Og det er ikke en enkel jobb som Johnsen, født og oppvokst på Tronvik på Jeløy, har påtatt seg.
Moldova står nemlig overfor et skjebnesvangert valg førstkommende søndag.
– Jeg synes det er bra å vise at folk fra steder som Moss også engasjerer seg internasjonalt, sier Johnsen, som i skrivende stund befinner seg i landets hovedstad, Chisinau.
– Vi trenger flere stemmer som tør å delta, observere og stille spørsmål, både hjemme og ute, legger mossingen til.
Ønsker å bistå
På valgdagen skal Johnsen og resten av delegasjonen besøke valglokaler og observere åpning, stemmegivning, stenging og opptelling.
Her står Johnsen foran presidentpalasset i Chisinau.
Foto: Privat
– Vi ser etter om prosedyrene følges, og om velgerne får gjennomført stemmegivningen trygt og fritt. Oppdraget inkluderer også møter med sivilsamfunn og lokale aktører i dagene før, forklarer han.
Johnsen kan melde om at Moldova er ved et veiskille:
– Det er mye spenning her nå. Moldova står i en brytningstid mellom EU-integrasjon og russisk innflytelse. Det preger både politikken og folks hverdag. Men det er også et stort engasjement for å bevare og styrke demokratiet.
– Hva fikk deg til å ville bli valgobservatør?
– Jeg har alltid vært opptatt av hvordan makt utøves, og hvordan den bør kontrolleres. Som statsviter med interesse for demokrati og rettssikkerhet, føltes det naturlig å engasjere meg i valgobservasjon.
29-åringen bodde og studerte i Krakow i Polen i to år, og har solid kompetanse innenfor østeuropeisk politikk.
– Å observere valg i et land som står midt mellom Europa og Russland er en sjelden mulighet til å bidra med noe viktig, samtidig som jeg lærer mye selv. Demokratiske valg handler ikke bare om stemmesedler, men om tillit, institusjoner og samfunnets spilleregler.
EU støtter Moldova på forskjellige måter, deriblant økonomisk. I mars i år ble det vedtatt å bistå med nesten to milliarder euro øremerket ulike reformer i det fattige landet.
Foto: Mikael Johnsen
Skjebnesvangert valg
Det er to steile fronter før valget førstkommende søndag. På den ene siden har man to proeuropeiske partier, og på den andre siden er det to prorussiske partier som kniver om å danne den neste regjering.
For øyeblikket er proeuropeiske Maia Sandu president, og hun har sittet med det embetet siden desember 2020. Sandu har advart mot russisk påvirkning under årets valg.
– Utfallet kan påvirke Moldovas retning i mange år framover – både geopolitisk og internt. Derfor er det ekstra viktig at valget blir gjennomført på en rettferdig og transparent måte.
– Hvem reiser du med?
– Jeg reiser gjennom EDDA, en norsk organisasjon som jobber for demokratibygging og politisk deltakelse, spesielt blant unge. De sender observatører til ulike valg i Europa og nærområdene.
Lutfattig land
Moldova ble et uavhengig land etter Sovjetunionens fall i 1991, og kort tid etter brøt det ut en borgerkrig. Resultatet ble at utbryterrepublikken Transnistria, takket være militær støtte fra Russland, ble opprettet. Transnistria kontrollerer fortsatt territorier øst i landet, på østsiden siden av elven Dnister mot grensen til Ukraina.
Landet blir ansett som Europas fattigste og har omtrent 2,4 millioner innbyggere.
Norges per innbygger er 685.048 kroner, hvilket plasserer oss på femteplass i verdenssammenheng, mens Moldova er på 91. plass med 75.865 kroner per innbygger.
For å sette det i perspektiv: 12,3 prosent av den moldovske økonomien er basert på . Dette er et tall som viser at utflyttingen fra landet er stort – unge ikke ser noe framtid der- hvilket er svært uheldig. Det samme tallet for Norge er mindre enn 0,1 prosent.
Moldova er 76. plass på Transparencys oversikt over land med mest korrupsjon. Norge er på femte plass.