Donald Trumps Gaza-plan:

Han stanset volden i Nord-Irland, men invaderte Irak. Nå skal Tony Blair forvandle en trussel om «nedslakting» til «evigvarende fred» i Gaza.

– GJEMT, GLEMT OG I SKAMMEKROKEN: I nesten 20 år etter at Tony Blair mistet makta i Storbritannia, har den tidligere statsministeren vært «gjemt, glemt og sittet i skammekroken», mener norsk Storbritannia-forsker. Nå får han en sentral rolle i Donald Trumps fredsplan for Gaza. Foto: AFP / NTB

Da Storbritannias daværende statsminister Tony Blair underskrev Langfredagsavtalen i 1998, markerte det slutten på «The Troubles», tre tiår med væpnet konflikt i og om Nord-Irland, og starten på en ny epoke med fred på de britiske øyer.

Fredsavtalen står igjen som Blairs kanskje største politiske bragd, men vil trolig alltid overskygges av hans avgjørelse om å gå til invasjon av Irak i 2003 sammen med USA.

Det er trolig på bakgrunn av fredsavtalen i Nord-Irland at USAs president Donald Trump har gjort britenes tidligere statsminister til en sentral del av sin foreslåtte fredsplan for Gaza. Og det er på bakgrunn av den katastrofale invasjonen i Irak at utnevnelsen hudflettes.

Begge deler er helt naturlig, mener forsker og Storbritannia-ekspert Erik Mustad, dosent ved Universitetet i Agder.

– Det er og blir paradokset ved Tony Blair. Dette er en kontroversiell utnevnelse på alle mulige måter. Blair er ikke noen samlende figur, men Trump ville aldri ha spurt en samlende figur, sier Mustad til Dagbladet.

Dette er Trumps fredsplan:

USAs president Donald Trumps plan for fred på Gazastripen ble lagt fram mandag.

Dersom begge parter sier seg enige i avtalen, vil krigen ta slutt umiddelbart, ifølge Det hvite hus.

Planen inneholder 20 punkter for å oppnå fred i Gaza. Det første punktet er at Gaza skal være en avradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør en trussel for sine naboer.

Avtalen innebærer at alle gisler, levende og døde, returneres innen 72 timer etter at Israel offentlig aksepterer avtalen.

Israelske styrker skal trekke seg tilbake til en linje partene blir enige om for å forberede mottakelsen av gislene. Når alle gislene er løslatt, skal Israel løslate 250 palestinske fanger som soner livstidsdommer og 1700 personer fra Gaza som ble tatt til fange etter krigens utbrudd 7. oktober 2023.

Det 13. punktet i avtalen er at Hamas ikke skal ha en rolle i styringen av Gaza framover.

Den amerikanske presidenten holdt mandag en pressekonferanse om planen sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Der sa Trump at avtalen også vil innebære at partene skal bli enige om en tidslinje for israelsk tilbaketrekking.

(NTB)

Vis mer
Vis mindre

– Avtale eller full nedslaktning

Blair er utnevnt til en sentral posisjon i et internasjonalt overgangsorgan for Gaza, som i Trumps fredsplan omtales som «Board of peace». Trump skal selv lede organet, og mener planen kan skape «evigvarende fred».

Utnevnelsen av Blair er blitt møtt med alt fra fordømmelse til forundring, også blant hans egne partifeller i Labour, skriver Financial Times.

– Personlig synes jeg det er en forferdelig idé, og jeg tror mange av mine kolleger som bryr seg dypt om Palestina, også vil synes det er en forferdelig idé, sier en ikke-navngitt britisk Labour-parlamentariker til den anerkjente avisa.

Mustad undrer seg likevel ikke over utnevnelsen, eller at den vekker reaksjoner, men at Blair takket ja.

– Dette er i praksis et diktat overfor Hamas. Det USA sier er at Hamas må godta avtalen eller så venter en full nedslakting av absolutt hele Gaza. Det er et nokså vilt utsagn, sier Mustad.

Det er diametralt motsatt av hvordan fredsprosessen i Nord-Irland forløp – og til slutt lyktes, påpeker eksperten. 

– Ved flere anledninger har jeg møtt og snakket med britenes sjefsforhandler Jonathan Powell. Han har hele tida sagt at hele nøkkelen var nettopp å inkludere terroristene i forhandlingene, sier Mustad.

Selv om Mustad «synes det er rart» at Blair har akseptert denne prosessen, peker han på at britenes tidligere statsminister, i likhet med mange andre nåværende stats- og regjeringssjefer, framhever at fredsplanen er et mulig rammeverk å gå videre med.

– Det er viktig å påpeke at dette er en plan – ikke en avtale. En avtale må godkjennes av begge parter, og Hamas vil aldri godta en komplett demilitarisering hvis de ikke får innvilget noen andre ønsker, sier Mustad.

PRESSEKONFERANSE: USAs president Donald Trump presenterte mandag kveld sin plan for fred i Gaza, sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Video: Reuters.

– Gjemt, glemt og i skammekroken

Da Tony Blair ble tvunget til å trekke seg som statsminister i 2007 etter å ha regjert Storbritannia i ti år, ble han Midtøsten-utsending. Siden da har han tatt på seg en rolle som en slags verdensdiplomat, og har siden 2016 drevet sitt eget institutt som skal bistå regjeringer og ledere å «gjøre dristige ideer til virkelighet».

– Det skal han ha: Han er god til å tilrettelegge for samtaler mellom parter i konflikt. Blair er også en USA kan stole på, gitt hans historie med blant andre presidentene Bill Clinton og George W. Bush. I sin fredsplan må Trump ha folk han kan stole på, sier Mustad.

Han mistenker også at egeninteresse kan ha bidratt til Blairs avgjørelse om å bidra til Trumps fredsplan.

– Blair vil veldig gjerne være på den internasjonale scenen. Det er snart 30 år siden han kom til makta, og snart 20 år siden han mistet den. I ettertid har han blitt gjemt og glemt, og sittet i skammekroken helt til han for noen år siden ble adlet, sier Mustad.

Men selv denne oppsiktsvekkende utnevnelsen skaper flere overskrifter i internasjonal presse enn britisk presse, har eksperten merket seg.

– For mange framstår det som om han bare farter rundt i verden og meler sin egen kake. Det er også mange i hans eget parti som ikke vil ha noe med ham å gjøre lenger. Storbritannias nåværende statsminister Keir Starmer har brukt ham en del bak lukkede dører, men Blair er ikke lenger noen stor skikkelse i Storbritannia etter alle kontroversene, sier Mustad.