Nyheter, Sport | Dette ble en fest, Lillehammer!

Birken-tradisjonen er fantastisk. Det er snart 100 år siden det første skirennet over fjellet i 1932. Mang en sliten skiløper, syklist og løper har kjent på støtten fra publikum ved plasser som Skramstadsætra, Bjønnåsen, Sjusjøen og Sjøsetervegen.

Det skal litt til å konkurrere med «Tour de France-følelsen» en kjenner på og folkefesten en opplever etter å ha passert skistadion på Sjusjøen under SkiBirken. Musikken er høy, jubelropene mange – og tilbudene hver birkebeiner får hva gjelder alkoholholdige drikker er på linje med det som dyttes mot deg under happy hour på Magaluf (heldigvis er det begrenset hva folk tar imot rett før nedkjøringene mot Lillehammer!).

Noen av GDs deltakere i Birken gateløp lørdag. Fra venstre: Journalist Ingunn Klævahaugen, ansvarlig redaktør Tom Martin Kj. Hartviksen, styremedlem Ingrid Nergården Jortveit, journalist Ane Mestvedthagen (Hafjell24/Sjusjøen24) og journalist Jørgen Karlsen.
Foto: Kari Utgaard

Lørdag var det lite alkohol, men mye folkefest da Birken gateløp ble arrangert for første gang. Først var det ungenes tur, og de smilte om kapp med sola da de la ut i varierende tempo på sine 300 meter i gågata. For de litt eldre løperne var det 5 eller 10 kilometer som gjaldt.

Og bare for å være klinkende klar: Dette vil vi oppleve igjen. Og igjen og igjen! Nærmere 2000 personer var påmeldt, men det var veldig mange flere folk ute i og langs gatene lørdag ettermiddag. Vi som hadde knytt løpeskoene og festet startnummeret på brystet for å oppleve den første utgaven av Birkens nye løpefest, ble mentalt skjøvet fram i traseen av jublende publikum, brassband, trommedamer, kor, boomblastere og en haug med barn og voksne som heiet på venner, familie og folk de aldri har sett før.

Herregud, Lillehammer, her var dere gode (har jeg allerede nå lov til å si «vi», etter å ha flyttet til byen i sommer?)!

Jeg løp sammen med noen gode kolleger, og alle var enige om at dette var en opplevelse utenom det vanlige. Det er diskusjoner på Lillehammer om hvorvidt vi (jo, jeg tar sjansen …) er for opptatt av det som har vært – og ikke evner å tenke framover. Om vi lener oss for mye på OL i 1994, på gamle byggeskikker, på Terrassen slik den var før i tida, og sikkert en hel haug andre ting. Joda, kanskje gjør vi det nå og da, men det er jammen mye positivt som skjer i nuet også. Og etableringa av Birken gateløp er blant dem.

Jeg har sett skriverier i sosiale medier om at «Birken gateløp neppe blir så stort som Olympic Day Run». Nei, kanskje ikke. Men om Birken gateløp kan samle «bare» 4–5000 løpere til fest i slutten av september hvert år, er også det helt rått. Det er rått for oss som bor her i det daglige og får nok et flott arrangement på dørstokken – og det er rått for hytteeiere som vil delta, for ivrige løpere som tar turen til Lillehammer for en dag eller helg, og det må også være utrolig bra for butikker, utesteder og næringsliv som får en kanonstart på høstferie-ukene.

Det må nødvendigvis bli noen barnesjukdommer for et helt nytt arrangement, sjøl når en så erfaren og proff arrangør som Birken står bak. Det ble trangt nok bortover i gågata i starten – og det er for svakt å invitere til et slikt løp uten å legge til rette for . Så er ikke dette verre enn at vi gladelig tilgir daglig leder Jostein Buraas og gjengen – og heller takker for at de har gitt ivrige mosjonister og Lillehammer-samfunnet et nytt høydepunkt å glede seg til hver høst. Takk til Birken, takk til alle løpere – og, ikke minst, takk til alle som sto langs løypene og laget liv! Dette var moro!