Kort fortalt

  • Fedon Lindberg vekker oppsikt med nytt råd om brød.
  • Han mener grepet gir helsefordeler.
  • Effekten skal være mest merkbar i særlig én type brød og kan være relevant for personer med diabetes.
  • Helheten i måltidet er viktigst, mener ernæringsfysiolog.

Vis mer
Vis mindre

Vil du ha bedre kontroll på blodsukkeret? Da kan løsningen være så enkel som å riste brødskivene dine før du spiser dem. 

Det mener i alle fall spesialist i indremedisin og forfatter Fedon Lindberg.

I et innlegg på sin Facebook-side deler Lindberg rådet, som tilsynelatende er nytt for flere:

– Spiser du ofte brød, kan du med fordel riste brødet i brødristeren. Når du rister brødet, blir karbohydratene «tregere» for kroppen å bryte ned, noe som kan gi en jevnere blodsukkerstigning, skriver han.

Ifølge ernæringseksperten skal det gi flere positive effekter: 

– Dette bidrar til lavere glykemisk belastning, bedre tarmhelse, lengre metthetsfølelse og kan bidra til bedre blodsukkerkontroll, skriver Lindberg.

«Nyttig å vite👏 » og «Det var nytt. Interessant 😀» skriver folk i kommentarfeltet. 

Dette skjer med brødet

DinSide har bedt Lindberg utdype hva han mener. 

– Hva skjer egentlig skjer når brødet ristes?

– En del av stivelsen endrer seg og blir vanskeligere for kroppen å bryte ned. Da omdannes den til en type stivelse som ikke får blodsukkeret til å stige like mye. Den virker nesten som fiber – noe kroppen faktisk har godt av.

Det samme fenomenet skjer også når man kjøler ned kokte poteter, ris eller pasta, som dermed får en lavere glykemisk belastning når de spises kalde eller varmes opp igjen.

KOSTHOLDSEKSPERTEN: Fedon Lindberg har gitt kostholdsråd til nordmenn i mange år og er en kjent profil innen helse og ernæring. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Ernæringsfysiolog Karoline Steenbuch bekrefter at det stemmer at risting påvirker brødet:

– Når man rister brøder modifiseres stivelsen, noe som gjør at den brytes ned, og det er dette som fører til et jevnere blodsukker, sier hun til DinSide.

Lindberg påpeker at det samme skjer naturlig med gammelt brød:

– Når brød blir et par dager gammelt, skjer det en naturlig retrogradering av stivelsen. Det er faktisk hovedårsaken til at gammelt brød blir tørt og hardt. Dette betyr at noe av stivelsen blir mindre tilgjengelig for fordøyelsesenzymene.

Moderat, men merkbar effekt

Hvor stor forskjell gjør det egentlig? Lindberg sier studier viser at effekten er moderat, men merkbar.

– Særlig hvis man ser på blodsukkerkurven over tid. Hos personer med diabetes eller nedsatt insulinfølsomhet kan effekten være mer relevant, sier han.

Effekten er ifølge Lindberg tydeligst i brød med høy andel stivelse, som lyst brød. Grove brød, som surgdeigsbrød, har allerede lavere blodsukkerpåslag, så der blir forskjellen mindre.

– Brødet trenger ikke være mørkbrunt ristet – en lett risting er nok til at prosessen skjer, forklarer Lindberg.

Steenbuch er enig i at ristet brød gir lavere såkalt glykemisk belastning, men påpeker at det er viktig å se helheten:

– Dette vil i seg selv gi en jevnere blodsukkerstigning, men så må man jo se på hva annet som inntas sammen med det ristede brødet, man spiser sjelden ristet brød helt alene, sier hun.

Hva med akrylamid?

Men er det noen ulemper ved å riste brød? Lindberg erkjenner at høye temperaturer kan danne stoffet akrylamid, som i dyrestudier har vært koblet til økt kreftrisiko.

– Men mengdene som dannes ved vanlig risting av brød er svært små sammenlignet med for eksempel potetchips eller pommes frites. Hvis man unngår å brenne brødet mørkt, er risikoen ubetydelig, mener han.

Steenbuch bekrefter at det dannes ved risting, men at det ikke er grunn til bekymring:

– Det dannes først ved varmeprosesser av stivelsesrike råvarer ved temperaturer over 120-150 °C, og da kan det øke risikoen for kreft. Men vi har ingen anbefalinger om å begrense inntaket av ristet brød for å begrense mengden akrylamid, sier hun.

FOR MØRKT: Slik skal ikke toasten din se ut. Ernæringsfysiolog Karoline Steenbuch anbefaler å unngå hardsteking av mat for å redusere dannelsen av akrylamid. Foto: Shutterstock / NTB

Ifølge Folkehelseinstituttet er akrylamid et sannsynlig kreftfremkallende stoff som dannes når stivelsesrike matvarer som brød, poteter og kaffe varmebehandles, men nivåene er generelt høyest i sterkt stekte potetprodukter.

«Ikke så viktig for folk flest»

Mens Lindberg mener risteråd kan være nyttig for mange, er Steenbuch mer skeptisk til hvor relevant det er:

– Det er ikke veldig relevant for folk flest å vite at ristet brød bidrar til lavere glykemisk indeks og et jevnere blodsukkerstigning enn brød som ikke er ristet, mener hun.

I stedet anbefaler ernæringsfysiologen å fokusere på hele måltidet:

– Det er mye viktigere å huske på hvordan hele måltidet ser ut, og sørge for at det totalt sett gir en jevn blodsukkerstigning, sier hun og fortsetter: 

– Det oppnår man ved å spise grovt brød, ha mager protein som pålegg – gjerne med litt plantemargarin. Et eksempel er rugbrød med litt margarin og kokt egg, toppet med litt salat, tomat og agurk, sier Steenbuch.

– Er rådet litt irrelevant for folk, eller er det sunt for dem å velge ristet brød? spør DinSide Fedon Lindberg.

– Jeg er helt enig i at helheten i måltidet og egentlig kostholdet er det aller viktigste. Å kombinere brød med protein, fiber og sunne fettsyrer har langt større betydning for blodsukkeret enn om det ristes eller ikke.

Lindberg understreker samtidig at forskning viser hvordan risting – på samme måte som når man kjøler ned poteter, ris eller pasta-  øker innholdet av såkalt resistent stivelse. 

Ikke brenn det

Ifølge ham gjør dette at blodsukkeret stiger litt saktere, samtidig som det kan ha en positiv effekt på tarmfloraen. Effekten er særlig relevant for personer med diabetes eller nedsatt insulinfølsomhet.

– For «folk flest» vil jeg si det slik: Du behøver ikke begynne å riste brødet ditt for helsens skyld, men hvis du liker smaken og lukten av ristet brød, er det fint å vite at det faktisk har noen fordeler for blodsukker og tarmhelse – uten reelle ulemper, så lenge du unngår å brenne det. 

– Og velg heller grovt brød og sørg for at ikke brød, poteter, pasta, ris og målvakta dominerer kostholdet på bekostning av grønnsaker og belgvekster, avslutter han.