være glade for å ha overlevd. Først i 2012 kom det en unnskyldning fra norske styresmakter for Norges rolle i deportasjonene.
Nå dominerer pro-palestinske demonstrasjoner gatene våre. Ropene runger høyt: «From the river to the sea, Palestine shall be free». Da må staten Israel vekk. «Ingen sionister i våre gater». Ingen som mener at jøder skal ha sin egen stat får vise seg offentlig. «Khaybar, Khaybar, ya yahud». Husk massakren i Khaybar der Muhammed ledet sine menn til å kutte strupen på de jødene som ikke ville konvertere til islam.
Etter det grufulle terrorangrepet fra Hamas på israelske kibbutzer 7. oktober 2023, flammet det umiddelbart opp anti-israelske reaksjoner i mange land. Og vi skrev et nytt skammens kapittel i vårt forhold til jødene da regjeringen vår advarte kongen mot å sende kondolanser til Israel og familiene til de ca 1.200 uskyldige som ble drept. Ungdom på en musikkfestival ble torturert, voldtatt, brent levende eller skutt. Denne kyniske ufølsomheten vakte forståelig nok sterke reaksjoner i Israel, og det sendte et fryktelig signal til våre norske jøder.
Det er nå i underkant av 1.500 av dem i landet, og de skjuler sin identitet i frykt for trakassering og vold. I hele Vest-Europa er det nå væpnede vakter ved synagoger, jødiske skoler, barnehager og institusjoner. Gravsteder blir skjendet og Holocaust-minnesmerker blir tilgriset. «Jøde» er på nytt et skjellsord i mange norske skoleklasser, og norske jøder blir konfrontert med det fryktelige som skjer i Gaza. Det forventes og kreves at de fordømmer dette, uten at norsk-palestinere blir stilt til ansvar for grusomhetene til terrorgruppen Hamas.
Det er vel ingen folkegruppe som i forhold til sin størrelse har beriket oss mer enn jødene, både vitenskapelig og kulturelt. Albert Einstein, Volodymyr Zelenskyj, Leonard Cohen, Steven Spielberg, denne listen kunne fylt flere sider. Og de er kraftig overrepresentert blant Nobelprisvinnere i de fleste kategorier. Norske jøder har vært dyktige, lavmælte og lovlydige samfunnsborgere, men de er av bitter erfaring følsomme for samfunnsutviklingen. I stillhet emigrerer de nå fra Norge og andre vest-europeiske land fordi tryggheten er tatt fra dem. Her må stor innvandring fra land i Midtøsten ta noe av skylden.
Historien har lært oss at jødehat er et tilpasningsdyktig virus som rammer ikke-jøder, men som jøder dør av. Nå synes det som om et nytt utbrudd under oppseiling, det jages jøder igjen.