På samme måte som i Ukraina står det mellom dem som vil knytte seg til Europa og dem som ser mot Moskva. Moldova går til valg søndag.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
E-post
– Europa har ikke råd til å miste også Moldova, sa Volodymyr Zelenskyj i FN denne uken.
Presidenten i nabolandet Ukraina vet hva han snakker om etter mer enn ti år med russisk invasjon.
I Norge er Moldova trolig mest kjent fordi fotballaget deres nylig tapte 11–1 for Norge i VM-kvalifisering, men søndag er det parlamentsvalg i et av Europas fattigste land, med mindre enn én tidel av Norges BNP per capitaBNP per capitaBrutto nasjonalprodukt. BNP er verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en bestemt periode (vanligvis et år), minus verdien av innsatsvarer som brukes i produksjonen..
Moldova er en slags strategisk frontlinje i den hybride krigenden hybride krigenEn type krigføring som kombinerer tradisjonelle militære metoder med ikke-militære taktikker som desinformasjon og propaganda.
Vladimir Putin fører mot Europa. Frykten for krig er naturlig nok stor. Og Moldova har nok enda større grunn til å føle seg truet enn for eksempel Polen og de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, som alle fire er medlemmer av NATO. Det er ikke Moldova.
Putin vet å utnytte de spenningene som allerede finnes i landet, mellom rumensktalende og russiskspråklige, mellom EU-tilhengere og sovjetnostalgikeresovjetnostalgikerePersoner som lengter tilbake til eller idealiserer tiden da Sovjetunionen eksisterte., mellom den EU-vennlige hovedstaden Chisinau og resten av landet, der levestandarden er blant de laveste i Europa og der mange støtter Russland. Prissjokk på energi og økt skepsis til EU har preget de siste par årene.
Helt siden tidlig 1990-tall har russiske soldater okkupert – offisielt en fredsstyrke – den østlige delen av landet, TransnistriaTransnistriaEn region i Moldova som er kontrollert av pro-russiske separatister og har vært okkupert av russiske styrker siden tidlig 1990-tall.. Det er et populært turistmål, ettersom den smale landstripen nærmest er som et sovjetmuseum å regne med Lenin-statuer, veier som er oppkalt etter sovjetiske ledere og et eget flagg med hammer, sigd og rød stjerne, som det gamle sovjetiske flagget.
Det er som å reise mange tiår tilbake i tid.
Haaland herjet mot Moldova:
Men russerne markerer seg også i resten av landet. Russiske penger strømmer inn. De blir brukt til å finansiere desinformasjon og propaganda, som vi ser så mange andre steder. Ifølge de vestvennlige myndighetene blir også vanlige borgere betalt for å gå i protesttog mot den sittende regjeringen og for å stemme på en prorussisk kandidat ved valget 28. september.
Derfor er to prorussiske partier utestengt av valgkommisjonen – og det kan bli en svært het valgdag. Et av disse partiene har helt åpent tilbudt folk 30.000 kroner i måneden for å delta i protester mot regjeringen. Det er bare å håpe at valget kommer til å gå rolig for seg.
Moldovas proeuropeiske president Maia Sandu advarer mot den russiske innblandingen. Hun hevder at Kreml bruker hundrevis av millioner amerikanske dollar for å få «riktig» resultat i valget.
Tidligere denne uken var det landsomfattende razziaer der 74 personer ble pågrepet, anklaget for å ha planlagt masseopptøyer i landet. Myndighetene hevder at Russland skulle destabilisere landet ved hjelp av kriminelle grupper. Lederen for den prorussiske Patriotisk valgblokk hevder at det er et forsøk på å skremme folk fra å stemme på dem.
Ved presidentvalget i fjor mislyktes russerne, og Sandu ble valgt til president. Nå skal Moskva være enda mer aktive, skal vi tro Sandu og hennes folk.
– Kreml tror at vi alle er til salgs, sier hun.
Nøkkelen kan bli de mange moldovernemoldoverneMange moldovere identifiserer seg som rumenere. som bor utenlands. Men også Moskva har skjønt det og jakter på de 25–50 prosent som oppholder seg utenfor Moldovas grenser for å få dem til å stemme «riktig». Totalt har landet 3,6 millioner innbyggere.
En stor del av det nåværende Moldova var en provins i det russiske imperiet fra 1812 og ble deretter forent med Romania i 1918 etter første verdenskrig. Dette området ble så innlemmet i Sovjetunionen ved slutten av andre verdenskrig. Moldova har vært uavhengig fra Sovjetunionen siden 1991.
Vladimir Putin har kalt Sovjetunionens sammenbrudd «det 20. århundres største geopolitiskegeopolitiskeEn hendelse som har store negative konsekvenser for den politiske og geografiske balansen mellom land. katastrofe», Invasjonene i Georgia og Ukraina har vært forsøk på å få noe av området tilbake i folden.
Zelenskyj mener at det kan bli dyrt i fremtiden om ikke EU nå støtter Moldova og skaper stabilitet i landet.
Valget i Moldova er en kamp mellom dem som vil knytte landet nærmere Europa og bli EU-medlem, og dem som vil ha russisk innflytelse.
