ekspert: – Burde takke Putin

Hybridangrep

Statsledere mener Russland har erklært hybridkrig. Men en av verdens ledende eksperter mener angrepene kan hjelpe Vesten.

FLERE TERRITORIEKRENKELSER: Russland har ved en rekke anledninger krenket Nato-lands luftrom de siste ukene, både med droner og jagerfly. Bildet viser en russisk MIG-31 over Estland 19. september, og er offentliggjort av Sveriges forsvar. Foto: Försvarsmakten via NTB

Kort fortalt

• Russland-ekspert Mark Galeotti mener russiske hybridangrep også kan innebære fordeler for Vesten.
• Russiske krenkelser i Nato-luftrom tester alliansens respons og kan avskrekke Ukraina-støtte.
• Økte droneobservasjoner over Nato-land har ført til planer om bedre luftvern.
• Galeotti foreslår å latterliggjøre hendelsene for å unngå å gi Putin den politiske effekten han ønsker.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Hvis russerne hadde vært fornuftige, ville de ha holdt igjen på de fleste av disse angrepene, med mindre de hadde en helt spesifikk operativ grunn, sier forsvars- og sikkerhetsekspert Mark Galeotti i en episode av sin podkast In Moscow’s Shadows som ble publisert søndag.

Den britiske statsviteren regnes som en av de fremste Russland-ekspertene i verden. 

– De har, ved å utgjøre en svært synlig, men operativt sett liten trussel mot Vesten, bare sørget for å fremskynde og skjerpe vår respons, mener han.

Vil teste Nato

Nyhetsbildet har den siste tida vært dominert av meldinger om alt fra jagerfly i Nato-luftrom til droneobservasjoner over lufthavner.

– Det observeres ulike droner ved flyplasser og baser. De er neppe alle russiske, men det virker lite sannsynlig at ingen av dem er det, påpeker Galeotti i podkasten.

DRONER: Statsminister Jonas Gahr Støre om dronehendelsene i Norge og Danmark. Reporter: Vegard Kvaale

 Russiske krenkelser i Nato-luftrom har noen tydelige formål, mener han: Å teste Natos respons, både politisk og militært, og å avskrekke Vesten fra å fortsette Ukraina-støtte. 

Galeotti tror imidlertid ikke hybridangrepene er et tegn på at Russland forsøker å sakte iverksette en reell militærkonfrontasjon med Vesten. Han mener også at disse antatte krenkelsene kan være en fordel for Vesten. Men først – litt bakgrunn:

Tilspissing

Det har den siste tida vært en stor økning både i det eksperter betegner som svært grove grensekrenkelser fra russisk side mot Nato-land, og en stor økning i meldinger om droneobservasjoner over sivil, kritisk infrastruktur i Danmark og Norge. 

Eksperter har omtalt hendelsene som en opptrapping i hybrid krigføring fra Putins side.

Russiske territoriekrenkelser den siste tida

• 13. september 2025 og 29. september 2025

  Russisk drone krenker rumensk luftrom

  Romania sendte opp jagerfly da en drone krenket landets luftrom under et russisk angrep på ukrainsk infrastruktur nær grensa. 29. september oppdages det dronerester på rumensk jord, og landets myndigheter gir forsvaret grønt lys til å skyte ned både droner og jagerfly som krenker landets luftrom.

• 10. september 2025

  19 droner sendes inn over Polen

  Natt til 10. september havnet 19 russiske droner over polsk luftrom. F-16 og F-35-jagerfly ble sendt i lufta for å skyte ned flere av dronene. Selv om dronekrenkelser over russisk lufthavn har skjedd før under Ukraina-krigen, gjør antallet droner og retningen de kom fra hendelsen unik.

• 19. september 2025

  Russiske jagerfly over Estland og polsk oljeplattform

  19. september meldte Estland at tre russiske MiG‑31‑jaktfly hadde krysset inn i estisk luftrom over Vaindloo‑øya i Finskebukta i omtrent 12 minutter. Samme dag ble det rapportert at to russiske jagerfly fløy lavt over en polskeid oljeplattform i Østersjøen.

Russiske territoriekrenkelser av Norge i år

• 25. april 2025

  Jagerfly over Vardø

  25. april fløy et russisk jagerfly av typen SU-24 inn i norsk luftrom over havområdene nordøst for Vardø. Flyet fløy gjennom norsk luftrom i fire minutter.

• 24. juli 2025

  Fly over Øst-Finnmark

  24. juli fløy et russisk fly av typen L410 Turbolet gjennom norsk luftrom over et ubebodd område langs landegrensen i Øst-Finnmark i tre minutter.

• 18. august 2025

  Nytt jagerfly over Vardø

  18. august fløy et russisk jagerfly av typen SU-33 gjennom norsk luftrom over havområdene nordøst for Vardø i ett minutt.

Nyhetsbildet på hjemmebane har vært dominert av meldinger om en rekke droneobservasjoner over dansk og norsk luftrom. 

SKUTT NED: 19 russiske droner krenket polsk luftrom natt til onsdag 10. september. Dagbladet har snakket med noen av naboene som fikk de russiske dronene svært tett på. Reportere: Vegard Krüger og Marlene Lundberg Holm / Dagbladet

Det er over danske flyplasser gjort en rekke observasjoner av store droner, fra det Danmarks forsvar betegner som en kapabel, statlig aktør.  Danske myndigheter har uttalt at de ikke utelukker russisk innblanding, og eksperter har påpekt at Russland er klart mest nærliggende. 

Samtidig er det også gjort en rekke droneobservasjoner over flyplasser i Norge. 

Droneobservasjoner over Skandinavia

• 23. september 2025

  Flere store droner flyr over Kastrup

  To til tre store droner fløy i flere timer over Kastrup lufthavn i København. Flyplassen var stengt i fire timer etter hendelsen. Danske myndigheter anslår at dronene er sendt opp av en kapabel aktør.

• 23. september 2025

  Droner sett over Gardermoen

  Oslo lufthavn Gardermoen stenges i tre timer etter observasjoner av flere droner. Observasjonene er ikke verifisert.

• 24. september 2025

  Beslag ved Gardermoen

  En mann får en drone beslaglagt for å ha flydd den innenfor flyforbudssonen ved Oslo lufthavn. 

• 25. september 2025

  Droner over flere flyplasser

  Luftrommet over Aalborg lufthavn, samt de mindre flyplassene Esbjerg, Sønderborg og Skydstrup, stenges etter droneobservasjoner. 

• 27. september 2025

  Droneaktivitet ved Ørland

  Forsvaret bekrefter rapporter om droneaktivitet ved forsvarets kampflybase ved Ørland.

• 28. september 2025

  Observasjoner over Troms og Finnmark

  Droner observeres over Troms og Finnmark, og to fly måtte snu i lufta over henholdsvis Brønnøysund og Bardufoss.

• 29. september

  Observasjon over Sleipner

  Ansatte ved oljeplattformen Sleipner melder å ha sett mulige droner. Sør-Vest politidistrikt har iverksatt innledende undersøkelser.

• 26. til 30. september 2025

  Flere stenginger i Danmark

  Dansk politi får hundrevis av meldinger om droneobservasjoner. Flere danske lufthavner stenger luftrommene sine kortvarig etter meldinger om observasjoner. Droner observeres også over flere danske militære anlegg.

Det er viktig å understreke at disse i motsetning til dronene som er skutt ned over Polen, ikke er påvist å være sendt fra Russland. 

Flere av observasjonene over Norge og Danmark er også uverifiserte – og det er ikke funnet noen kobling mellom dronene som er observert over Norge, og de over Danmark. 

DRONEANGREP: 19 russiske droner skal ha krenket polsk luftrom, og Polen har utløst Natos artikkel 4. Video: Vegard Krüger / Marlene Lundberg Holm

Vaksineringsmetoden

I podkasten publisert søndag uttaler Mark Galeotti at hybridangrep fra Russland paradoksalt nok kan være til fordel for Vesten. Dronekrenkelser og -meldinger over Danmark og Polen har ført til konkrete planer for antiluftskyts og dronevern over Nato.

Alliansen har av forsvarseksperter blitt kritisert for å ha sendt F-35 og F-16-fly på vingene for å skyte ned droner verdt noen få hundre tusen kroner – en svært dyr respons på et billig angrep.

– Allerede nå ser vi snakk om å fremskynde anskaffelsen av billigere, enklere og mer proporsjonale luftvernsystemer som kan brukes mot slike droner. Snakket om en «dronekrig» tiltar, påpeker han.

– Så det merkelige er at vi på en måte burde takke Putin. Dette er vaksinasjonsmetoden: vi får en liten dose av noe ubehagelig, som gjør at systemet vårt bygger antistoffer. Dermed er vi bedre forberedt hvis vi en dag får en større dose.

– Performativt

I en tidligere episode av podkasten, publisert 25. september, tok han til orde for å dempe den offentlige panikken rundt slike hendelser.

– Russiske handlinger er ofte performative, nesten barnslige provokasjoner, kalibrert for å irritere, men ikke starte krig. Nato reagerer rolig og proporsjonalt, sier Galeotti i podkasten.

– Men så kommer politikere og kommentatorer som roper at dette viser svakhet, at Putin blir oppmuntret, at Nato er svakt. Dermed får Putin akkurat den politiske effekten han ønsker: noen mister troen på Nato, andre blir redde for eskalering og krever kompromiss med Russland.

Galeotti mener Vesten i stedet bør vurdere å bagatellisere hendelsene – til og med latterliggjøre dem. 

– Eller fremstille dem som Putins midtlivskrise eller infantile maktdemonstrasjoner. For et regime som hater å bli gjort narr av, kan dette være mer avskrekkende enn å fremstille hendelsene som eksistensielle trusler, sier han i podkasten.