Det nye regjeringskvartalet:
Det nye regjeringskvartalet er mer eller mindre klart for innflytting. Nå skal Akersgata åpnes opp for vanlig ferdsel etter årevis med delvis avsperring.
Statsrådssalen i Høyblokka er rekonstruert til punkt og prikke. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
– Man kan snart gå rundt Høyblokka, inn på Einar Gerhardsens plass, og man kan se Picasso-verket som henger her, sier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg til NTB.
Mandag startes arbeidet med å fjerne de fire meter høye byggegjerdene rundt regjeringskvartalet i Akersgata. Gata, som nærmest har vært sperret av i årevis, skal nå gjennom en grundig makeover med asfaltering og klargjøring for vanlig ferdsel igjen.
Mens G-blokka fra 1906 representerer Norge etter unionsoppløsningen og Høyblokka fra 1958 viser til Norge i Gerhardsens etterkrigstid, representerer A-blokka – med sin spisse glasspyramide – det moderne Norge etter terrorangrepet i 2011, ifølge Statsbygg. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Plassen mellom Høyblokka og Akersgata skal åpnes opp først, før det deretter åpnes ytterligere opp rundt blokka de neste ukene.
De to nye signalbyggene A-blokka og D-blokka står nå mer eller mindre ferdige, mens det samme gjelder den restaurerte Høyblokka. Dette kalles byggetrinn 1 av det enorme prosjektet.
– Vi er definitivt i rute. I vårt oppdragsbrev skal det være klart til innflytting siste kvartal i 2025. Ved fristen 1. november er vi etter all sannsynlighet ferdig med det vi skal gjøre i dette byggetrinnet, sier Bringedal.
Einar Gerhardsens plass, der bomben gikk av, ser i dag svært annerledes ut enn den gjorde for få år siden. Om kort tid blir plassen igjen tilgjengelig for offentligheten, mens byggingen fortsetter i andre deler av regjeringskvartalet. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Flytting starter over nyttår – Støre flytter i påsken
Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som styrer innflyttingsprosessen fra regjeringens side. De opplyser til NTB at innflyttingen starter umiddelbart etter nyttår. Først skal byggene fylles opp av inventar, IKT-utstyr, kunst, arkiv og annet løsøre.
Deretter starter en omfattende trinnvis innflyttingsprosess av byråkrater og statsråder.
– Justis- og beredskapsdepartementet vil etter planen flytte inn i februar, mens Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og SMK flytter rundt påske, opplyser departementet.
D-blokka, som er oppført mellom Høyblokka og den gamle politistasjonen ved Youngstorget, skal huse blant annet Statsministerens kontor. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Felleskantine der fengselet en gang lå
Statsministerens kontor (SMK) skal holde til i den nye D-blokka. Den ligger mellom Høyblokka og den gamle politistasjonen – Møllergata 19 – som har ruvet over Youngstorget siden 1866.
Nøyaktig der det én gang lå fengselsceller og tilhørende luftegård som huset både fengselsfugler og krigsfanger, skal nå statsråder og byråkrater samles i én stor kantine. Før var det separate kantiner i de ulike departementsbyggene.
Her i D-blokka ligger den nye storkantinen under et stort atrium. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
– De sitter jo vanligvis hver for seg og snakker ofte kun sammen ved budsjettforhandlinger, så det er fint med slike sosiale soner. Sånt er en styrke for norsk demokrati, sier Bringedal.
SMK får selskap av Utenriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet i dette bygget, mens de to andre innflytningsklare byggene skal huse til sammen fire departementer.
– I praksis kunne man begynt å jobbe her allerede neste uke. Kontorene er ferdige, det er bare noen småting som gjenstår, sier prosjektdirektør Jard Bringedal i Statsbygg til NTB. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Fortsatt byggeplass
Men selv om store deler av regjeringskvartalet nå åpnes for publikum, vil flere områder fremdeles forbli en byggeplass i uoverskuelig fremtid.
Byggetrinn 2 er allerede godt i gang: C-blokka. Den skal stå ved siden av den gamle politistasjonen, og her skal fire departementer samles. Det er planlagt ferdig i 2029. Byggetrinn 3, som omfatter to noe mindre bygg, er ennå ikke avklart og er for tiden under utredning.
Det er dermed uklart når regjeringskvartalet vil stå helt ferdig – og følgelig også hva den totale og endelige prislappen blir.
I D-blokka er det en stor gymsal, som også kan raskt gjøres om til konferansesal. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Og det har vært mye snakk om gigaprosjektets prislapp. Byggetrinn 1 har nå en kostnadsramme på 24,5 milliarder kroner, mens summen er 8,5 milliarder for første del av trinn 2. Byggetrinn 1 kommer ikke til å gå over den nåværende prislappen, forsikrer Bringedal.
– Det er ikke noe sprekk i våre budsjetter. Vi ryker ikke på tid, og vi leverer den kvaliteten vi har blitt satt til å levere. Det er ganske unikt. Vi er litt stolte av det.
Hver etasje i Høyblokka har egen fargekode, som går igjen i møblementet. 1950-tallsestetikken er godt ivaretatt. Så langt det har vært mulig har man brukt norske designere når det gjelder alt fra byggematerialer til lamper, ifølge Statsbygg. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Ferrari satt inn i gammel Volvo
Høyblokka risikerte på et tidspunkt å bli revet, slik Y-blokka ble. Nå er den isteden blitt grundig restaurert. På 1990-tallet ble den forhøyet med to nye etasjer, men disse er nå skrellet bort. Arkitekt Erling Viksjøs bygg er ført tilbake til sin opprinnelige form fra 1950-tallet.
Og det er gjort mye arbeid med å bevare 1950-tallsestetikken i hver eneste etasje, samtidig som man har gjort nødvendig oppgraderinger når det gjelder dagens standard for moderne teknologi.
Statsrådssalen i Høyblokka er rekonstruert til punkt og prikke. Her et foto fra Bratteli-regjeringen i 1974. Statsminister Trygve Bratteli sitter i enden. Foto: NTB
– Vi har tatt en gammel Volvo og satt inn en Ferrari i karosseriet. Vi har stappet denne Volvoen full av høyteknologi, sier Bringedal.
Etter at det smalt i 2011 gikk man og samlet opp trebiter, skruer og alt som kunne reddes og gjenbrukes på nytt.
– Man kan se bygningene som en slags frise over norsk demokrati: G-blokka fra 1906 med unionsoppløsningen. Så Høyblokka fra 1958, Gerhardsens tid etter krigen. Og nå A-blokka, det moderne Norge etter terrorangrepet i 2011, som står ferdig i 2025.