Det var en mild sommernatt i juli 2002. I 11 000 meters høyde over den tyske byen Überlingen suste to fly mot hverandre gjennom mørket. Om bord i det ene flyet lo og småpratet 48 russiske barn og ungdommer. De hadde kurs mot Barcelona og drømmeferien på Costa Dorada.

Få sekunder seinere ble latter og prat erstattet med redselsskrik og død.

Klokka 23.35 smalt Bashkirian Airlines flight 2937 og DHL flight 611 inn i hverandre med en fart på over 1300 kilometer i timen. Halepartiet på fraktflyet kuttet passasjerflyet i to.

Innbyggerne i Überlingen og nærliggende landsbyer hørte eksplosjonen.

– Vi hørte først et kjempesmell. Deretter falt to digre ildkuler ned fra himmelen, fortalte øyenvitnet Jürgen Tundelsweiler.

Over et område på mer enn 200 kvadratkilometer regnet det ned metall, vrakgods og kropper. Døde barn ble funnet i hager, på veier og i åkrer.

Men hvordan kunne to moderne fly, begge utstyrt med de nyeste kollisjonsvarslingssystemene, krasje inn i hverandre i det tett kontrollerte luftrommet over Sentral-Europa?

Alene på vakt

I kontrollsentralen til det sveitsiske flyselskapet Skyguide satt danske Peter Nielsen alene på vakt som flygeleder denne skjebnesvangre natta. 

Hans kollega hadde tatt pause, og flere kritiske systemer var ute av drift på grunn av vedlikehold. Det automatiske varslingssystemet for kollisjonsfare var skrudd av. Telefonlinjene til andre kontrollsentraler var nede.

Nielsen måtte manuelt holde oversikt over all trafikken – en oppgave som skulle vise seg umulig å mestre alene.

DER ALT SVIKTET: Kontrollsentralen til den sveitsiske flytrafikktjenesten Skyguide, fotografert i 2001 på Kloten lufthavn i Zürich. Foto: AP/Martin Ruetschi

Klokka 23.34 oppdaget han to fly på kryssende kurs. Men han hadde hendene fulle med et annet fly som trengte assistanse, og kunne ikke få kontakt med sine tyske kolleger.

Bare 44 sekunder før flyene møtte hverandre, grep han mikrofonen.

«Gå ned til flynivå 350, skynd deg!», kommanderte han pilotene på Bashkirian-flyet.

Nielsen trodde han hadde reddet situasjonen. Men beskjeden han ga skulle i stedet bli dødelig.

Det fatale valget

Flyene hadde nemlig et automatisk antikollisjonssystem kalt TCAS. Når to fly nærmer seg hverandre, gir systemet det ene flyet beskjed om å stige og det andre om å synke.

Men da TCAS ga det russiske flyet beskjed om å stige, ga Nielsen samtidig motsatt ordre om å gå ned.

I cockpiten på Bashkirian-flyet oppsto full forvirring. Hvem skulle de lytte til – det automatiske systemet eller flygelederen?

– Stig! Stig! ropte TCAS-systemet.

– Han leder oss ned! svarte kaptein Oleg Grigoriev, ifølge flyets sorte boks.

De valgte å følge flygelederens kommando. Samtidig fulgte DHL-flyet sitt TCAS-varsel og gikk også ned. Begge flyene suste nå rett mot hverandre.

To sekunder før sammenstøtet forsøkte den russiske piloten desperat å styre opp, men det var for sent.

Mistet flyet

Om bord i Bashkirian-flyet var 60 passasjerer og ni besetningsmedlemmer. 52 av passasjerene var barn, mange av dem skolebarn fra den russiske byen Ufa – begavede elever som hadde utmerket seg innen kunst, musikk og idrett.

Reisen til Barcelona var deres belønning, arrangert av det lokale UNESCO-utvalget. De fleste foreldrene var høytstående tjenesteansatte i republikken Bashkortostan.

SEREMONI: Dette bildet, tatt 4. juli 2002, viser pårørende etter en minneseremoni på ulykkesstedet der vrakdelene fra det russiske passasjerflyet ligger. Foto: AFP/Pierre Andrieu

Egentlig skulle barna ha tatt et annet fly. Men sjåføren kjørte dem til feil flyplass i Moskva, og de mistet den opprinnelige avgangen. I stedet ble de booket om til det skjebnesvangre flyet.

Blant passasjerene var også Svetlana Kalojev (42), Konstantin (10) og Diana (4). De var på vei for å møte far og ektemann Vitaly Kaloyev, som jobbet som arkitekt i Barcelona den sommeren.

Fant sin døde datter

Mens Kalojev ventet på familien på flyplassen i Barcelona, kom den grufulle beskjeden: Flyet hadde krasjet. Ingen overlevde.

Han hastet til ulykkesstedet og var blant de første pårørende som nådde fram. Mens han lette febrilsk blant vrakrestene, fant han et ødelagt perlekjede som hadde tilhørt dattera Diana.

Like etter fant han fireåringens lik – fremdeles relativt intakt etter at trær hadde dempet fallet hennes.

Kona Svetlana ble funnet på et jorde. Sønnen Konstantin ved et busstopp i Überlingen.

KNUST AV SORG: Vitalij Kalojev og dattera Diana utenfor hjemmet deres, to år før katastrofen. Foto: AFP/Stringer

Hjemme i Ufa ble sorgen altoppslukende. Myndighetene erklærte sørgeperiode, butikker stengte, festivaler ble avlyst, og på radioen ble det kun spilt sørgmodig musikk.

Peter Nielsen tok ulykken svært tungt og måtte få psykologisk krisehjelp. Nesten to år etter tragedien skulle fortida hjemsøke den danske 36-åringen for siste gang.

Jakten på syndebukken

I månedene som fulgte pekte manges fingre mot Peter Nielsen. Og selv om havarikommisjonen fortsatt ikke hadde kommet med sin konklusjon, hadde den sørgende faren Kalojev allerede bestemt seg.

Nielsen var skyldig og måtte betale.

MINTES DE DØDE: Pårørende etter ofrene for Überlingen-ulykken demonstrerer foran tingretten i Bülach i Sveits i mai 2007. Foto: AP/Alessandro Della Bella

Ett og et halvt år etter ulykken, reiste Kalojev til Sveits. Han hadde leid en privatdetektiv til å finne Nielsens adresse. I bagasjen hadde han en 22 centimeter lang kniv og fotografier av sin døde familie.

24. februar 2004 banket han på døra til Nielsen i Kloten utenfor Zürich.

Tok blodig hevn

Nielsen kom ut på terrassen for å se hvem som var på eiendommen hans. Ansikt til ansikt skal Kalojev ha tatt fram fotografiene av de døde barna og kona.

– Jeg oppsøkte Nielsen som en far som elsker sine barn. Jeg ville at han skulle se bilder av mine døde barn ved siden av hans egne barn, som er i live, forklarte Kalojev senere
i retten.

ALLE DØDE: Deler fra ett av flyvrakene ligger i en gate nær Überlingen i Sør-Tyskland. Bildet er tatt om morgenen 2. juli 2002. Foto: AP/Mario Gaccioli

Men ifølge Kalojev reagerte Nielsen kaldt og avvisende. Da skal det ha svartnet for ham.

Kalojev knivstakk Nielsen rundt 20 ganger – i ansiktet, brystet og ryggen. Nielsens kone stormet ut da hun hørte skrik, og fant ham blødende på bakken mens drapsmannen flyktet.

Like etter var Peter Nielsen død av skadene.

Hyllet av lokalsamfunnet

Tre måneder seinere kom den offisielle havarirapporten. Den fastslo blant annet at ulykken skyldtes systemfeil hos Skyguide, ikke Nielsen personlig. 

I oktober 2005 ble russeren dømt
til åtte års fengsel for forsettlig drap. Hjemme i Russland ble han hyllet som en helt. Da avisen Izvestia spurte leserne om han burde frifinnes, svarte 69 prosent ja.

SOLID STØTTE: Landsmenn av Vitalij Kalojev holder portretter av ofre for flyulykken under en støttedemonstrasjon for Kalojev på et torg i Vladikavkaz 25. oktober 2005. Foto: AFP

Allerede i 2007 ble han løslatt på prøve. På flyplassen i Moskva møtte Putins ungdomsorganisasjon ham med plakaten: «Du er et virkelig menneske!»

I hjembyen Vladikavkaz ble han feiret med flagg og jubel. Kort tid etter ble han utnevnt til visebyggeminister i Nord-Ossetia.

– Jeg beskyttet æren og minnet til barna mine, sa Kalojev ifølge Los
Angeles Times i 2008.

Om Nielsen sa han iskaldt:

– Han var ingen for meg – en idiot, og derfor betalte han med sitt liv.

Fem kritiske hovedårsaker til flyulykken

En omfattende gransking identifiserte fem avgjørende faktorer som førte til den fatale flykollisjonen:

To av faktorene handlet om problemer knyttet til TCAS-kollisjonsvarslingssystemet. Både regelverket og opplæringen var mangelfulle, spesielt når det gjaldt hva piloter skulle prioritere dersom TCAS-instruksjoner kom i konflikt med ordre fra flygeledere.

De tre øvrige faktorene skyldtes kritikkverdige forhold hos det sveitsiske flygelederselskapet Skyguide. Granskerne slo fast at selskapets arbeidsrutiner var uansvarlige.

Natta ulykken skjedde, hadde bare én flygeleder ansvaret for flere kontrollposisjoner samtidig som en kollega tok pause. Dette var en praksis Skyguide hadde godkjent i mange år under perioder med lite flytrafikk.

Samtidig pågikk det vedlikeholdsarbeid på viktig teknisk utstyr uten at det fantes tilstrekkelige reservesystemer. Kombinasjonen av disse forholdene skapte grunnlaget for katastrofen.

Kilde: Bundessteller für Flugunfalluntersuchung

Vis mer
Vis mindre

Systemet som sviktet

Ulykken over Überlingen førte til viktige sikkerhetsreformer i luftfarten. I dag er det krystallklart: Piloter skal alltid følge TCAS-varsler, selv om de strider mot ordre fra flygeledere.

Skyguide på sin side gjennomgikk omfattende reformer. Det skal nå alltid være minst to kontrollører på vakt, selv ved lav trafikk.

MINNESMERKE: «Det brukne perlekjedet» ble reist til minne om hendelsen ved Brachenreute, der store deler av vraket fra Flight 2937 styrtet ned. Foto: Frank Vincentz/Wikimedia

Ved åstedet i Überlingen står i dag et minnesmerke formet som et revnet smykke – slik Kalojev fant datteras perlekjede.

På Skyguides kontrollsenter symboliserer to steinblokker de to flyene. Mellom dem er det en glassplate dekorert med gylne blader som stiger mot himmelen.

Nede på selve sokkelen er det hogd inn to datoer – den første for tragedien, den andre for hevndrapet.