Med et stort, blått hjerte skriver jeg dette som en engstelig og skuffet supporter. Er vi et sportslag med ambisjoner, eller bare en pipeline for spillersalg? Drømmen om et stort lag i Østfold føles mer fraværende enn noen gang. Eksisterer Sarpsborg 08 kun for å skape kortsiktig profitt?
Som supporter har jeg i mange år gledet meg til hver eneste kamp. I det siste gruer jeg meg mer enn jeg gleder meg. Jeg liker den følelsesmessige berg-og-dalbanen det er å se på fotball, men det er langt mellom toppene nå. Laget er ikke til å kjenne igjen fra kamp til kamp. En sjelden gang kan man fortsatt se spillere som gir alt og tydelig viser at de vil blø for drakta, men det blir sjeldnere og sjeldnere.
Les også
Fem poeng ned til kvalifisering for S08
Lenge før det første målet i dag mot Haugesund kommenterte jeg til faren min at det så ut som spillerne var sinte, lei seg, eller begge deler. Det minner meg om de siste kampene før Geir Bakke pakket sakene sine. Er det noe som skjer i klubben som påvirker spillerne?
Da Eirik Wichne fikk sitt gule kort, endret han ikke ansiktsuttrykk i det hele tatt. For meg så han helt likegyldig ut. Bare minutter senere ble han avblåst for offside – og det var ikke snakk om en hårfin situasjon. Han sto mange meter feilplassert, midt i en fase av spillet der vi presset.
Les også
Rift om Ørjasæter – nederlandsk klubb med bud
Nå er det ikke meningen å henge ut Eirik Wichne. Jeg nevner ham rett og slett fordi han lenge, og fortsatt, er en av mine favoritter på laget.
Etter søndagens kamp sitter jeg igjen med en urolig følelse. Jeg vet ikke om andre kjenner på det samme, men jeg kan best beskrive det som en blanding av stress, sinne og skuffelse. Ikke nødvendigvis fordi vi taper, jeg kan kjenne på dette selv når vi vinner. Det handler om at vi kunne gjort det så mye bedre.
Jeg begynner å bli sliten. Lei. Frustrert over at klubben jeg elsker, styres slik den gjør.
Helt siden den gode tiden i Europa League har jeg spøkefullt kalt klubben for et oppdrettsanlegg. Jeg har forståelse for at en stor del av økonomien i norske klubber kommer fra spillersalg.
– Da Eirik Wichne fikk sitt gule kort, endret han ikke ansiktsuttrykk i det hele tatt. For meg så han helt likegyldig ut, skriver Geir Mathiesen.
Foto: Jan Kåre Ness/NTB
Men: På et tidspunkt må vi kunne gå fra å tenke «salg, salg, salg» til å satse på sportslige resultater. Jeg kunne lagt frem mange regnestykker som viser at sportslig suksess gir mer avkastning i lengden enn å selge spillere for noen titalls millioner – for så å starte på nytt.
Det er ingen hemmelighet at Sarpsborg 08 har tjent godt på spillerlogistikk. Klubben hadde rekordomsetning på cirka 204 millioner kroner i 2024. Likevel gir sportslig utvikling og resultater ofte langt større, langsiktig gevinst.
Som supporter er jeg ikke opptatt av bonusene til sportssjefen eller hvor mye penger klubben har på bok, selv om jeg sikkert kunne skrevet flere sider om det. Jeg er opptatt av at vi vinner. Det gjør vondt å tape mot lag som Haugesund, Sandefjord og FFK, som holder 3.-divisjonsnivå, når vi kunne bygget et lag som hele Europa ville lagt merke til.
Les også
Uaktuelt å selge Job: – Vi kan ikke svekke oss selv nå
På kort sikt mener jeg vi bør sparke trenerteamet, spesielt hovedtreneren. At vi ansetter trenere som ikke er ønsket andre steder, er én ting. At klubben offentlig sier «dette er mannen vi vil ha» etter at han fikk sparken i sin forrige klubb, er greit nok – det er viktig å være politisk korrekt. Men når treneren ikke viser tegn til handlekraft, spillestil eller en tydelig plan, da er det på tide å stille krav.
På kort sikt mener Geir Mathiesen at Sarpsborg 08 bør sparke trenerteamet, spesielt hovedtrener Christian Michelsen.
Foto: Trond R. Teigen/NTB
Gang på gang leverer vi svake kamper, og gang på gang gjøres det ingenting. Trenerne sitter apatiske på benken og stirrer ut på gressmatta. De klager på dommeravgjørelser et par ganger i løpet av kampen, men å dirigere spillet eller bruke de byttene vi har, er fraværende.
På lang sikt må klubben endre noe fundamentalt. Jeg skulle ønske vi kunne endre klubbens ansikt utad, fra springbrett til toppklubb. Så lenge vi profilerer oss som et sted spillere kommer for å bli sendt videre til Europa, er det ikke rart at de beste forventer å bli solgt straks et bud kommer.
Jeg tror også denne kulturen er demotiverende for de lojale spillerne vi faktisk klarer å beholde. De ser lagkamerater komme og gå raskere enn folk bytter undertøy. Kanskje det var nettopp det vi så i dagens kamp.
Når det gjelder trenere, kan jeg bare spekulere. Men jeg er ganske sikker på at en seriøs trener ønsker å jobbe i en klubb med ambisjoner. Hvis treneren bygger opp et lag sammen med klubben, og så mister nøkkelspillerne gang på gang idet resultatene begynner å komme, vil vi aldri få langsiktig suksess.
Da blir vi sittende igjen med trenere som Christian Michelsen, som – etter det jeg kan se – ikke har ambisjoner, men som er glad for å ha en jobb etter fadesen i Kristiansund. Kanskje det er akkurat det ledelsen ønsker: en som ikke bryr seg om at gode spillere forsvinner, men som bare driver «oppdrettsanlegget».
Min følelse er at det ikke spiller noen rolle hvordan det går sportslig, så lenge pengene renner inn. Jeg husker en kommentar om at det ikke er så farlig om vi rykker ned, så lenge vi spiller den fotballen vi vil og har inntektene våre.
Men hva er da egentlig hensikten med laget? Er ikke laget for oss supportere? Er det kun pengene som rår? For meg spiller det en enorm rolle om vi rykker ned. Ja, jeg vil ha underholdende øyeblikk, og jeg tåler å bli sint over dårlige prestasjoner innimellom. Men rosinen i pølsa er å kunne juble over store øyeblikk – og erte kompisen fra nabobyen.
Jeg er ingen ekspert. Men jeg er sikker på at Europa-spill, cupseier og 1.-plass på tabellen gir mer inntekt enn små spillersalg – selv om det stadig skrytes av nye rekorder. Vi klarer kanskje ikke alt, men bør ikke sportslige resultater være førsteprioritet i en sportsklubb?
Det er ikke min hensikt å male alt svart. Det er fantastisk at vi har god økonomi, gode kontakter og er flinke til å finne talenter.
Jeg vil nok fortsette å håpe. Fortsette å heie. Fortsette å drømme. Klubben har et enormt potensial, men det blir ikke utnyttet. Om det kun er profitt som teller, tror jeg fortsatt at sportslig suksess er den sikreste veien til inntekter i lengden.