NRK publiserte fra 6. november 2024, på flere flater, omtale av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, etter at han trakk seg med umiddelbar virkning da han ble siktet for besittelse og deling av overgrepsmateriale.

Det ble publisert bilder av den avgåtte sametingsråden, og benyttet titler som «Mikkel Eskil Mikkelsen-saken» og «Mikkelsen-saken».

I et nyhetsinnslag på Nyhetsmorgen 8. november 2024 ble saken omtalt som en overgrepssak, og i en nettartikkel publisert tre måneder senere, 9. februar 2025, med tittelen «Mikkelsen-saken: Politiet med nye opplysninger», ble det referert til hva § 311 i straffeloven i sin helhet omhandler, selv om siktelsen kun gjaldt besittelse og deling av materiale.

I mars 2025 ble saken også omtalt i en episode av en samtalepodkast som tar for seg aktuelle temaer i det samiske samfunnet.

Klagers syn:

Omtaltes søstre og foreldre viste til at deres bror og sønn erkjente straffskyld og samtykket til fengsling da han ble siktet, og at han umiddelbart trakk seg som sametingsråd. De anførte at NRK var først ute med å identifisere ham, og at han videre ble identifisert i en rekke medier i løpet av et par timer. Det var en særdeles stor belastning for ham og hans pårørende. Videre opplyste de at saken skulle gå som en tilståelsessak, og at forsvarsadvokaten anslo at dommen ville bli på seks til ni måneder. Etter klagernes mening var terskelen for hva som ble regnet som en nyhetssak i mediene etter den første publiseringen svært lav, og det samlede trykket ble enormt. Samtidig var Mikkel Eskil Mikkelsen i en svært sårbar situasjon. 13. februar 2025 tok han sitt liv.

Familien mente at NRK ikke tok ansvaret identifiseringen innebærer på alvor, og at mediehuset også brøt god presseskikk da det fortsatte å identifisere deres bror og sønn etter at han hadde fratrådt som sametingsråd og erkjent straffskyld. Klagerne kritiserte bruken av bilder og samletitler, samt det de anså som upresise, feilaktige og spekulative fremstillinger av siktelsen. Slik familien så det, førte det til mistanke om at Mikkel Eskil Mikkelsen hadde gjort seg skyldig i noe helt annet enn det siktelsen dreide seg om. Videre reagerte klagerne på måten NRK møtte dem på, da de tok kontakt om sine innvendinger. For øvrig mente klagerne at NRKs endringer i omtalen av siktelsen var mangelfulle.

Klagerne mente også at NRK viste manglende hensyn, spesielt med tanke på den svært sårbare tilstanden han var i, og anførte at NRKs dekning har båret preg av manglende omtanke og saklighet. Med hensyn til podkastepisoden, opplyste klagerne at den ble publisert bare uker etter Mikkel Eskil Mikkelsens død. De reagerte blant annet på at NRK ikke varslet familien om publiseringen, som de opplevde retraumatiserende.

Mediets syn:

NRK mente at saken hadde offentlig interesse og måtte kunne omtales, og vurderte det som riktig å identifisere Mikkel Eskil Mikkelsen sett i lys av hans samfunnsrolle som sametingsråd. Det ble tatt hensyn til belastningen omtalen innebar, anførte NRK, som oppga å ha publisert få nye saker etter 8. november. Etter dette ble det heller ikke benyttet bilder på forsiden av NRK.no. NRK vedgikk at man skal være varsom med å knytte belastende saker til enkeltpersoners navn i titler, men mente likevel at samletitlene her ikke utgjorde noen merbelastning da Mikkel Eskil Mikkelsen ble identifisert med navn i omtalen.

NRK erkjente imidlertid å ha omtalt saken feilaktig ved bruk av formuleringer som «overgrepssak» og «siktet for overgrep». Det skjedde i et nyhetsinnslag på Nyhetsmorgen, samt i en URL-tittel. Sistnevnte ble rettet etter seks dager. Slik NRK så det, utgjorde feilen et presseetisk brudd, da det er viktig med presisjon i denne typen saker. Videre uttrykte NRK også forståelse for klagernes innvendinger til omtalen av siktelsen. NRK så at omtalen kunne vært gjort annerledes, men påpekte at den ikke var feil, og at det tydelig kom frem at siktelsen var uendret. NRK understreket imidlertid at deres håndtering og dialog med familien ikke var god nok, sett opp mot kravene om å utvise hensyn og omtanke. Det samme gjaldt mangelen på kontakt med familien før publiseringen av den påklagede podkasten. Her skulle familien vært varslet i forkant, innrømmet NRK. For øvrig opplyste NRK at episoden ble avpublisert etter en ny vurdering av belastningen for familien.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagen gjelder en sak som ble omtalt i flere medier over en viss periode. I dette tilfellet peker klager på konkrete publiseringer i NRK, samt mediets samlede dekning, og hvilken enorm belastning den utgjorde for både omtalte og hans nærmeste.

Det ligger i medienes samfunnsrolle å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Selv om den enkelte redaksjon ikke kan bære ansvaret for medietrykket redaksjonene samlet sett skaper, minner utvalget om nødvendigheten av at alle redaksjoner er seg bevisst hvordan egne publiseringer virker inn.

Utvalget påpeker at NRK er et mediehus bestående av flere redaksjoner, der det i dette tilfellet ble publisert saker på tvers av redaksjoner og flater. PFU vil minne om mediehusets ansvar for å vise tilstrekkelig hensyn, og for at den samlede dekningen ikke blir unødig rammende.

Akseptabel identifisering

PFU konstaterer at NRK var første redaksjon som identifiserte den siktede. Spørsmål om identifisering er blant de vanskeligste etiske avveiningene en redaksjon skal ta stilling til. Pressen har på den ene siden et ansvar for å informere offentligheten. På den andre siden må pressen vurdere belastningen for den omtalte. I saker om straffbare forhold, der etterforskningen befinner seg i en tidlig fase, må det utvises ekstra varsomhet, jf. VVP 4.7. At den aktuelle saken var på siktelsesstadiet, er derfor et moment som taler mot identifisering. Samtidig hadde siktede erkjent straffskyld, og saken var slik sett noe mer avklart.

I dette tilfellet handlet det om en person med et politisk tillitsverv, som var innvalgt på Sametinget, og som i flere år var medlem av Sametingsrådet. Slik utvalget vurderer det, var det av offentlig interesse at han trakk seg, og hvorfor. Etter PFUs syn er det vanskelig å skulle omtale en slik nyhetssak uten en grad av identifisering. PFU lander derfor på at det var akseptabelt å identifisere på publiseringstidspunktet. Utvalget forstår at det utgjorde en stor belastning, først og fremst for den omtalte, men også for de pårørende.

Klager reagerer på NRKs bruk av «Mikkel Eskil Mikkelsen-saken» og «Mikkelsen-saken» i konkrete saker og i tilknytning til samlesider. I saker der identifisering med navn vil være presseetisk akseptabelt, maner utvalget pressen til å være forsiktig med å navngi sakskompleks på en måte som vil kunne utgjøre en unødig tilleggsbelastning.

Identifisering forplikter

PFU understreker at der man har identifisert på et svært tidlig stadium, er det avgjørende hvordan omtalen utføres, og at det tas tilstrekkelig forbehold. Mediene må tilstrebe et høyt presisjonsnivå i denne typen saker.

PFU minner også om at mediene må gjøre løpende vurderinger av identifiseringsgraden i dekningen. At en identifisering med fullt navn og bilde er akseptabel på publiseringstidspunktet, betyr ikke at samme identifiseringsgrad automatisk er akseptabel i den videre omtalen. Der dekningen pågår over tid, må mediene sørge for at redaksjonen skaffer seg kjennskap til nødvendige opplysninger som kan påvirke spørsmålet om identifisering videre. Utvalget registrerer at NRK oppgir å ha dempet bruken av bilde og navn på forsiden, for å ta hensyn til den totale belastningen. PFU finner ikke grunnlag for å kritisere identifiseringen her.

Ikke presist

To dager etter den første identifiserende omtalen, publiserte NRK et innslag i Nyhetsmorgen på radio og tv, der ordet «overgrepssak» ble brukt i tittel. Det samme ordet ble brukt av programlederen i studio. Utvalget mener at ordbruken kunne gi et misvisende inntrykk av hva den omtalte var siktet for, og at dette ikke var presist nok, jf. VVP 3.2.

PFU registrerer at dette ble beklaget av NRK Sápmi, som tok bort klippet fra sin forside, da klager tok kontakt to dager etter publisering. Tittelen og programlederens intro ble imidlertid liggende uendret i selve sendingen. Utvalget påpeker at det er medienes ansvar å ha gode rutiner for varsling av endringer, der disse er relevante for flere publiseringer. Det kan ikke være omtalte eller pårørendes ansvar å sørge for at henvendelser spres mellom de involverte redaksjonene. PFU konkluderer med at NRK Sápmis sletting og beklagelse ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet, som strakte seg utover NRK Sápmi.

Skapte tvil om faktum

NRK Nordland omtalte 9. februar at politiet hadde nye opplysninger i saken. Siktede ble igjen identifisert med navn og bilde. I artikkelen ble hele § 311 sitert. Paragrafen omhandler mer enn det siktelsen gjaldt, og PFU merker seg at NRK også skrev at politiet ikke ønsket å si noe om hvorvidt den omtalte kunne ha begått et konkret, omtalt lovbrudd, som strakk seg utover siktelsen. Videre ble politiet sitert på at siktelsen ikke var endret.

Utvalget forstår at klager opplevde denne omtalen som rammende og er enig med klager i at den kunne fremstå spekulativ. PFU konstaterer at det ikke var riktig at politiet ikke ønsket å si noe, men at politiet ikke kunne svare før påtaleadvokaten som hadde saken var tilbake på kontoret.

Utvalget understreker igjen at presisjonsnivået i omtalen av slike saker er avgjørende for ikke å skape en unødig belastning. Slik PFU ser det, er politiet gjengitt uriktig, men uavhengig av dette, er omtalen av siktelsen egnet til å skape tvil om faktum i saken, uten at redaksjonen hadde grunnlag for det. Det var ikke presseetisk akseptabelt.

I URL-en til samme artikkel het det at den omtalte, ved fullt navn, var siktet for overgrep, noe som kunne gi et misvisende inntrykk av siktelsen. Utvalget konkluderer med at omtalen, både i artikkelen og URL-en, brøt med presseetikkens krav til opplysningskontroll, jf. VVP 3.2, og med kravet til saklighet og omtanke i VVP. 4.1.

Skulle tatt kontakt

Videre kan PFU forstå at klager har opplevd deler av kontakten med NRK som lite imøtekommende og omtenksom.

Utvalget merker seg at NRK, seks uker etter siktedes død, publiserte en podkastepisode om flere aspekter ved saken, der familien ikke ble kontaktet om publiseringen. Som PFU har uttalt tidligere vil det i mange tilfeller være hensynsfullt å kontakte berørte før en publisering. Det handler ikke om å innhente samtykke til publiseringen, men om å informere, og derigjennom forberede dem på at saken kommer. Det vil også gi de berørte mulighet til å bidra med eventuell informasjon som kan ha betydning for redaksjonens publiseringsbeslutning.

Utvalget forstår at publiseringen, på det aktuelle tidspunktet, opplevdes belastende for de etterlatte. PFU kan ikke se at selve innholdet brøt med presseetikken, men understreker at det er positivt at NRK avpubliserte episoden etter at familien tok kontakt. Gitt den tidligere kontakten med de pårørende, og sakens omstendigheter, mener utvalget imidlertid at det i dette tilfellet hadde vært god presseskikk å informere de etterlatte i forkant av publiseringen, jf. VVP 4.6, om å vise hensyn til mennesker i sorg.

NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, 4.1 og 4.6.

Oslo, 23. september 2025

Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde, Tove Lie, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Asle Toje

Publisert

26.09.2025, kl. 08.56