Mandag denne uken reiste Sp-lederen til Lærdal for å protestere mot nye kuttplaner, melder NRK. Men før han tok fatt på turneen var Vedum innom Politisk kvarter for å fortelle om sitt offensive plan for å samle et flertall for å skrote helseforetaksmodellen.
Og det flertallet kan han få, sammen med Frp og Rødt, blant annet. Det vil bli et salig røre hvis det skjer. Men det er mulig.
Disse partiene er kanskje enige om at helseforetaksmodellen er dum. De er ikke enige om hva den bør erstattes med.
Vedum famler desperat etter fotfeste. Han trodde at han satt tryggere i sitt parti enn han gjør. Flertallet av Senterpartiets folkevalgte i kommunene i Norge, mener at sjefen bør trekke seg. Dårlige meningsmålinger er en ting. Det er noe helt annet å tape et valg, og posisjoner, så det griner etter.
Trygve, den tidligere magnetiske lederen for distriktsopprøret, har mistet tiltrekningskraften.
Han klarte ikke engang å få «Nei til EU!» til å skinne – og det må smerte helt innerst i Sp-sjela.
Men man kan alltid lene seg på organisering av sykehusene for å finne gode “sentrum mot periferi”-saker. Derfor vil Vedum kjempe for at norske sykehus skal komme under tydelig folkevalgt kontroll.
Sp vil at staten og statsråden skal ha det direkte ansvaret for sykehusene.
Slik vil han få bukt med sentraliseringssyken i helsevesenet.
– Vi mener at helseforetakene er blitt for topptunge og direktør-styrte, og vi vil ha sterkere folkevalgt kontroll over sykehusene. For første gang siden 2001 kan det være flertall for noe helt annet. Så hvis Rødt, SV, Frp og Senterpartiet går sammen, og det viser seg at KrF og MDG er enige, så er det faktisk flertall for å avvikle helseforetakene.
Sentraliseringen skal Vedum i tillegg få slutt på med å kaste penger etter sykehus og fødestuer rundtomkring.
Problemet er at Vedum kaster penger på et problem som ikke kan løses med penger. Det vet han godt. Han var sjef i finansdepartementet da det ble sendt ut et oppdrag om funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord.
Han har en klekkelig del av ansvaret for kaoset som oppstod.
Og han slår inn åpne dører når det gjelder helseforetaksmodellen.
For å ta det første først: Norges spesialisthelsetjeneste står overfor en fundamental bemanningskrise. Den truer hele systemets bærekraft. Det finnes ikke folk til å dekke våre helsebehov i fremtiden.
Lettere omskrevet: Man kan ikke spise penger!
Framskrivninger viser et behov for arbeidskraft som er umulig å innfri uten at det går på bekostning av alle andre behov for arbeidskraft i alle andre områder av samfunnet.
Den tøffe sannheten er: Sentralisering må finne sted. Hvor og hvordan – det kan man selv nå behandle politisk. Det er hjemmel for det i helseforetaksloven.
Men det er ikke politisk vilje til å stå opp for tøffe valg i helsevesenet. Det er fakkeltogene som vinner i helsepolitikken. Alle er opptatt av helsevesen. Derfor blir folk redde når omorganisering foreslås. Det er forståelig.
Men ikke grunn nok til å frata politikere ansvaret for fremtiden.
Vi tror at vi har penger, folk og fagmiljøer til å ha et PCI-lab på hvert et nes, en godt utstyrt fødestue på hver ei øy. Det har vi ikke.
Det vil være uansvarlig å ikke sentralisere en god del helsetilbud i dette landet. Men det er politisk kryptonitt.
Og så lenge det finnes sykehusfakler, vil Senterpartiet finnes.
Det tar oss vi til mitt andre poeng: Vedum slår inn åpne dører fordi det allerede i dag er en prosess i gang for å reformere helseforetaksmodellen. Det er ikke akkurat brennhett og sexy, men det er i gang.
Regjeringen har nedsatt et utvalg for en helsereform. Så kan man si at Ap ikke elsker noe mer enn et godt utvalg som kan dra saker ut i det uendelige.
Men i dette tilfellet må man kanskje utstå det for å få en god, kunnskapsbasert start på reformarbeidet. Utvalget skal levere sine anbefalinger i 2026.
Det er mye som kan endres med helseforetaksmodellen. Og noe har allerede blitt justert.
Men en ting er sikkert: Å gjøre oppgavefordeling i norske sykehus til en kasteball mellom panikkslagne politikere i Stortingssalen, er en særdeles dårlig idé.
De har tendens til å kaste bensin på faklene, heller enn å slokke dem.