NHO-sjefens drøm om økt kraftutbygging får kritikk fra Rødt, men støttes av Hydro-sjef Eivind Kallevik. – Ekstremt viktig at hele Stortinget ser sitt ansvar.
For mindre enn 50 minutter siden
Kortversjonen
- Hydro-sjef Eivind Kallevik støtter NHO-sjefens ønske om økt kraftutbygging i Norge, mens Rødt er kritiske.
- Kallevik etterlyser et kraftforlik for å kunne møte økt etterspørsel etter kraft og sikre konkurransedyktige strømpriser til næringslivet.
- Rødt foreslår sterkere prioritering av kraften, og vil heller satse på solkraft og fjernvarme enn store nye kraftutbygginger.
- Flere fagmiljøer mener Norge trenger mer kraft, men Rødt ønsker å prioritere kraftbruk til tradisjonell industri og klimatiltak fremfor formål som datasentre.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Hydro-sjef Eivind Kallevik omfavner NHO-sjefens drøm om et kraftforlik på Stortinget, som E24 omtalte i helgen.
– Akkurat nå kan man si at markedsmekanismene ikke fungerer helt som de skal, sier Kallevik til E24.
– Vi ser et økende behov, men lite eller ingen fremdrift på nye kraftprosjekter. Det er essensielt at vi får fart på dette i neste stortingsperiode for å møte økt etterspørsel fremover.
I flere år har NHO og LO etterlyst et forlik på Stortinget som kan gi mer kraft.
Det samme har industriaktører som Hydro, Yara og Aker, som vil ha kraft til klimatiltak og ny industri.
Uten ny kraft kan kraftoverskuddet reduseres, slik at strømprisene øker og næringslivet rammes, frykter de.
– Det er ekstremt viktig at hele Stortinget ser sitt ansvar. Norge har tradisjonelt vært gode på å finne brede forlik på tvers når man står overfor nye muligheter og utfordringer, sier Kallevik.
– Hva skjer hvis kraftutbyggingen holder seg på de lave nivåene vi har sett?
– Det gir kun ett resultat, og det er høyere priser som igjen vil erodere norsk industris konkurransekraft over tid.
Les også
NHO drømmer om kraftforlik
– Ikke aktuelt
Stortinget har de siste årene vært delt på tvers av blokkene i synet på kraftutbygging.
Ap, Høyre og Venstre ønsker mer vindkraft, noe også KrF og MDG delvis støtter. Rødt, Frp og SV er mot store nye utbygginger, mens Sp støtter vind der det er lokal støtte.
– Målet er å ta bedre vare på naturen. Da kan ikke drømmene til ledelsen i Hydro og NHO stå i veien for det, sier Rødt-nestleder Sofie Marhaug.
Rødt skal etter planen være med å sikre flertall for neste års statsbudsjett, sammen med Ap, Sp, MDG og SV.
– Det kan være aktuelt å bygge solkraft på eksisterende infrastruktur, og bygge ut bergvarme og fjernvarmeanlegg. Men det er ikke aktuelt for Rødt å bygge ned naturen.
Les på E24+
Strømmens reelle pris
Har delt ut mye kraft
Myndighetene har delt ut mye kraft til datasentre og oljeanlegg.
Datasentre etterspør flere titalls terawattimer (TWh) kraft, mens oljebransjen venter å øke sitt forbruk fra rundt 10 TWh nå til 18 TWh innen 2032.
Les også
Disse bedriftene vil ha mest strøm
– Hva betyr dette for utsiktene i tradisjonell industri?
– Det korte svaret er at vi må få fart på kraftutbyggingen, så alle disse behovene kan dekkes, sier Kallevik.
Selv om datasenterbransjen stadig opptar en større del av strømkøen, vil ikke Kallevik ta fra dem strømmen.
– Datasentre vil bli viktige for Norge som teknologinasjon, så det er viktig at vi deltar også i det arbeidet. Det er egentlig bare ett svar, og det er å bygge ut mer kraft på en bærekraftig måte, i god dialog med alle interessenter.
Kravene om mer kraft:
En rekke fagmiljøer og aktører har påpekt behov for mer kraft, blant annet til klimatiltak og nye industrisatsinger:
- Energikommisjonen etterlyste i 2023 et mål om 40 TWh ny kraft og 20 TWh energisparing innen 2030.
- Miljødirektoratet sa i 2023 at det ville kreve 34 TWh å nå Norges klimamål for 2030.
- Strømprisutvalget påpekte at et vedvarende kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lav strømpris i Norge.
- Fagmiljøer som DNV, Thema og PwC har påpekt økende behov for kraft
- NHO og LO har reist rundt i landet for å kartlegge kraftbehovet, og kommet med en rekke forslag i sin rapport om «kraftløftet».
Vis mer– Går ikke med på det
Energikommisjonen, Miljødirektoratet og flere andre fagmiljøer mener at Norge trenger mer kraft. Det samme gjør NHO og LO. Men ikke Rødt.
– Hvorfor er dere ikke enige med fagfolkene?
– Nå har NVE sagt for tredje år på rad at det ikke blir kraftunderskudd. Dette avhenger av politiske valg. Jeg går ikke med på at det å bygge ut 40 TWh med datasentre er med på å nå klimamålene, sier Marhaug.
– Vi trenger noe kraft for å nå klimamålene våre, og derfor støtter Rødt noe utbygging av blant annet solceller og fjernvarme. Men vi er ikke med på å bygge ut mer kraft for å bygge datasentre og ammoniakkfabrikker på hvert nes i Norge. Vi må prioritere den kraften vi har til utslippskutt.
Les også
NVE venter lavere strømpriser i Norge enn i Europa
Brems i utbyggingen
Det har vært lite kraftutbygging etter at behandlingen av vindkraftsøknader ble satt på vent i 2019. Lokal motstand førte til at Stortinget ga kommunene mer makt. Nå hviler mye av kraft-, industri- og klimapolitikken på dem.
– Vertskommunene er en nøkkel til å få dette til. Da må man sikre at det er lønnsomt for dem å bygge ut kraft, både i form av arbeidsplasser og de pengene som blir liggende igjen lokalt, sier Kallevik.
– Utsiktene til vekst i kraftforbruket har blitt nedjustert. Kan det være at du advarer helt uten grunn?
– For meg er dette mest et spørsmål om timing. Gitt verdenssituasjonen og utsiktene har en del prosjekter blitt forsinket. Det har blitt mindre av batterifabrikker og grønt hydrogen. Men nå kommer det også nye næringer som trenger mye kraft, som datasentre, sier han.
– Det er mulig at forbruksveksten skyves ut i tid, men det tar også lang tid å bygge ut mer kraft. Hvis vi hadde startet nå, hadde ikke den nye kraften kommet før ved tiårsskiftet. Vi har ikke mer enn tiden og veien, og her må vi ligge i forkant.
Marhaug tror ikke alle datasentrene vil bli realisert, og mener uansett at det ikke kan bygges nok kraft til å dekke alle behov.
– Vi kan ikke ha en debatt hvor vi ikke setter noen grenser for fremtidens kraftbehov, sier hun.
– Det forutsetter en enorm kraftbruk som jeg mener er helt uansvarlig.
– Er du ikke redd for at tradisjonell industri kan komme til å lide hvis det ikke bygges ut ny kraft, nå som strømnettet tappes mer og mer av datasentre og oljeanlegg?
– Det er derfor jeg mener vi må prioritere kraften bedre. Hvis tradisjonell industri skal overleve, kan vi ikke sette av 40–50 TWh til nye datasentre.
– Helt Texas
Marhaug peker på Vestlandet, hvor det er kamp om kraften mellom tradisjonell industri og planlagte datasentre og ammoniakkfabrikker, som i Svelgen.
Hun tror at det fortsatt er tid til å øremerke kraften til industri og klimatiltak, selv om mye kraft allerede er delt ut.
– Dette er grunnen til at vi krever full stans i datasenterutbyggingen til vi har fått på plass en prioriteringsordning, slik at vi kan prioritere kraften til klimatiltak og industri, sier Marhaug.
– De datasenterplanene som foreligger nå vil være en katastrofe for Norge. Mye kan fortsatt stoppes og bør stoppes. Denne bransjen er helt Texas.
Noen mulige flertall, ifølge NHO:
NHO har kartlagt partiprogrammene og markert partienes holdning i ulike saker som «enig/positiv», «delvis enig/positiv», «nøytral, forbehold», «uenig/negativ» eller «ikke omtalt».
Krafttilgang:
- Viktig å opprettholde kraftoverskudd: flertall (Ap, Sp, H og Frp støtter, KrF, MDG, SV og Rødt støtter delvis, ikke omtalt av V)
- Rimelig kraft skal være et norsk konkurransefortrinn: flertall ((Ap, SV, Rødt, Sp, H, Frp og KrF støtter, MDG støtter delvis, mens V er nøytrale)
Kraftbehov:
- Norge har behov for mer kraft: flertall (Ap, MDG, Sp, H, KrF og V støtter, mens Frp, SV og Rødt støtter delvis)
- Behov for mer kraft til klimatiltak og utslippskutt: flertall (H er bare delvis enige, bare Frp er uenig)
- Behov for mer kraft til industri og næringsutvikling: flertall (alle partier er enige)
Holdning til å bygge ny kraft:
- Vannkraft: mulig flertall med Ap, Sp, H, Frp og KrF, ifølge NHO (SV, Rødt, MDG og Venstre er bare delvis positive)
- Vindkraft på land, storskala: mulig flertall med Ap, Sp, MDG, H, V og KrF (SV, Rødt og Frp er mot, KrF, Sp og MDG støtter delvis)
- Vindkraft på land, småskala: mulig flertall med Ap, SV, Sp, MDG, H og V (Rødt er mot, KrF og Frp støtter delvis)
- Havvind: mulig flertall med Ap, SV, Sp, MDG, H og V (Rødt mot, KrF nøytralt og Frp støtter delvis)
- Solkraft: mulig flertall (bare Rødt er mot, KrF har forbehold og Frp støtter delvis)
- Gasskraft: ikke flertall (bare Frp er for, andre programmer omtaler ikke gasskraft)
- Kjernekraft: mulig flertall (Frp og KrF er positive, MDG, V og H støtter delvis, Ap, Rødt og Sp er nøytrale)
- Fjernvarme: mulig flertall (Ap, Rødt, Sp, MDG, og H støtter, SV, KrF og V omtaler det ikke, Frp støtter delvis)
- Energieffektivisering: mulig flertall (Ap, SV, Rødt, MDG, H og V støtter, Frp, KrF og Sp støtter delvis
- Nettutbygging: mulig flertall (Ap, SV, Sp, H og KrF støtter, Frp og V støtter delvis, Rødt og MDG er nøytrale)
Andre kraftspørsmål:
- Raskere konsesjonsprosesser: mulig flertall med Ap, Sp, H, Frp, KrF og V (SV og MDG er nøytrale, Rødt omtaler det ikke i programmet)
- Økt inntekter til vertskommuner for kraft: mulig flertall med Ap, Sp, H og KrF (Rødt støtter delvis, KrF, Frp, SV og MDG omtaler det ikke)
- Opprettholde et markedsbasert kraftsystem: mulig flertall med Ap, MDG, H og V (Frp og MDG støtter delvis, SV og Rødt er uenige, KrF og Sp omtaler det ikke)
- Energisamarbeid med Europa: mulig flertall med Ap, MDG, H, V og kanskje KrF (KrF støtter delvis, mens SV, Rødt, Sp og Frp er negative)
Vis mer