FNs HOVEDKVARTER, NEW YORK (Dagbladet): Stemningen er sakral. Generalforsamlingens store sal i FN-bygningen minner om en katedral, ordførerbordet og talerstolen om et alter. Her er gull, marmor og innledende korsang. Fredsbudskapet som predikeres fra denne talerstolen er interreligiøst.

I år fyller FN 80 år og til markeringen har generalsekretæren invitert tre hovedtalere. Hvis FN var et trossamfunn, ville de vært yppersteprestinner eller kardinaler. To er Nobel fredsprisvinnere; tidligere president av Liberia Ellen Johnson Sirleaf og den filippinske journalisten Maria Ressa. Den siste er i Norge er kjent som Landsmoderen: Gro Harlem Brundtland.

SAKRALT: Generalforsamlingens sal minner om et kirkerom, talerstolen om et alter. Foto: Martine Aurdal / Dagbladet

Den tidligere statsministeren og WHO-sjefen er blitt 86 år og dårlig til beins, hun støttes opp til talerstolen. Men vel oppe virker hun titalls år yngre, like skarp som da hun første gang talte til FN første gang for 50 år siden. Det er ingenting mykt religiøst over budskapet:

– Jeg har ingen tålmodighet med dem som mener at FN er utdatert!

Så fullt var flyet til New York dagen før, at verken utenriksministeren eller utviklingsministeren fikk plass i businessklasse. Dette var det eneste direkteflyet fra Oslo søndagen før FNs årlige høynivåuke, da verdens statsledere, diplomater og dem som vil påvirke dem samles i New York. Gro Harlem Brundtland ble eskortert om bord først og plassert foran gardinen. Etter at vi landet på JFK ble tre statsråder og deres nærmeste rådgivere stående utenfor flyet og vente med den tidligere statsministeren. Lenge, uten at den som skulle ledsage Brundtland videre gjennom de lange gangene dukket opp.

I SØKELYSET: Gro er eldre enn FN, og fra talerstolen i generalforsamlingen minner hun om hvordan verden så ut da organisasjonen ble dannet. Foto: Xinhua/Li Rui/NTB

– Dette gidder jeg ikke, sa Gro og marsjerte avgårde, uten å vente på noen rullestol.

Følget strenet avgårde til diplomatutgangen – mens jeg stilte meg i vanlig immigrasjonskø. Alle koffertene på bagasjebåndet hadde «priority» på lappene. Og da jeg tok t-banen til byen, kjørte de offisielle norske representantene stor, svart bil innover mot Manhattan.

Dette er uka da fastboende newyorkere unngår trafikken i Midtown. Et stort antall gater er stengt, alle har politifolk i gule vester som åpner og stenger de resterende, etterhvert som ulike kortesjer passerer. De domineres av biler som denne, digre suburbans som gjerne følges av et tilsynelatende uendelig antall utrykningskjøretøy.

Utenriksminister Espen Barth Eide (61) var bare 10 år da Brundtland ble statsråd første gang. Jon Mørland (57), som har vært Brundtlands rådgiver de siste 20 åra, var bare 6 år. Utviklingsminister Åsmund Aukrust (40) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (33) var ikke engang påtenkt. De tok selfie i bilen.

GOD STEMNING: Fra venstre Jon Mørland, Åsmund Aukrust, Andreas Bjelland Eriksen, Espen Barth Eide og Gro Harlem Brundtland.

Frokost med statsministeren neste morgen klokka 7 blir en slags reunion, Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre har spist frokost på diner i New York mange ganger før. De fleste gangene har han vært hennes veskebærer. Allerede i 1989 ble han spesialrådgiver for henne på Statsministerens kontor, og da hun i 1998 ble leder for Verdens helseorganisasjon (WHO), tok hun Støre med som stabssjef. På det korte pressetreffet på gata etter frokost får hun spørsmål om hvordan det er å være her sammen nå, når han er statsminister.

– Jeg tar det som en selvfølge, jeg skjønte det for 30 år siden – at det bodde noe stort for framtida i han her, smiler Brundtland.

Så understreker begge at feiringen av FNs 80 år kommer med en bismak.

– Vi har mye å feire, men også mye å bekymre oss for. Hele det multinasjonale samarbeidet er i en dårlig fase, sier hun.

FROKOST PÅ DINER: De har vært i New York sammen mange ganger, Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre. De fleste gangene var han hennes veskebærer.

Hun er Norges viktigste politiker siden krigen, konkluderte juryen i en kåring her i Dagbladet for for fire år siden. Det skyldes både Gro Harlem Brundtlands betydelige innflytelse i Norge som statsminister i tre perioder og hennes langvarige arbeid internasjonalt. Hun er en legende, elsket av mange og generasjoner av nordmenn er på fornavn med henne. Hun er et hatsobjekt i slike kommentarfelt der Arbeiderparti-hatet med røtter tilbake til mellomkrigstida er synlig og der slike som henne kalles globalister.

Allerede som miljøvernminister inntok Gro Harlem Brundtland FNs talerstol første gang, og i de første åra ledet hun på vegne av Norge store FN-konferanser om vann og habitat. Trappa opp til generalforsamlingens alter har hun tatt et utall ganger.

TOSPANN: Statsminister Jonas Gahr Støre og Gro Harlem Brundtland gatelangs i New York denne uka. Foto: Pontus Höök / NTB

Når hun nå inntar talerstolen igjen, er det krisemøte i Sikkerhetsrådets sal ved siden av – om Russlands krenkelser av Estlands luftrom. Noen timer seinere skal både Gardermoen og Kastrup stenges på grunn av ukjente droner ved flyplassene. Og neste dag skal USAs president Donald Trump i sin tale til generalforsamlingen lange ut mot både allierte og FN. Han skal spørre om hva FN har gjort for ham og si at FN skaper like store problemer som de løser. Det vet vi ikke ennå. Men når Gro Harlem Brundtland snakker om «dem som mener at FN er utdatert» er ingen i tvil om at hun snakker om Trump.

Gro er eldre enn FN, og fra talerstolen i generalforsamlingen minner hun om hvordan verden så ut da organisasjonen ble dannet. Hun ble født under andre verdenskrig, var flyktning til Sverige som barn og vokste opp i et Europa herjet av krig.

FN 80 ÅR: Fra venstre journalist og fredsprisvinner Maria Ressa, poet og FN-talsperson Maryam Bukar Hassan, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, president Annalena Baerbock for FNs 80. generalforsamling, FNs generalsekretær António Guterres og fredsprisvinner og tidligere president Ellen Johnson Sirleaf. Foto: Mike Segar / Reuters / NTB

– Det var mot dette bakteppet FN ble grunnlagt. Ikke som et symbol, men et høytidelig løfte. Et løfte om å utstyre menneskeheten med juridiske og diplomatiske verktøy for å hindre kriger og nedfelle universelle menneskerettigheter som bolverk mot totalitarisme, rasisme og undertrykkelse.

Så snakker Gro Harlem Brundtland om to av de områdene der FN har betydd mest og der hennes fotavtrykk er sterkest: For likestilling og en bærekraftig utvikling.

– I FNs kvinneår i 1975, hadde jeg nettopp blitt statsråd første gang. Mange av mine mannlige kolleger visste ikke hvordan de skulle håndtere meg, forteller hun.

Fire år seinere kom Kvinnekonvensjonen, og i 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister. Hun har fulgt FNs arbeid for likestilling tett og hun har gått i bresjen her hjemme, for selvbestemt abort og ved å utpeke flere kvinnelige statsråder enn noen før henne. Alt henger, som hun er kjent for å ha sagt, sammen med alt.

KVINNEREGJERINGEN: Gro Harlem Brundtlands andre regjering, utnevnt i mai 1986, hadde åtte kvinner rundt Kongens bord. Foto: Odd Wentzel / Dagbladet

På Beijing-konferansen for 30 år siden snakket Bruntland om et moralsk og økonomisk imperativ for å få slutt på kjønnsdiskrimineringen. Men hun var for optimistisk, mener hun nå. Hun trodde vi ville kommet lengre i dag.

– Jeg forutså ikke intensiteten i tilbakeslagene. Selv i dag finnes det, også blant de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, land som ikke har en eneste kvinne i sine høyeste maktposisjoner.

FN har likevel jobbet metodisk for å styrke kvinners posisjon, gjennom utdanning, seksuelle og reproduktive rettigheter, helse og mikrofinans. Brundtland mener det er dette arbeidet som til slutt vil lede til likestilling.

– Jeg har levd lenger enn de fleste av dere, og jeg har sett hvilken håndfast betydning FN har.

Norges delegasjon sitter på første rad. Statsminister Jonas Gahr Støre tar opp telefonen og tar bilde.

Et sceneskifte markerer overgangen til neste møte: markeringen av at det er 30 år siden Beijing-konferansen, den internasjonale kvinnekonferansen som nedfelte selve gullstandarden for likestillingspolitikk. Gro Harlem Brundtland hadde en sentral rolle også da. Hun setter seg igjen, vår første kvinnelige statsminister har plass ved siden av Liberias første kvinnelige president Ellen Johnson Sirleaf. Jeg ser Tarja Halonen, Finlands første kvinnelige president og flere andre pionerer ta plass i salen. Annalena Baerbock var selv Tysklands første kvinnelige utenriksminister og holder en innledning som setter likestillingsdebatten her hjemme i perspektiv: En av tre kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep. Halvparten av alle graviditeter er ikke planlagte.

– Jeg er bare den femte presidenten av en generalforsamling i FN. Og på 80 år har FN aldri hatt en kvinnelig generalsekretær, sier Baerbock.

Det skal vi komme tilbake til.

PAUSE: Gjennom to døgn i New York har Gro Harlem Brundtland et par timers pause. Da får jeg møte henne på hotellrommet.

Gro går fra møte til møte, men rundt lunsj har hun et par timers pause i programmet. Jeg får treffe henne på hotellrommet, der hun også skal spise og hvile beina før plikten kaller påny. Her inne er lyset dempet og de allestedsnærværende sirenene høres mindre tydelig.

Egentlig kutter Gro Harlem Brundtland ned på reisevirksomheten, men invitasjonen til FN-jubileet var «umulig å takke nei til». Det er også så langt det er mulig å få henne til å snakke om følelser. Men hun utdyper gjerne hvorfor hun valgte å snakke om likestilling og bærekraftig utvikling i talen.

Dette var hennes hjertesaker helt fra starten. Og gjennom ledelsen av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling og rappporten i 1987 var det Gro Harlem Brundtland som definerte selve begrepet bærekraftig utvikling. Samtidig tok hun initiativ til Rio-konferansen fem år seinere, som munnet ut i klimakonvensjonen. Hun ble omtalt som verdens miljøvernminister.

VERDENS MILJØVERNMINISTER var tittelen Gro fikk her hjemme, da hun fra 1983 ledet FN-kommisjonen for miljø og utvikling, Her legger hun fram rapporten i 1987. Foto: Henrik Laurvik / NTB

Mindre omtalt, men like viktig er at hun har fulgt opp arbeidet i FNs organer hele veien siden.

– Det skjedde utrolig mye på få år, fram mot vedtakene i Rio og i oppfølgingen videre mot og etter klimakonvensjonen. Men så kom finanskrisen i 1998, sukker hun.

Brundtland forteller om da hun var spesialrådgiver for generalsekretær Ban Ki Moon, som hun omtaler som «en aktivist for klima», før og i klimatoppmøtet i København i 2009. Hun jobbet videre i kulissene fram mot Parisavtalen i 2015 og la grunnlaget for det arbeidet som fortsatt pågår i «Høynivåforumet for oppfølging av bærekraftsmålene». Du vet, de som lager de bærekraft-nålene som kommentarfeltkrigerne kaller globalist-merker. Verden ligger bak skjema på mer enn 80 prosent av bærekraftsmålene, minnet Brundtland om i generalforsamlingen.

Arbeidet gikk langsomt framover, i alle år fra 1987 til 2015, oppsummerer Brundtland. Men de siste ti åra har FN slitt.

– Det har blitt mer og mer krevende å få til et samarbeid over landegrensene slik som FN forutsetter. Men vi kan ikke gi oss og vi kan ikke bare si at FN klarer ikke jobben. FN er alle landene, det er landene som ikke klarer jobben. Og det er landene og lederne og befolkningen i de landene som må forstå og erkjenne at vi bare har muligheter gjennom et felles ansvar, sier hun og advarer:

– Selv om vi er litt i en bølgedal nå, så er det ikke noe alternativ til å gjenreise den erkjennelsen. Ellers så går det galt. Da kommer vi til alvorlige kriser.

– Det er dette som oppleves så kontrastfylt her i dag. I storsalen markeres jubileet. Samtidig sitter Sikkerhetsrådet i krisemøte i salen ved siden av. Der krangler de ikke bare om virkelighetsbeskrivelsen, men også om dette er rett forum for diskusjon, sier jeg.

– Samtidig synes jeg alle talerne tviholder på håpet, på FN som den eneste mulige løsningen. Her sitter i alle fall Estland og Russland rundt samme bord og krangler.

– Det er illustrerende. Vi har jo ingen leder eller president for verden. Hvis vi hadde vi hatt det – og en finansminister – som kunne bestemme hva vi måtte gjøre for å sikre vår framtid, da kunne det gå. Men vi har bare et antall demokratier. Og som generalforsamlingens president sa i salen i dag, 72 prosent av verdens befolkning lever ikke i demokratier.

Gro Harlem Brundtland

* Født i Bærum 20. april 1939. Enke etter tidligere Nupi-forsker Arne Olav Brundtland. Fire barn, hvorav en er død.

* Lege og folkehelseekspert.

* Ble miljøvernminister i 1974.

* Norges første kvinnelige statsminister fra 1981. Var statsminister i tre perioder fram til 1996.

* Ledet fra 1984–1987 FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål, Brundtland-kommisjonen.

* Generaldirektør i WHO, Verdens helseorganisasjon, fra 1998 til 2003.

* Har hatt en lang rekke internasjonale verv og sitter fortsatt i The Elders.

* Holdt denne uka hovedtale ved markeringen av FNs 80 årsjubileum.

Vis mer
Vis mindre

Det er mørke tider. Inne på Gros store hotellrom er belysningen dunkel, men den tidligere statsministeren insisterer på å se framtida som lys. Vi snakker om Trumps tale neste dag og om de store kuttene han gjør i finansieringen av internasjonale samarbeid.

– Jeg er realist, men jeg er også grunnleggende optimist. Det må man være for å kunne fortsette å jobbe for ting slik som jeg gjør, sier hun.

– Det er ups and downs i arbeidet. Vi er i en nedgangsbølge nå, det er veldig tydelig blant annet her i USA. Men jeg tror ikke at denne bølgen bare vil fortsette. Jeg tror, tross alt, at spredningen av kunnskap og erkjennelse ikke er gitt opp. Befolkningene vil forstå at det trengs mer felleskap, for å redde vår felles framtid og en klode som kan overleve det menneskeheten driver med. Så det er ikke slik at dette bare vil fortsette. Det tror jeg. Kanskje jeg er for optimistisk, men jeg håper ikke det.

I dette perspektivet er 86 år ingen unnskyldning for å trekke seg tilbake.

– Det kommer tilbakeslag, du må kjempe kampene om igjen. Og det har vært mer enn det jeg hadde trodd, hvis jeg tenker tilbake til 95. At det har vært såpass mange runder med forsøk på og delvis også tilbakeslag. Det er nye angrep også mot vedtatte tekster hele tida, så du må fortsette kampen. Du kan ikke legge inn årene når du har nådd fram.

Litt nedtrapping tillater rett nok Brundtland seg, hun har nylig gått ut av styret i UN Foundation. Men hun skal snart videre til møte i The Elders, organisasjonen som ble stiftet av Nelson Mandela, og der Brundtland var sentral fra starten i 2007 – sammen med blant andre Kofi Annan, Desmond Tutu og Jimmy Carter. I dag er de tre igjen av de opprinnelige eldre: Brundtland selv, Graca Machel, den tidligere statsråden fra Mosambik som var Mandelas kone og Mary Robinson, Irlands første kvinnelige president.

THE ELDERS: Ble stiftet av Nelson Mandela (foran) i 2007, i troen på at uavhengige verdensledere kan stå fritt til å finne gode løsninger. Fra venstre Mandelas kone, den mosambikiske politikeren Graca Machel, tidligere president i Brasil Fernando Henrique Cardoso, tidligere president i USA Jimmy Carter, tidligere president i Irland Mary Robinson, tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan, Gro Harlem Brundtland selv, Finlands tidligere president Martti Ahtisaari, den indiske filantropen Ela Bhatt og FN-ambassadør Lakhdar Brahimi.
Foto: NTB / AP Photo/Jeff Moore

The Elders går nå sammen med to andre organisasjoner for å forme et nytt kvinnenettverk for sikkerhetsspørsmål, frontet av Hillary Clinton. Den lanseres offisielt i dagens møte. Så skal Brundtland i mottakelse med UN Foundation, før hun skal i middag med UN Women for kvinnelige verdensledere.

Ett glasstak gjenstår.

– Dere var mange kvinnelige statsledere i salen i dag, det glasstaket er brutt. Men som Annalena Baerbock kommenterte; gjennom 80 har FN fortsatt ikke hatt noen kvinnelig generalsekretær …

– Dette skal The Elders diskutere på et møte i morgen, altså prosessen fram mot valget av den neste generalsekretæren. Forrige gang vurderte vi å si at FN nå måtte velge en kvinne. Men vi var redde for, jeg argumenterte også for det, at mange da ville nekte å lytte til våre andre gode råd. Nå er vi kommet fram til at vi må si at det er på tide å satse på en kvinne. Det planlegger jeg å si i morgen, forteller Gro.

Landsmoderen rekker en rask sandwich og litt vann på rommet før hun skal møte Hillary Clinton og diskutere atomvåpen. På kveldens middag deler Gro Harlem Brundtland bord med flere mulige kandidater til å bli FNs neste generalsekretær. Av de ti rundt bordet er vår tidligere statsminister bare èn av sju som i FN-kretser hedres med tittelen Hennes Eksellense, av de tre andre er en nobelprisvinner og to høyt rangert i FN. Men ryktene har neppe gått høyere om dem, enn ryktene som svirret rundt Gro som mulig ny generalsekretær, i årene før hun ble WHO-direktør. Nå er det hun selv som sonderer terrenget for andre.

NYTT NETTVERK: The Elders, der Gro Harlem Brundtland er aktiv, er en av organisasjonene bak det nye nettverket Women Transforming Global Security (WTGS). Det frontes av blant andre Hillary Clinton.

VIP står det i ruta på den store svarte bilen som svinger opp foran Scandinavia House neste morgen litt før klokka 8. Det oser litt rockestjerne når menn i mørke dresser svinser rundt bilen og geileder Hennes Eksellense mot inngangen. Velkomstkomitèen står klar innenfor døra, de får raskt med seg Brundtland inn i en heis.

Foredragssalen er helt full, og prosjektoren viser at her er det flere eksellenser. Ved siden av H. E. DR. Gro Harlem Brundtland tar H. E. Helen Clark, tidligere statsminister på New Zealand plass. Her er H. E. Zeid Ra’ad Al Hussein, tidligere høykomissær for menneskerettigheter, nå president ved International Peace Institute. H. E. Mary Robinson, tidligere president av Irland og H. E. Juan Manuel Santos, tidligere president i Colombia og Nobel fredsprisvinner. Dette er det eneste arrangementet denne uka der alle disse fem Elders samles. En slags ærefrykt føles i salen.

VIP: Den svarte bilen svinger opp foran Scandinavia House, ut stiger Gro Harlem Brundtland i svarte solbriller. Hennes mangeårige rådgiver Jon Mørland til høyre i bildet.

De kaller seg Elders, men ingen bør fristes til å tro at dette er et slags supperåd av tidligere verdensledere. Samtalen avslører raskt at alle fem er ytterst oppegående og svært aktive fortsatt. De er ikke i The Elders bare fordi det er en gjev klubb, men fordi det er en plattform for politisk makt.

Møtets tema er forebygging av og respons på pandemier, et tema legen og folkehelseeksperten Brundtland kjenner godt. Clark og Johnson Sirleif har med seg et ferskt notat fra et uavhengig WHO-panel om emnet som de har ledet. Alle øser av sin erfaring, alle har kloke betraktninger om nødvendigheten av internasjonalt samarbeid og godt lederskap. Men i ei tid der USA trekker støtten til WHO og selve FN rystes i sine grunnvoller, er Gro Harlem Brundtlands ord brutale:

– Godt lederskap er mindre utbredt enn noen gang før. Det er lettere for land å bare tenke på seg selv, men ideen om langvarig lederskap krever at statsledere føler ansvar for verden.

De erfarne diplomatene snakker likevel slik at en i publikum ber dem adressere elefanten i rommet: Hvordan få til slikt lederskap, når verken USA, Kina eller Russland har det?

De samstemte eldre peker på at noen få store land ikke bør stoppe arbeidet for de mange, men at andre land må øke sine bidrag. Det er så man kan tro at en nødvendig reform av FN er rett rundt hjørnet.

THE ELDERS: Ved siden av H. E. DR. Gro Harlem Brundtland tar H. E. Helen Clark, tidligere statsminister på New Zealand plass. Videre fra høyre er H. E. Zeid Ra’ad Al Hussein, tidligere høykomissær for menneskerettigheter, nå president ved International Peace Institute. H. E. Mary Robinson, tidligere president av Irland og H. E. Juan Manuel Santos, tidligere president i Colombia og Nobel fredsprisvinner.

Det neste møtet, det om ny generalsekretær, rekker ikke Gro. Trafikken på Manhattan er lammet, mange gater er stengt av og de resterende åpnes og lukkes i raskt og uforutigbart tempo ettersom ulike kortesjer beveger seg rundt i Midtown. Derfor må Brundtland reise tidligere til flyplassen enn først tenkt. Hennes to døgn i New York er over.

Men Gro Harlem Brundtlands påvirkningskraft forsvinner ikke selv om hun forlater FNs høynivåuke. Hennes viktige budskap sendes til og presenteres av noen andre. Nå er kravet fra The Elders offisielt: Den neste generalsekretæren bør bli en kvinne.