Unge lovbrytere:
Den siste tida har flere barn begått alvorlig kriminalitet i Oslo. Barneombudet forventer nå at regjeringen tar grep.
UNGE GUTTER ANHOLDT: To 13-åringer er innbrakt og mistenkt etter granatangrepet på Bislett i forrige uke. I tillegg er to 15 år gamle gutter, samt en mann i 30-åra og en mann i 20-åra siktet i saken. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
– At barn er involvert i så alvorlig kriminalitet og vold, skal ikke skje. Det er svært alvorlig. Dette gjelder få barn, men det skaper bred utrygghet og uro, sier barneombud Mina Gerhardsen til Dagbladet.
Uttalelsen kommer etter en uke med flere alvorlige hendelser med unge gjerningspersoner i Oslo:
Tatt med eksplosiver fredag
Bekymret: – Barna er ofre
Frp-leder Sylvi Listhaug gikk hardt ut i etterkant av granatangrepet tirsdag forrige uke. Til VG sa hun at vi nå «står ved et veiskille i norsk justispolitikk» – og listet opp en rekke forslag til endringer:
– Frp vil innføre lukkede institusjoner for tunge kriminelle gjengangere under den kriminelle lavalderen, senke den kriminelle lavalderen, skjerpe straffenivået for våpenbesittelse, innføre straffer som har preventiv effekt for ungdom og gjøre det straffbart å rekruttere barn og unge til kriminalitet, for å nevne noe, sa hun.
Gerhardsen erkjenner at hun blir bekymret for at debatten handler om strengere tiltak og mer innlåsning.
Mina Gerhardsen
Mina
Gerhardsen
Barneombud
– Uten at alle detaljer er kjent, ser det ut som at noe kan handle om bestillingskriminalitet. I slike saker utnyttes barn av kyniske bakmenn til å utføre handlinger de er for unge til å forstå alvoret i og konsekvensene av. Slik er disse barna også ofre og skal behandles som det, sier hun og legger til:
– Barnekonvensjonen gjelder også for disse barna, der det er klart at innlåsing er siste utvei og løsning for kortest mulig tid. Barn, også de som begår kriminalitet, skal behandles som barn og har rett på hjelp.
BEKYMRET: Barneombudet er bekymret som følge av at unge personer begår alvorlige kriminalitet. Den siste uka har fem ungdommer blitt mistenkt eller siktet for alvorlig kriminalitet i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Forventer satsing
Gerhardsen mener at løsningen på utfordringene knyttet til ungdomskriminalitet først og fremst ligger hos kommunene – og ikke politiet.
– Det handler om tett oppfølging av barn med høy risiko, slik at de får oppleve tilhørighet, mening og mestring i trygge miljøer, sier hun.
Barneombudet trekker videre fram at statistikken viser at barn som begår kriminelle handlinger ofte har vokst opp under utfordrende levevilkår eller med vold i hjemmet.
– Dette er ting det går an å gjøre noe med, gjennom tidlig systematisk innsats for å avdekke risiko rundt barn og tiltak for trygg og god oppvekst. Riksrevisjonen har slått fast at myndighetene har sviktet i forebyggingen, både i kommunene og hos politiet. Gjennom forskning og erfaring vet vi mye om hva som skal til for å endre en slik trend. Vi forventer at det kommer en solid satsing på dette i statsbudsjettet som legges fram om kort tid.
Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 blir fremlagt onsdag 15. oktober. I fjor innvilget regjeringen 405 millioner kroner til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.
Tenåring kritisk skadd: 13-åring siktet
– Ikke lyktes helt
Forebygging av ungdomskriminalitet har lenge vært høyt prioritert i Oslo politidistrikt. I etterkant av granatangrepet i Pilestredet forrige uke, erkjente imidlertid politimester Ida Melbo Øystese at politiet ikke har gjort nok.
– Denne saken viser at vi ikke har lyktes helt. Samtidig har vi jobbet systematisk med vår forebyggende innsats – vi har styrket den – og vi jobber tett med kommunen. Vi kan aldri utelukke at uønskede hendelser skjer, men vi er opptatt av å lukke sårbarheter som unge har, sånn at de i mindre grad lar seg rekruttere som løpegutter. På den måten reduserer vi de kriminelles handlingsrom, sa hun til Dagbladet onsdag forrige uke.
Ida Melbo Øystese
Ida
Melbo Øystese
Politimester i Oslo
Politiet har tidligere kommunisert at det kan være vanskelig å dele informasjon mellom ulike etater – særlig når det er snakk om barn og unge. Årsaken til det er taushetsplikten de ulike etatene er underlagt.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede hvordan ulike etater kan samarbeide og dele informasjon på individnivå. Målet er at utvalget skal være ferdig sommeren 2026.
– Det haster uten tvil å få på plass gode og trygge ordninger, sånn at vi kan dele informasjon effektivt med våre samarbeidspartnere. De fleste unge er ikke i befatning med politiet, sånn at det er andre i samfunnet som ser de vi er bekymret for før oss. Jo tidligere vi kan jobbe sammen med å lukke sårbarheter, jo mer effektivt blir det. Så jeg ser virkelig fram til det arbeidet blir ferdig, sa Øystese.