EIK gjorde helt rett i å levere protest. Regelen er klar: Når ballen berører dommeren, skifter retning og det får et avgjørende utfall for kampen, skal spillet stoppes og det droppes ball. Punktum. I cupkampen mot Lyn treffer ballen dommeren, retningen endres, og i neste trekk havner den hos målscoreren. Det er akkurat en slik situasjon regelen er laget for å forhindre.
Her er min enkle logikk: Hadde VAR vært i bruk, ville scoringen blitt annulert på sekunder. Da kan vi ikke — uten VAR — late som om lovteksten betyr noe annet. Vi kan heller ikke gjemme oss bak «liten retningsforandring». Reglene opererer ikke med centimeter eller grader; de spør om berøringen ga en positiv angrepsmulighet eller endret besittelse. Det gjorde den.
Protesten handler dessuten ikke om dommerskjønn, men om regelbrudd. Og nettopp regelbrudd er det som åpner for omkamp. To terskler må passeres:
- Grov feil i forståelsen/praktiseringen av regelverket.
- Overveiende sannsynlig at feilen påvirket utfallet.
Begge er oppfylt. Feilen er åpenbar (dropp skulle vært dømt), og konsekvensen er direkte (scoring i påfølgende situasjon). «Spillsituasjonen var i ferd med å dø ut» er ikke et juridisk argument; det er en bortforklaring.
At EIK leverte protest umiddelbart etter kampslutt, er også viktig. Formkravene er fulgt, tidsfristen holdt, og saken er på vei til NFFs doms- og sanksjonsutvalg. Neste cuprunde er først i mars, så det finnes både tid og hjemmel til å rette opp.
Jeg forstår dommerforklaringen om at retningsendringen «ikke var stor nok». Men dette er nettopp grunnen til at praksis må speile intensjonen i loven: Dommerberøring som gir ny angrepsmulighet skal blåses. Vi kan ikke relativisere det etterpå fordi det ble et «pent mål» eller fordi vurderingen var vanskelig i øyeblikket.
Til slutt: Fotballen tåler å bruke den regelen som altfor ofte blir tolket, vridd og vannet ut. Bruk sunn fornuft. Når dommeren i praksis ender med en «assist», må vi ta konsekvensen av det.
Spill om igjen.