En av landets viktigste kulturfestivaler er over. Arbeidet med den neste er for lengst i gang. Selve bærebjelken, «Peer Gynt» på Gålå, får både ny regissør og ny «Peer». Forandring og utvikling er en del av suksessen. Forandring og utvikling for nye tider, gjennomført i respekt for opprinnelsen, for Henrik Ibsen, for folk som har vært del av dette helt fra første teateroppsetting i vannkanten, for idémaker Reidar Stangenes skuespiller og regissør Svein Sturla Hungnes, som kunstnerisk leder Erik Ulfsby riktig og raust trakk fram på årets premiere.
Vertskapet på Vinstra har knapt annet enn begeistring å notere i arbeidsbøker med tilbakemeldinger fra de mange tusen som har besøkt årets festival. Det er selvsagt viktig for dem som nå starter innsalget av neste års begivenhet. Vi vet også at kulturminister Lubna Jaffery (Ap) har tilkjennegitt sin begeistring over det hun har opplevd under årets festival. Det samme har politikere på flere nivåer gjort. Det er viktig for økonomisk forutsigbarhet, og forutsigbarhet er viktig for utvikling.
Vi vet at kultur koster. Den viktigste avkastningen på offentlige bidrag, ligger igjen i hodene til alle som har besøkt en eller flere scener og arenaer.
Det vi vet om 2026, er at skuespiller Thorbjørn Harr (51) overtar stafettpinnen som Peer på Gålå, at Peer Perez Øian (45) overtar regien, og at ny regissør betyr at vi også får en ny «Peer Gynt». Vi vet også at kunstnerisk leder Erik Ulfsby kan velge på øverste hylle. «Peer Gynt» står høyt på listen over hva norske scenekunstnere gjerne vil ha på CV’n.
Vi vet også at suksess skaper nye og høye forventninger. Lars Mytting gjør seg til del av denne festivalen også i åra som kommer, når han på egen Facebook-vegg skriver: «Håpet mitt er derfor at oss så snøgt som mulig prøver å få til konserter og andre arrangementer her, neste år og årene deretter». I Ringebu var prestegardsjordet arena for «Heil ved», og samlet nesten 3.000 publikummere fordelt på to kvelder. Hvilken rolle kan Mytting, prestegarden og stavkirka ha under neste års festival?
Vi vet også at kulturfestivalen har blitt en storfamilie med høy kompetanse også på viktige felt kulturen ikke kunne klart seg uten. Vertskapsrollen er både mangesidig og komplisert, og når døra lukkes for i år, vet alle som har brukt ferie og fritid på dette at de har gitt mange minner de bærer med seg livet ut. Det gjelder de frivillige på og bak scener, så vel som parkeringsvakter, kaffeskjenkere og andre.