Nylig sendte Telemarks-bøndene Ellen Hagtveit, Hege Hegnastykket og Solvor Folkestad et brev til Tine.
Brevet er ifølge de tre bøndene signert «mesteparten av melkebøndene i Telemark» og budskapet er at de ikke vil gi Bovaer til kuene sine.
Les også
Frustrert professor om melkedebatten: – Kuas vom fungerer helt annerledes enn hamsterens tarmer
Bovaer er et stoff som reduserer metanutslippene fra kua.
– Vi føler oss lurt og skuffet over at Tine jobber for å innføre et slikt tilsetningsstoff uten reell dialog med oss produsenter. Dette utfordrer både tilliten og opplevelsen av å være en del av et fellesskap og et sameie, står det i brevet.
Bøndene sier «nesten 90 prosent» av bøndene i Telemark støtter budskapet i brevet, men vil ikke dele lista med underskrifter med Nationen.
Ifølge Tine finnes det totalt 88 melkebønder i Telemark.
– Brevet kommer fra mesteparten, sier Hege Hegnastykket.
Medlemsmøte
Torsdag arrangerer Telemark Bondelag et møte om metanhemmere i Bø i Telemark, hvor blant annet representanter for Bondelaget, Tine og Animalia skal snakke.
Forrige uke arrangerte Tine et lignende «bærekraftsmøte» på Jæren, hvor over 100 Tine-eiere møtte opp.
Les også
Metanhemmere er et eksempel på gårsdagens klimaløsning
Møtet på Jæren kom i stand etter at samtlige seks produsentlag på Jæren i sommer sendte et brev til Tine hvor de oppfordrer selskapet til å si nei til metanhemmere inntil en klar avtale om hvordan dette skal finansieres er på plass.
– Ikke overbevist
Tillitsvalgt for melkebøndene på Nærbø på Jæren, May Britt Lode, er glad for at Tine arrangerte det hun kaller et «brannslokkingsmøte».
Les også
Demonstrasjon mot metanhemmere: – Virker litt dobbeltmoralsk
Hun ble imidlertid ikke mer overbevist om å ta i bruk metanhemmere etter å ha vært på møtet.
– Stemningen blant oss bønder på Jæren etter møtet er at det er altfor mange ubesvarte spørsmål til at dette kan tvangsinnføres fra 2027, sier Lode.
Hun fortsetter;
– Selv forskeren fra MetanHub innrømmer at forskningen ikke kan si så mye om langtidseffekten. Det er absurd å kødde med naturen og kuas fordøyelse for å redde naturen, når det er bruken av fossilt brensel som er den store utfordringen, sier Lode.
– Jeg føler Bondelaget har tatt skylappene på når de bare gjentar at dette er helt trygt. De gaper over altfor mye, altfor fort, sier Lode.
Et høydepunkt på møtet for Lode, var imidlertid at Tine var tydelige på at melkebonden ikke kan bære kostnaden ved dette tiltaket.
Frykter klimaavgift
På møtet advarte Bondelagsleder Bjørn Gimming, om hva som kan skje hvis landbruket ikke selv har hånden på rattet i klimaarbeidet og viser en vilje til å redusere klimagassutslippene.
Les også
– Jeg er mye mer redd for avgift på gjødsel og kjøtt enn for metanhemmere
– Partier som ønsker seg klimaavgifter på norsk mat, kan finne sammen. Vi må ikke gi dem argumenter til å gjøre det, sa Gimming.
Han mener en fordel med metanhemmere er at det er et klimatiltak som bidrar til å oppfylle landbrukets klimaforpliktelser uten å måtte redusere matproduksjonen.
Bjørn Gimming mener motstanden mot metanhemmere gir vann på mølla til de politikerne som ønsker å innføre klimaavgift på matproduksjon.
Foto: Camilla Mellemstrand
Gimming sier tiden fram til neste års jordbruksforhandlinger skal brukes til å finne løsninger på både praktiske og økonomiske spørsmål.
– Dette må det jobbes med gjennom vinteren, slik at partene kan ta beslutninger i vårens jordbruksoppgjør, sier Gimming.
Kan miste kontrakter
Både i brevet fra Jæren og i brevet fra Telemark uttrykker bøndene stor bekymring for hvordan bruken av metanhemmere skal påvirke salget av Tines produkter.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Ingrid Wilberg Arnesen i Tine følger selskapet markedet svært nøye.
– Det er lite som tyder på at bruken av klimavennlige fôrtilsetninger fører til særlig bevegelse blant forbrukerne. Vi ser foreløpig ikke effekt på salgstall, sier Wilberg Arnesen.
Ingrid Wilberg Arnesen frykter Tine kan miste kontrakter hvis de ikke leverer på bærekraftkravene store kunder stiller. Foto: Tine
Foto: Tine
Hun sier Tine stadig møter kunder som har strenge dokumentasjonskrav for bærekraft.
– Innen offentlige anskaffelser stilles det tydelige krav til oss som leverandør. Vi har opplevd å miste kontrakter som følge av at vi ikke har kunnet levere på enkelte bærekraftsparametre.
– Kan du nevne noen konkrete eksempler på kontrakter dere har tapt?
– Vi kan ikke gå i detalj på hvilke kontrakter det gjelder, men det utgjør betydelige tap for oss å tape i konkurransen mot andre aktører. Kort oppsumert er tydelige og operasjonelle bærekraftstiltak vår «ticket to play», sier Wilberg Arnesen.
Hun minner om at mange land rundt oss har kommet mye lenger når det gjelder klimavennlige fôrtilsetninger.
– Dette er land vi konkurrer med import fra. De kan ble mer attraktive som følge av utslippskrav og beregninger, sier kommunikasjonsdirektøren.
MDG-politiker og melkebonde
Eivind Vrålstad er tillitsvalgt for Tine-bøndene i Telemark, ansatt som prosjektleder for klimasmart bonde i Bondelaget og MDG-politiker.
Han har ikke signert brevet fra Telemark til Tine-ledelsen.
Han sier brevet er initiert av privatpersoner og ikke fra Tines produsentlag.
Eivind Vrålstad er ikke bekymret for å gi kyrne sine metanhemmere.
Foto: Privat
– Jeg synes ikke det er noe mer grunn til å være redd for dette enn for mange andre kjemisk produkter vi bruker i landbruket, som sprøytemidler eller ensileringsmidler. Jeg er helt enig med de som mener at tiltak som drenering og kalking og utvikling av biogass er vel så viktige, men her er det ikke snakk om enten eller, men både og, sier Vrålstad.
Han mener klimaarbeidet i stor grad har blitt en pekelek hvor alle mener at noen andre må gjøre tiltak.
– Men klimaarbeidet er en dugnad, hvor ingen er ferdig før alle er ferdig. Ingenting blir løst ved å bare si nei, sier Vrålstad.
Mislykket prosess
Selv om han selv ikke har noe imot å ta i bruk metanhemmere, mener han Tine må ta selvkritikk for prosessen med å informere og forankre dette tiltaket hos bøndene.
– Når en så stor andel bønder er skeptiske, så må vi bare erkjenne at vi ikke har lyktes med den biten.
I likhet med mange andre kolleger opplever han det som frustrerende at det ikke skilles mellom biologiske og fossile utslipp i klimaregnskapet.
– Jeg tror vi må endre mindset. Vi må få fram at klimaendringene ikke skyldes kyrne, men at kyrne likevel kan være en del av løsningen. Man kan si ja til metanhemmere uten å mene at det er kua som er årsaken til klimaendringene, sier Vrålstad.