I helgen holdes det et parlamentsvalg som kanskje går litt under radaren for nordmenn flest, men resultatet kan ha enorme konsekvenser – også for Europa.
– Jeg vil beskrive Moldova som en potensiell kruttønne. Det er mange kompliserte forhold både i og utenfor Moldova som gjør situasjonen svært spent og potensielt eksplosiv, sier seniorrådgiver Arve Hansen i Den norske helsingforskomitéen (DNH) til TV 2.
For det er store ting i potten. Den sittende presidenten, Maia Sandu, er fra det provestlige partiet PAS og kjemper innbitt for å fortsette å knytte landet tettere mot Vesten.
BESØK: I august besøkte lederne av Frankrike, Tyskland og Polen hovedstaden i Moldova for å understreke sin støtte til president Sandu.
Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB
– Vår suverenitet, uavhengighet, territorielle integritet og europeiske framtid står på spill, uttalte presidenten denne uka.
Sandu ønsker å få landet inn i EU innen 2030, men Russland driver enorme og sammensatte påvirkningskampanjer for å forhindre det.
– Arena for hybrid krigføring
– Russlands engasjement i Moldova må sees i sammenheng med deres større geopolitiske ambisjoner. Krigen i Ukraina er bare en del av Russlands forsøk på å gjenoppbygge seg som stormakt, sier Hansen og fortsetter:
– Den virkelige trusselen mot denne ambisjonen, sett fra Moskvas perspektiv, er Europa, europeiske verdier og alt det vi står for.
Beklager, din nettleser støtter ikke avspilling av videoklipp
FALSKE STEMMESEDLER: Landet pepres med hybrid krigføring. Forsøk på valgpåvirkning er en av dem.
Foto: Politiet i Moldova
Han forklarer at Russland bruker Moldova som en arena for hybrid krigføring mot Vesten. Landet ligger tett på EU, og Russland tester ut informasjonskampanjer, hacking og opptrening av potensielle opprørere.
– I forkant av valget arresterte moldovske myndigheter 74 menn som hadde fått militær trening i Serbia. De hadde trent på våpenbruk for å kunne starte opprør og destabilisere landet hvis valgresultatet ikke går i den retningen Russland ønsker, forteller Hansen.
Helt øst i Moldova, langs grensen til Ukraina, ligger utbryterregionen Transnistria. Regionen kontrolleres i praksis av Russland.
Per i dag finnes minst 1500 russiske soldater her. De kaller seg fredsbevarende styrker, men de fungerer i realiteten som et pressmiddel.
Betydning for Europa
– Russlands kamp for å bli en stormakt har flere fronter, og Ukraina er bare én av dem, sier Hansen.
– For Russland er det strategisk viktig å ha kontroll over Transnistria fordi det utgjør en latent trussel mot Ukraina. Det tvinger Ukraina til å holde militære ressurser langs denne grensen i stedet for å sette dem inn ved fronten mot Russland.
Utfallet av valget er viktig for Europa, som søker å motvirke russisk innflytelse etter fullskalainvasjonen av Ukraina.
PRO-VESTLIG PRESIDENT: Under valgkampen har Sandu anklaget Russland for å forsøke å påvirke utfallet med falske nyheter, ulovlig finansiering av partier, stemmekjøp og organisering av protester.
Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Fakta om Maia Sandu
-
Sittende president Maia Sandu ble født i 1972.
-
Hun har studert internasjonale relasjoner i Chisinau og offentlig politikk ved Harvard i USA. Hennes akademiske bakgrunn skiller henne fra mange tidligere moldovske ledere.
-
Sandu returnerte til Moldova i 2012 for å bli utdanningsminister. I 2016 grunnla hun sitt eget pro-europeiske parti, Partiet for Handling og Solidaritet (PAS), som nå er det regjerende partiet i Moldova.
-
Etter å ha tapt presidentvalget i 2016 mot den pro-russiske Igor Dodon, vant hun presidentvalget i 2020 og ble dermed Moldovas første kvinnelige president. Hun ble gjenvalgt for en ny periode i et tett løp i november 2024.
-
Sandu er en uttalt tilhenger av moldovsk EU-medlemskap innen 2030. Hun har vært tydelig på at Moldova «ønsker å forbli en del av den frie verden.»
-
Forhold til Russland: Hun startet sin presidentperiode med et forsiktig pragmatisk forhold til Russland, men skiftet tydelig til en sterkt pro-EU-politikk etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
-
Hun har gjentatte ganger anklaget Russland for å destabilisere Moldova.
-
Sandu har vært en standhaftig støttespiller for Ukraina under krigen. I juni 2022 besøkte hun Butsja der massegraver ble funnet etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra områdene rundt Kyiv.
-
Energipolitikk: Hun har anklaget Russland for å orkestrere en energikrise i Moldova, forårsaket av stansen i leveranser av russisk gass gjennom Ukraina i begynnelsen av 2025.
-
Internasjonal støtte: Sandu har sikret betydelig internasjonal støtte, inkludert $50 millioner i bistand fra USA, annonsert under utenriksminister Antony Blinkens besøk i mai 2024. Ledere fra Tyskland, Frankrike og Polen besøkte Chisinau på Moldovas uavhengighetsdag i august 2025.
-
Utfordringer: Hun står overfor store utfordringer, inkludert Transnistria-konflikten, en region som brøt ut i en voldelig konflikt på 1990-tallet etter Sovjetunionens sammenbrudd, samt påstått russisk innblanding i moldovsk politikk og økonomi.
-
Parlamentsvalget 2025: Sandus parti PAS kjemper for å beholde sitt flertall i parlamentsvalget 28. september 2025, noe som er avgjørende for hennes evne til å gjennomføre EU-reformer og motvirke russisk innflytelse i landet.
– Et prorussisk valgresultat vil være svært problematisk for Ukraina. Under Maia Sandu har Moldova støttet Ukraina, men med et prorussisk styre kan man ikke lenger stole på at landet vil stå imot russisk press eller invasjonsforsøk, sier Hansen.
For Europa betyr det at russiske operasjoner kommer enda nærmere EU.
Forverring for skeive
– Et prorussisk styre vil bety et mer korrupt og dårlig styrt Moldova. Det vil også være et alvorlig tilbakeslag for sårbare grupper som LHBT-personer, da det allerede er mye homofobi i landet, sier Hansen.
Han forteller at Helsingforskomiteen har kontakter på bakken i Moldova som i løpet av det siste året har merket en forverret situasjon for skeive i landet.
Konservative familieverdier og religion er nemlig en av tingene Russland fokuserer på for å påvirke befolkningen i Moldova. Den russisk-tilknyttede ortodokse kirken spiller en viktig rolle.
Reuters har nylig avdekket hvordan ortodokse prester har blitt betalt for å drive verdikampanjer som styrker det russiske narrativet i sosiale medier.
ORTODOKS KIRKE: Moldova er et lite og dypt religiøst land klemt inne mellom Ukaina og Romania. Selv om Moldova ble selvstendig i 1991, er landets ortodokse kirke fortsatt underlagt Moskvapatriarkatet.
Foto: Marton Monus / Reuters / NTB
Erkebiskop Marchel, en ledende skikkelse i Moldovas kirke, avviser at Russland forsøker å påvirke valget, men legger ikke lokk på hva han selv står for.
– Faren ved å integrere med Europa er at moldovere må akseptere vestlige verdier som homofili. Det er den verste synden, sier Marchel.
– Til det kulturelle, kristne Europa sier jeg ja. Til Homo-Europa sier jeg nei. Hvis dere kommer med homofile, så ikke kom i det hele tatt, sier han til Reuters.
Fersket av BBC
Det finnes mange eksempler på valgpåvirkning, og i et land med stor fattigdom, er det relativt lett å lykkes for et mektig land som Russland.
– Russiske myndigheter bruker flere hundre millioner dollar på å kjøpe seg hundretusener av stemmer på begge sider av elva Dnestr og i utlandet, sier Sandu i et videoklipp publisert på sosiale medier.
En reporter fra BBC snublet over bevis på dette mens de besøkte utbryterregionen Transnistria sist uke.
Reporteren overhørte en kvinne som akkurat hadde lagt stemmen sin i valgurnen, og spurte en vakt om hvor hun kunne hente pengene sine.
VENTER PÅ BETALING: En kvinne forteller villig at hun var lovet 1000 rubler for å stemme på et gitt parti.
Foto: BBC
Når BBC-reporteren konfronterer kvinnen, legger hun ikke skjul på noe. Hun var irritert for at mannen som hadde sendt henne for å stemme ikke dukket opp. Han svarte heller ikke på telefonen.
– Han skulle betale 1000 rubler, sier kvinnen. Det tilsvarer om lag 120 norske kroner.
– Han lurte meg, sier hun frustrert, men nekter å si hvem hun stemte på.
Dårlige målinger
Det regjerende proeuropeiske «Partiet for Handling og Solidaritet» (PAS), grunnlagt av president Maia Sandu. De håper å beholde flertallet i parlamentet, men meningsmålingene ser dårlige ut.
Krisene har stått i kø for det lille landet etter Russlands fullskalainvasjon av nabolandet. Blant annet har inflasjonen vært tosifret og etter at Russland kuttet gassleveranser, har strømprisene skutt i været.
Partiet må trolig søke koalisjonssamarbeid, eller overlate landet til «Patriotisk valgblokk» som består av fire prorussiske opposisjonspartier, hvorav det største er Sosialistene som ledes av Igor Dodon.
PRORUSSISK BLOKK: Sosialistpartiets leder, Igor Dodon, var president fram til 2020, men ble avsatt da Sandu vant presidentvalget. Han står nå i spissen for en prorussisk blokk.
Foto: Daniel Michailescu / AFP / NTB
Fakta om Igor Dodon
-
Igor Dodon har konsekvent fremmet tettere bånd med Russland og har kritisert Moldovas integrasjon med EU.
-
I januar 2017 besøkte han president Putin i Moskva, hvor han erklærte at Moldova ønsket «strategisk partnerskap med Russland».
-
Dodon tapte presidentvalget i 2020 mot proeuropeiske Maia Sandu.
-
I 2022 ble Dodon satt i husarrest i 30 dager mens påtalemyndigheten etterforsket påstander om korrupsjon og landsforræderi, noe han hevdet var politisk motivert av president Sandu.
Moldova er et lite land med bare 2,5 millioner innbyggere. Landet er en av femten tidligere sovjetrepublikker og fikk sin uavhengighet i 1991.
Moldovsk språk er nesten identisk med rumensk, og det eksisterer sterke kulturelle og historiske bånd mellom Moldova og Romania. Men det er også sterke prorussiske krefter i landet. Disse har lite tillit til at EU-medlemskap skal gi dem en bedre hverdag.
Landet kalles ofte for Europas fattigste, og de demokratiske institusjonene er svake. Begge deler gjør landet sårbart for ytre påvirkning.
– Den russiske påvirkningen i Moldova er svært effektiv. Selv om myndighetene forsøker å motvirke dette gjennom raid og arrestasjoner av russiske agenter, er befolkningen sårbar på grunn av fattigdom og manglende tillit til politiske institusjoner, sier Hansen.
Russland benekter anklagene om valginnblanding og sier at myndighetene provoserer frem «anti-russisk hysteri» av politiske grunner.