Tottenham igjen! Det var nok reaksjonen blant mange Glimt-fans etter trekningen til høstens Champions League. Så vil nok utropstegnet for noen antyde frykt, for andre forventning. Frykt fordi Tottenham Hotspur i vår var totalt overlegne i begge kampene. Forventning fordi det nettopp er de to kampene Bodø/Glimt ønsker å måle en eventuell framgang mot.

Tottenham Hotspur (som klubben insisterer på kalles) er en av aristokratene i engelsk fotball. De var de første på 1900-tallet som vant The Double og den første britiske klubb til å vinne en europeisk konkurranse. Tottenham Hotspur har også vunnet minst ett trofé i hvert av tiårene fra 1950- til 2000-tallet. Det matches bare av Manchester United.

Les også

En vaklende storhet med alt å tape

De to siste tiårene har vært mørkere. Riktignok vant de den mindre prestisjetunge ligacupen i 2008, men før det må vi tilbake til tidig 90-tall før de var jevnt i toppen. Inntil de i vår tok sin første europeiske tittel på 41 år ved å vinne Europa League, etter å ha slått Glimt i semifinalen.

Det ga Tottenham Hotspurs plass i årets Champions League, tross en elendig sesong i hjemlig serie. Der åpnet de ved å slå spanske Villareal 1–0 på hjemmebane, på et klossete selvmål av keeper Luiz Junior. De har også startet det hjemlige seriespillet godt og ligger på fjerdeplass etter seks kamper. Så det er et lag med selvtillit som kommer til Aspmyra.

Tottenham Hotspur er et av sju lag fra London i Premier League, der de holder til byens nordøstlige hjørne. Bortsett fra en kort periode mens ny stadion ble bygget har laget alltid spilt der. I et lokalsamfunn som støtter sitt Spurs helhjertet, ikke minst når de møter erkerivalen Arsenal, som holder til bare noen kilometer unna.

Les også

Det har vært et vidunderlig vorspiel

Blant denne fansen er internasjonalt kjente navn som Salman Rushdie, Pierce Brosnan, Kenneth Branagh og vårt egen kong Harald. Mer lokal er superfansen Charles Bronson, kjent som Storbritannias mest voldelige fange. Da rivalen Arsenal vant FA cupen i 2014 smurte han seg inn med smør som en protest og gikk til angrep på 12 fengselsbetjenter.

Et av de sentrale trekkene ved Tottenham Hotspurs fanbase er deres tilknytning til det jødiske miljøet i Nord- og Øst-London. I dag anslås andelen av jødiske fans til rundt fem prosent – sannsynligvis har Arsenal like mange – men Spurs defineres fortsatt som en jødisk klubb av rivaliserende fans.

Den jødiske tilknytningen er da også et historisk faktum. Det jødiske samfunnet i Tottenham-området vokste sterkt på begynnelsen av 1900-tallet i takt med at jøder på flukt fra pogromer i Russland kom til Storbritannia. Mange slo seg ned i East End blant annet fordi det var et fattig område med lave levekostnader og flere store, jødisk eide bedrifter som ga dem jobb.

Les også

The Italian Job: Glimts spinnville kappkjøring gjennom Europa

På 1930-tallet regner man med at rundt en tredjedel av Tottenham-fansen var jødiske. Det skapte derfor sterke protester da FA i 1935 valgte White Hart Lane som arena for en landskamp mot Tyskland. Det jødiske samfunnet reagerte sterkt og en av protestarrangørene sa til avisa The Star at «besøket til det tyske teamet er en løgn, ikke bare for den jødiske rasen, men for alle elskere av frihet.»

Det hjalp ikke. 4. desember 1935 ble hakekorsflagget heist over White Hart Lane og de tyske spillerne gjorde nazihilsen før avspark. Flagget fikk ikke henge lenge, en Spurs-tilhenger klatret opp på taket og dro det ned. Heller ikke den tyske forestillingen om rasemessig overlegenhet overlevde kampen – Tyskland tapte 0–3.

En gang på 1960-tallet begynte rivaliserende fans å rope antisemittiske slagord under kampene mot Spurs. Sanger som «Vet rabbineren din at du er her» var milde sammenlignet med resten: «Jeg har aldri hatt mer lyst til å gasse jødene.» «Spurs er på vei til Auschwitz», bruk av nazihilsener, gass-lignende lyder og det svært rasistiske begrepet «Yids».

Les også

Ekstremt pussig om han ikke starter mot RBK

Som svar adopterte Tottenham-supporterne, både jøder og ikke-jøder, begrepet og begynte å kalle seg «Yids», eller «Yid Army». Det var ikke ukontroversielt, enkelte mener det bidrar til å videreføre antisemittiske begreper. I 2014 ble da også tre Tottenham-fans tiltalt for å bruke uttrykket «Yid». Alle ble frikjent da retten fant at det verken var ment «truende, eller fornærmende».

Tottenham Hotspurs jødiske røtter vises også ved at alle tre styreledere siden 1984 har vært jødiske forretningsmenn. Klubben har siden 2001 vært eid av ENIC International Limited, ledet av to slike forretningsmenn, Joe Lewis og Daniel Levy. Levy gikk for bare noen uker siden av som klubbformann, noe som betyr mer makt til Lewis og hans sønn som har ledet fotballsatsingen.

Daniel Levy er en livslang Tottenham-supporter som så sin første kamp på White Hart Lane da han var sju eller åtte på 1960-tallet. Han var klubbens styreformann fra 2001, noe som gjorde ham til den lengstsittende styrelederen i Premier League. Joe Lewis er en self made multimilliardær født inn i en jødisk familie som drev pub i East End.

Les også

Med Fru Fortuna på laget i Praha

Kjøpet av Tottenham i 2001 var ledd i en større satsing fotball, der ENIC også kjøpte klubber som Rangers, AEK Athen og Bodø/Glimts forrige motstander, Slavia Praha. Derfra ble ENIC presset ut i 2006 av to lokale forretningsmenn, en krangel som endte i en rettssak ENIC tapte.

I dag er ENIC ute av de fleste andre lag enn Tottenham. Der ble Daniel Levys avgang hilst velkommen av svært mange fans. Han var notoriske tilbakeholden med å bruke store summer på spillerkjøp. Nå håper man at det endres og at Tottenham Hotspur også kan konkurrere om de virkelig store stjernene i årene framover.

Les også

Da Viking ble smadret foran 12.000 bodøværinger

Det kommer ikke til å påvirke laget som tirsdag løper ut på Aspmyra. Forrige gang gikk det jo riktig så bra, likevel gjør laget det annerledes denne gang. Blant annet trener de ikke i Bodø før kampen. Et annet lag som gjorde det samme er Roma. Det gikk jo rimelig bra for Glimt. Så kanskje kan vi snart fjerne utropstegnet fra «Tottenham igjen» og legge frykten i grava.