Et stort, digitalt angrep som gjør at alt går i svart, er noe Norge må være forberedt på å håndtere.

WORST CASE: Dersom strømmen og telefonnettet skulle havarere grunnet digitale angrep, står Norge overfor store utfordringer. Derfor skal det nå øves på hvordan man håndterer slike situasjoner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Det har nok vært en manglende risikoerkjennelse.

Avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Longva, snakker om hvordan vi i Norge har forholdt oss til de farer og trusler vi kan stå overfor. 

For de av oss som vokste opp på 90-tallet, var barn, ungdom eller unge voksne, så har en tid med det beredskapsdirektøren kaller «dyp fred» nok preget hvordan vi oppfatter verden.

– Massivt angrep

Der det før kunne framstå som nær utenkelig at noen skulle ha onde hensikter mot Norge, har nok noen hver kommet til en erkjennelse at man må være forberedt.

Og da må det øves. I slutten av november arrangerer DSB en digital øvelse sammen med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) kalt «Øvelse Digital 2025», der 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor skal øve.

Da skal de øve seg på et «worst case»-scenario, som man ifølge Longva «må forberede seg på».

– Denne øvelsen tar for seg at vi får et massivt digitalt angrep mot Norge, som kommer til å slå ut helt kritisk infrastruktur, for eksempel e-komtjenester og kraft, sier Longva.

ADVARER: Selv om hun ikke anser det for å være så veldig stor sannsynlighet for et worst case-scenario, mener beredskapsdirektør Elisabeth Longva at vi må være forberedt. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

– Det betyr at vi ikke kan kommunisere med hverandre, og strømmen går over en lengre tidsperiode. Da må veldig mange aktører sammen håndtere en sånn situasjon.

– Er det faktisk en mulighet for at dette kan skje på et eller annet tidspunkt?

– Jeg tenker at det er et scenario med lav sannsynlighet, men med veldig store konsekvenser, og det er ikke sånn at vi kan se bort fra et sånn scenario.

Må finne hverandre

I NSMs åpne trusselvurdering for i år vises det også til at sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig. De mener derfor at norske virksomheter for alvor må iverksette forebyggende tiltak nå.

Den store digitale øvelsen i november skal «teste totalforsvarets evne til å håndtere og koordinere en kompleks digital hendelse, på tvers av sektorer, samt evnen til å kommunisere og samarbeide under håndteringen».

Longva understreker at beredskap faktisk handler om å være forberedt på å håndtere selv de verste scenariene.

– Når det treffer så mange deler av samfunnet samtidig, så vil nettopp det helt vesentligste være at ressursene finner hverandre, sier Longva.

Det handler om noe så grunnleggende som at aktørene må kunne kommunisere med hverandre selv om alt har gått i svart, og man må kunne orientere befolkningen.

– De kan være skremte av sånne type hendelser, så vi må øve på å iverksette tiltak på ulike nivåer for å møte en sånn situasjon, sier Longva.

Kan få kloakk i gatene

Hun viser blant annet til Spania, der et massivt, landsomfattende strømbrudd i vår lammet både mobilnett, flyplasser, trafikklys og kjøpesentre.

Nå var det ikke sabotasjeaksjoner som lå til grunn her, men hendelsen illustrerer likevel godt hva vi må forberede oss på også her hjemme i Norge.

– Du så hvordan det slo ut veldig store deler av samfunnet. Vi kan se på det med tanke på et worst case-scenario: Du kan ikke åpne butikkene, de digitale betalingstjenestene kollapser, du får ikke strøm til bilen din, du kan ikke bruke telefonen til å kommunisere, sier Longva, og fortsetter:

– Hvis strømmen går, kommer det ikke til å ta veldig lang tid før vi har kloakk i gatene, for man er helt avhengig av strøm for å rense kloakken.

Det kan med andre ord gå skikkelig i dass om man ikke har planer for en situasjon der alt går i svart.

– Et helt annet trusselbilde

Longva mener beredskapen nå er på et bedre sted enn for fem, seks, sju år siden.

– Men så står vi overfor et helt annet trusselbilde som gjør at vi må øke beredskapsevnen enda mer for å klare å møte det trusselbildet vi nå står foran, påpeker Longva.

Og det er her vi kommer til den manglende risikoerkjennelsen. For i en svært fredelig periode historisk sett, har vi nordmenn kanskje blitt en tanke naive overfor det som kan true oss. Det har endret seg de siste åra, mener beredskapsdirektøren.

– Jeg opplever at det blir tatt på det største alvor nå. Når statsministeren er ute og sier at vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge, at vi også må forberede oss på det verste tenkelige, så er det jo et sterkt budskap, slår Longva fast.