Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.
Onsdag gikk startskuddet for å tegne seg for den nye fastprisavtalen Norgespris. Allerede etter noen timer hadde 150.000 husholdninger registrert seg for avtalen som strekker seg fra 1. oktober og minimum ut 2026.
Debatten om Norgespris har gått høyt, og jeg har selv hatt en del kritiske innvendinger, blant annet at en lav fastpris på strøm svekker insentivene til energieffektivisering og egenproduksjon, for eksempel solceller.
Men nå som ordningen er på vei inn, har jeg sett nærmere på hvilke fordeler den faktisk kan gi – særlig for oss med solceller på taket.
Ikke så dårlig som en kunne tro
Norgespris er kort fortalt en fastprisavtale på strøm, frikoblet markedsprisen. Du tjener (sparer) på avtalen når markedsprisen er høyere enn 40 øre + mva., typisk om vinteren, og taper når den er lavere, som oftest om sommeren.
For alle sør for Midt-Norge har gjennomsnittsprisen de siste årene ligget godt over Norgespris. Altså ville vi kommet bedre ut med en slik avtale.
Hvordan dette hadde slått ut for akkurat deg, kan du sjekke på elhub.no.
Med den nye, lave fastprisen har privatmarkedet for solcelleanlegg nærmest blitt utradert. Men for oss som allerede har solceller på taket blir ikke regnestykket nødvendigvis så dårlig som en kunne tro.
Selg til markedspris
Fastprisavtalen gjelder nemlig kun strømmen du bruker, ikke den du selger. Overskuddsproduksjonen fra solcellene dine kan fortsatt selges til markedspris. Når mange nå ser ut til å velge fastpris, svekkes insentivene til å spare strøm, og samlet forbruk vil øke. Det kan gi høyere markedspris – og dermed bedre betalt for solkraften du selger.
Ved må koste under 42 kroner per sekk for å konkurrere med panelovner, og under 12 kroner for å konkurrere med varmepumper, ifølge siviløkonom Harald Jacobsen. Foto: Privat
En annen positiv side kommer til uttrykk om sommeren, når fastprisen kan bli høyere enn markedsprisen. På denne tiden av året vil husholdninger med solceller på taket gjerne være selvforsynt med strøm så lenge sola er oppe.
For egen del produserer vi typisk mer energi enn vi bruker mellom klokka 08 og klokka 19, fra mai til september. Det betyr at vi ikke behøver å kjøpe strøm store deler av tiden når Norgespris potensielt er høyere enn markedsprisen.
Kan Norgespris gi rentekutt?
Solceller kan altså bidra til at du får fordelen med Norgespris hele vinteren og unngår mesteparten av den potensielle ulempen på sommeren. Vi skal heller ikke glemme at smart strømforbruk i kombinasjon med egenproduksjon også kan bidra til at solcelleeiere kan redusere nettleia, herunder døgnmaks.
Et tredje forhold, og dette gjelder altså langt flere enn oss med solceller, er at Norges Bank i sin Pengepolitisk Rapport som ble publisert i forrige uke, skriver at Norgespris både vil bidra til mindre svingninger i energikomponenten av KPI og til lavere prisvekst.
Det betyr isolert sett mindre press på styringsrenta og dermed økt sannsynlighet for ytterligere rentekutt. Det er gode nyheter for alle med boliglån!