Financial Times skriver at Tysklands kansler Friedrich Merz går inn for EUs forslag om å bruke fryste russiske midler til å finansiere Ukrainas krigføring mot nettopp Russland.
Dette står i sterk kontrast til landets tidligere skepsis rundt bruken av disse midlene.
– Det er ikke bare spørsmål rundt folkerett som må adresses, men også fundamentale aspekter knyttet til euroen som en global reservevaluta. Likevel må vi ikke holde tilbake, men vurdere hvordan vi kan gjøre disse midlene tilgjengelige for ukrainerne, skriver Merz i FT om finansieringen. Merz foreslår at Ukraina tildeles et rentefritt lån på 140 milliarder euro fra russiske midler øremerket krigføringen. Dette kommer etter at EU har meldt at de utforsker muligheten til å allokere 170 milliarder euro til Ukraina.
Lånet vil om han får det som han vil, bli tilbakebetalt etter Russland har kompensert Ukraina for den skade landet har blitt påført under krigføringen. Han mener det kan gjøres uten å bryte med Russlands eiendomsrett.
– Det er en ganske stor gråsone, sier Astrid Iversen, førsteamanuensis på nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo, til DN.
Astrid Iversen er førsteamanuensis på nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo.Foto: UiOEt juridisk spindelvev
Hun refererer til det å bruke fryste russiske midler til å finansiere Ukrainas forsvarskrig mot Russland. Begrunnelsen for en slik bruk av russiske midler, finner man i folkeretten.
Russland har begått et folkerettsbrudd mot Ukraina da det invaderte landet. Etter folkeretten kan land som opplever folkerettsbrudd komme med mottiltak som ellers ville være forbudt, for å stanse folkerettsbruddet.
– Merz’ forslag om å konfiskere Russlands midler for å bruke dem i krigføring mot Russland kan ses på som et slikt mottiltak, men det er problematisk av flere årsaker, mener Iversen.
For det første er det ikke Ukraina som vil konfiskere midlene, men EU. Spørsmålet er da om EU som tredjepart kan komme med mottiltak på vegne av Ukraina, forklarer hun.
For det andre skal mottiltak i utgangspunktet være et pressmiddel for å få folkerettsbruddet til å stanse.
De skal derfor i utgangspunktet ikke være permanente eller irreversible. Konfiskering av eiendom er typisk irreversibelt.
Spørsmålet er om man ved å gi de frosne russiske sentralbankmidlene som lån, med EU-landene som garantist, unngår permanent konfiskering av midlene.
– Både Tyskland og EU er vage i spørsmålet om å konfiskere midlene. Man kan se for seg at lånet tilbakebetales langt frem i tid. Da kan det foreligge et krav om krigsskadeerstatning som potensielt vil kunne nulle ut Russlands krav om tilbakebetaling av lånet, sier Iversen.
Poenget hennes er at det kan være mulig for EU å tildele Ukraina russiske midler uten å måtte konfiskere dem.
– Men hvis et formelt krigserstatningskrav uteblir, vil EU-landene måtte innfri sitt garantistkrav overfor Russland, sier hun.
– Eksistensiell krise
– Europa må gjøre mer for Ukraina. Det kommer man seg ikke unna, sier Marianne Riddervold, forsker ved Arena, senter for Europa studier ved Universitet i Oslo, til DN.
Marianne Riddervold er professor ved europeiske studier ved Universitetet i Oslo.Foto: Nupi
Riddervold sier at Russland tester samholdet i Europa og Nato.
– Når de flyr inn i estisk luftrom, er det for å se hvordan Nato responderer, om alliansen står samlet, og om luftforsvaret fungerer.
– Responsen vil kunne være en styrket østflanke og økt støtte til Ukraina. EU jobber med det siste, og de siste ukers hendelser styrker viljen til å gjøre mer, sier hun.
Riddervold beskriver et Europa som er presset av krigføringen på europeisk mark på den ene siden, og et USA med en endret kurs i utenrikspolitikken på den andre.
– Dette er ingen enkel vurdering. Men presset fra endringene i amerikansk politikk under Trump er ikke til å komme unna.
Tidligere i år stanset USA en kort periode all militær hjelp fra USA, og det er ingen planer om nye amerikanske hjelpepakker til Ukraina når midlene bevilget under Biden er brukt opp, sier hun.
Trump har ved flere anledninger uttrykket misnøye over det han har ment er manglende europeisk støtte til Ukrainas krigføring.
– Men i dag gir Europa mer enn USA, og man jobber med å finansiere økt støtte, sier Riddervold.
*