– Vi møter barn ned i sjuårsalderen som har kriminelle holdninger og verdier, og som etterlikner de eldre. Når de fyller elleve er de ganske herda, og i gang med enkel kriminalitet, sier Rafi Farouq til Dagbladet. 

Han er daglig leder i den Malmö-baserte foreningen Flamman, og har i over 25 år jobbet med å hjelpe barn og unge ut av kriminalitet.

På den tida har kriminalitetsbildet endret seg drastisk. Gjengene har tatt i bruk stadig yngre ungdommer og barn til å utføre oppdrag. De kan ikke straffes som voksne og er enklere å utnytte. 

Samme utvikling brer nå om seg i Norge.

To 13-åringer og to 15-åringer – alle gutter – knyttes til granatangrepet på Bislett i Oslo tirsdag kveld. Politiet mener at 13-åringene kan ha tatt et voldsoppdrag på vegne av andre. Ifølge Dagbladets opplysninger peker sporene mot det svenske nettverket Foxtrot og dets leder Rawa Majid, som aktører i Oslos underverden skal ha hisset på seg.

TATT: Politiet knytter granateksplosjonen på Bislett i Oslo til et kriminelt miljø, og mener at hendelsen kan ha vært rettet mot et lokale i området. – De kan ha påtatt seg et voldsoppdrag på vegne av andre, sa politiet på en pressekonferanse i dag.

Foreldrene tiltalt for vold

Den ene 13-åringen er fornærmet i en pågående familievoldssak. Påtalemyndigheten mener foreldrene utsatte ham for mishandling fra han var sju år og fram til han fylte 12.

I tiltalen beskrives ulike former for fysisk og psykisk vold. Rettssaken har gått for Oslo tingrett denne uka.

13-åringen ble anholdt på en barnevernsinstiutsjon i Oslo natt til onsdag, kort tid etter at en annen 13-åring ble anholdt like ved åstedet. Dagbladet er kjent med at de to har vært i samme nærmiljø i oppveksten. 

En person som kjenner guttene forteller at de tok mer avstand fra det trygge nærmiljøet for et års tid siden. 

– Da begynte de å havne mer i trøbbel. Men det var aldri tegn til at de skulle gjøre noe som dette, noe som er så ille, sier han.

Dagbladet har valgt å anonymisere ham av hensyn til barna. Mannen er bekymret for utviklingen med sosiale medier, og har sett tendenser til at guttene «skulle tøffe seg». Han forteller at han snakket med en av guttene på mandag – dagen før hendelsen i Pilestredet. 

– Jeg spurte han om stedene han vanket, og om han ikke ville begynne med fotball eller noen annen sport i stedet. Det ville han. Og så ba jeg han om å holde seg unna trøbbel, ellers ville det få store konsekvenser, sier mannen – som reagerer på at gutten – som var på barnevernsinstitusjon – ikke ble bedre ivaretatt. 

– Jeg ble kvalm da jeg fikk vite at de har vært involvert. Jeg ble helt sjokkert og fikk vondt i hjertet, sier han.

ANHOLDT: Her blir en av 13-åringene anholdt av politiet, ikledd en hvit plastdrakt og papirposer på hendene. Foto: Privat

– Barna napper på

De siste åra har det skjedd en markant endring i de svenske gjengenes rekrutteringsmønster. Den skjer nå i hovedsak på sosiale medier.

Ifølge norsk politi tar kriminelle kontakt på plattformer som Tiktok, Instagram og Snapchat, før samtaler flyttes over på krypterte plattformer. Der publiseres kriminelle oppdrag i chatter, mot betaling.

For to år siden slo svensk politi alarm om at barn selv hadde begynt å ta kontakt med gjengene for å utføre grove voldsoppdrag – som drap.

– Endringen vi ser er at gjengene ikke aktivt rekrutterer, men legger ut jobbannonser. Det napper barna på – for raske penger eller for å klatre i disse miljøene, sier Farouq.

Det store flertallet av barna som rekrutteres har vært – og er – de mest sårbare. De er ofte gutter, og har hatt det vanskelig hjemme. De siste åra har også middelklassebarn med færre sårbarhetsfaktorer latt seg lokke.

– Det har blitt så utrolig attraktivt, sier Farouq.

Før kalte han ungdomskriminalitet en konsekvens av utenforskap. Nå ser han at gjengene tilbyr et innenforskap, som kringkastes av kriminelle influensere i sosiale medier. De viser et glorifisert bilde av en kriminell kultur og livsstil.

– De lærer seg musikken, etterlikner klesstilen og tar til seg kriminelle holdninger og verdier. Det skjer en hjernevask som likner den som skjer med barnesoldater i andre land.

BEKYMRET: Rafi Farouq har i en årrekke jobbet med å få barn og unge ut av kriminelle gjenger, og ser med bekymring på utviklingen. Foto: Jens Christian / Expressen

Vanskelig å snu

Når de unge først er på vei inn, er det vanskelig å få dem ut.

– Det er enklere når de har vært med lengre, og blitt litt eldre. Da har de kanskje sonet noen år i fengsel, utviklet konsekvenstenking, truffet en kjæreste. I tenåra er det så glorifisert. Når de får sine første penger, sin første merkejakke, er det vanskelig, sier Farouq.

Så hvordan kan utviklingen snus? Sveriges regjering vil blant annet senke den kriminelle lavalderen til 13 år for de mest alvorlige lovbruddene. Høyre ønsker det samme i Norge, mens Frp vil senke lavalderen til 14 år.

Det har han ingen tro på.

– Disse barna har blitt sveket av voksensamfunnet. De trenger mentorskap, støtte og nære voksne forbilder som kan jobbe intensivt med dem over en lengre periode for å bryte tanke- og handlingsmønstre som oppstår. Det er det de har manglet i sine liv, sier Farouq.

Mange kriminelle ungdommer har heller blitt tvangsplassert i ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner, der det har gått fra vondt til verre.

– Der blir de bare mer kriminelle. Vi tror mer på å sette inn ressurser i eget hjem og nærmiljø. Vi kan ikke møte dem med et par timer prososialt arbeid i uka, mens de kriminelle kan legge ned hundre timer med dem på gata. Det er vanskelig og krever ressurser, og det er det samfunnet ikke gir dem, sier Farouq.