Hun befant seg i dødens forgård, og ble gitt syv prosents sjanse for å overleve. I fire år kjempet Christine Koht sitt livs kamp mot kreftsykdommen, med intensiv behandling og tøffe inngrep.

For tre år siden ble hun erklært kreftfri, men lever fremdeles medS ettervirkninger og en kropp i alarmberedskap. 

I dag er den fargerike komikeren takknemlig for hvert sekund hun har på jorden.

TØFFE ÅR: Kreftsykdommen var knallhard for Christine,
men hun ga aldri opp. Her har
hun besøk på sykehuset av
mamma Kirsten (81). FOTO: Privat

Nå er hun premièreklar med et nytt show – og med sansene på høygir, har hun bestemt seg for å fargelegge hele landet!

– Hele sommeren har jeg brukt på å male, istedenfor å reise bort, sier Christine ivrig.

Hun inviterer Se og Hør inn i bakgården sin i Tønsberg, som er som en frodig oase fylt av elleville farger.

GLAD FAMILIE:
– Farger er for alle!
fastslår Christine,
og både Pernille og
«sønnen» Lillemann er med på ferden! FOTO: Tore Skaar

Dette huset kjøpte hun og kona Pernille Rygg (62) i 2010, og det er ingen tvil om hvem som bor her når man kommer innenfor porten. Det er som om et fargekart har eksplodert ut over både vegger og potter.

– Jeg har fått helt dilla, og har malt masse potter og vaser og gammelt ræl i knallfarger – og det er så gøy, sier Christine og utstråler en barnlig glede.

FOTO: Tore Skaar

– Til vinteren blir det jo ikke noen blomster å se på. Da kommer de små knalle figurene mine til å lyse opp, sier hun fornøyd, og legger til at hun tror det er sunt med variasjon og farger.

– Barn liker farger, og de får lov til å leve det ut. Vi voksne har også godt av å være litt barnslige, og ikke så strenge og seriøse, mener hun.

FRODIG: Christine
har brukt sommeren til
å omskape bakgården
sin til en fargerik oase.
Her vil det blomstre hele
året, uansett temperatur! FOTO: Tore Skaar

Komikeren minner om at farger også er en form for kommunikasjon, som sprer glede.

– Vi lever så kort tid og skal være døde så lenge. Det er lurt å putte masse glede og inspirasjon og variasjon inn i den tiden vi har, mener Christine.

Hun får styrke av farger, jo sterkere – dess bedre.

– Jeg skjønner ikke hvorfor klær eller hus skal være grå eller beige når det finnes så mange andre, mye morsommere og pene farger. Nå om høsten går jo nesten alle kledd i grått eller svart eller beige. Det synes jeg er veldig rart, sier hun.

TITT TEI!: Christine fikk
dette sykkelvraket i bursdagsgave av søsteren sin, og med
tantebarnas hjelp har den blitt
malt og pyntet med blomster. FOTO: Tore Skaar

Christine har kledd seg i en lyserosa blomstrete kjole i dag. Hennes garderobe er også en eksplosjon av sterke farger som forventer oppmerksomhet. Hun tenker tilbake på tiden hun tilbragte på sykehus, som var alt annet enn fargerik.

– I 16 måneder bodde jeg innestengt på et bittelite rom som var beige. Det er vel ikke rart at jeg ble enda mer opptatt av farger, glede og livskraft etter at jeg ble frisk, forteller Christine.

– SKAMMET MEG: Christine Koht besøker Lindmo etter bokbomba. Video med tillatelse fra NRK

Hun forteller at folk ofte kommer bort til henne og sier at de blir så glad av å se hennes fargerike klær, og skulle ønske de hadde våget å bruke det selv.

– «Gjør det», sier jeg. «Det er ikke farlig!» Og så ber jeg dem gjøre det for å glede meg, slik at jeg også har noe gøy å se på.

I SENGA: Selv i en grå sykehushverdag prøvde Christine
å piffe opp livet med farger. Her er hun i 2020. FOTO: Privat

Å møte mennesker er en livsviktig ingrediens i Christines liv. For mennesker er hovedinteressen hennes.

– Jeg er så nysgjerrig på hvordan andre lever, og hvordan de tenker. Når Pernille og jeg er på ferie i en eller annen by, går hun på muséer og gallerier, mens jeg setter meg ned på en kafé og stirrer på folk, sier hun med et smil.

– Det er fra andre mennesker jeg får styrke, særlig når jeg snakker med dem. Vi har masse kraft å hente fra hverandre – ikke bare de vi kjenner, men også folk vi ikke kjenner, og folk vi tror vi kanskje ikke liker, fortsetter hun.

VAKRE
FIGURER:
Christine har flere
Buddha-figurer i
bakgården. De er
nå malt i sterke
og flotte farger. FOTO: Tore Skaar

Hun mener bestemt at småprat er folkehelse.

– Det var mennesker jeg savnet mest da jeg var syk. Ikke bare vennene mine, men det å kunne gå ut og se på og snakke med hvem som helst. Småprat holder sjela glad, og samfunnet sammen!

I disse dager håper Christine det er hennes nye show som skal skape småprat over hele landet. Showet heter «Koht, håp og glede», og premièren blir på selveste Chat Noir 1. oktober.

– Det er så jeg må klype meg i armen, sprudler komikeren.

– Det er noe magisk med det å stå på en scene foran levende mennesker og kommunisere med dem. Det gir meg styrke! Vi er sammen om noe – vi er en gjeng. Og det er ingenting vi mennesker liker bedre enn å være en gjeng. Vi trenger hverandre mer enn vi ofte tenker på.

MED PÅ ALT: – Lillemann er mannen i mitt
liv, sier matmor stolt, og beskriver hunden som
«ulovlig søt». Og han er med på alt! FOTO: Tore Skaar

Nå ser Christine frem til å få nærkontakt med publikum igjen, og se dem i øynene.

– Det blir fint å få stå på scenen og takke for all støtten jeg fikk da jeg var syk – for det betydde veldig mye for meg, sier hun.

Hun opplevde at folk hun ikke kjente sendte meldinger eller brev og til og med gaver.

– Det er jeg så takknemlig for. Så det skulle bare mangle at jeg ikke reiser rundt og lager moro for dem til gjengjeld. Det blir gøy og fargerikt. Nå skal jeg fargelegge hele Norge!

SAMMEN FOR
LIVET: Pernille er
Christines sjelevenn
og livsledsager. – Hun
er det snilleste og
klokeste mennesket
jeg vet om, roser
Christine. FOTO: Tore Skaar

De tøffe årene med sykdom har satt sitt preg på den ellers så muntre komikeren.

– Ja, det har nok forandret meg. Bare det å kunne gå, og bruke kroppen min, er noe jeg ikke lenger tar for gitt. Jeg er intenst takknemlig for livet, og takker for det sikkert tusen ganger hver dag. Vi skulle jo vært døde begge to, sier hun, og ser kjærlig på ektefellen.

For det er ikke bare Christine som har vært syk. Da hun akkurat hadde kommet til Sunnaas på rehabilitering, etter et år på sykehus, var det Pernille sin tur.

– Pernille var helt utslitt av all uroen for meg det året. Hun fikk en infeksjon som nesten tok livet av henne. Det er det verste jeg har opplevd. Det var da jeg skjønte at det er verre å være pårørende enn å være syk – for den som er syk blir jo passet på, sier hun varmt.

MYE MALING: Både Buddha-figurene
og andre loppis-funn har fått sine doser
med farger i alle sjatteringer. FOTO: Tore Skaar

Nå er hun bare lykkelig for at de lever, begge to.

– Hver gang Pernille kommer hjem fra butikken blir jeg kjempeglad. «Der er hun!» Jeg vil helst være sammen med henne hele tiden, men jeg skravler jo sånn, så Pernillle må ha litt tid for seg selv av og til, ellers blir hun helt utslitt, sier Christine.

RØRENDE TALE: Kirsten Koht tok imot prisen «årets forbilde» på vegne av datteren Christine Koht, under Se og Hørs kjendisgalla. Hun holdt en rørende takketale om datterens sykdom. Video: Bjørn Lindgren

Heldigvis har de ikke samme døgnrytme. Christine er nattmenneske, og står opp nokså sent. Dermed har Pernille morgenene for seg selv. Det fungerer fint for paret.

BRYLLUP: Christine og Pernille giftet seg i 2013, etter
23 år som kjærester. Christine bar en knallrosa brudekjole,
mens Pernille hadde en hvit dress med rosa vest. FOTO: Tor Lindseth

Pernille ler, og forteller litt om dynamikken i forholdet.

– Vi pleier å kalle hverandre for gass og brems. Jeg er bremsen, da. Jeg er mye mer innadvent og rolig enn Christine – og hun er mye mer morsom og aktiv enn meg. Christine finner på det gøyale, og jeg sørger for at livet går litt mer på skinner. Vi utfyller hverandre. Mitt liv hadde vært veldig kjedelig uten Christine, og hennes hadde vært veldig kaotisk uten meg, sier Pernille og smiler.

– Det er vinn-vinn! sier Christine fornøyd.

– Det viktigste er at vi er tolerante og hyggelige med hverandre. Vi fikk et nytt motto etter at vi var syke: «Vi har ikke krefter til annet enn å ha det hyggelig.» Det er et bra motto – vi gidder ikke krangle mer. For hver dag er en bonus, slår hun fast.

LES OGSÅ: Tatt på fersken